Imposex hos purpursnegl langs kysten av Nordsjøen og Skagerrak

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Konsentrasjonene av miljøgiften TBT i purpursnegl er lave langs kysten av Nordsjøen og Skagerrak. Det er også en klar nedgang i kjønnsforstyrrelse som skyldes TBT hos denne sneglen. Dette viser at forbudet mot TBT har hatt en positiv effekt.

Fakta om purpursnegl

Purpursnegl (Nucella lapillus) finnes i bølgeeksponerte områder langs store deler av norskekysten. Den et rovdyr som livnærer seg av rur og ulike snegler og muslinger. Purpursnegl blir kjønnsmoden etter 2,5 år, og kan bli opptil 10 år gammel.

Sneglene er mer eller mindre stedbundne, og har ingen stadier i livsløpet der de lever i de frie vannmassene. Dette gjør purpursnegl sårbar. Dersom bestanden på et sted blir redusert, kommer det ikke så lett nye individer til. 

Purpursnegl er meget følsom for miljøgiften TBT, og begynnende tegn på kjønnsforstyrrelse (imposex) kan skje ved svært lave TBT-konsentrasjoner i sjøvannet. Imposex ble første gang påvist i Norge i 1991.

Status og trend for imposex i purpursnegl

Purpursnegl er stort sett lite forurenset av miljøgifter langs kysten, dette gjelder også kysten langs Nordsjøen og Skagerrak.

TBT-konsentrasjonene er lavere, og dermed er det mindre effekter av TBT (imposex) hos snegl i dag enn tidlig på 2000-tallet. Lange tidsserier viser en meget positiv utvikling med signifikante nedadgående trender for både TBT-konsentrasjoner og grad av imposex.

Kartet for TBT-konsentrasjoner i purpursnegl viser trender fra 2006 til 2015. Symbolene som peker nedover indikerer nedadgående trender. Firkantsymbol indikerer at det er for få data over deteksjonsgrensen for å kjøre trendanalyse. Lave TBT-konsentrasjoner illustreres med hvite symboler.

Kartet for imposex i purpursnegl viser trender fra 2007 til 2016. Symbolene som peker nedover indikerer nedadgående trender. Graden av imposex i 2016 var lav (sædlederindeksen VDSI=0), bortsett fra i Karmsundet (VDSI=1,9). Her var VDSI-verdiene over det OSPAR regner som naturlig bakgrunnsnivå (BAC=0,3), men under OSPARs økotoksiske vurderingskriterie (EAC=2). Dette symboliseres med mørkegrått symbol. Ingen effekt (VDSI=0) illustreres med hvite symboler.

TBT_purpursnegl_2015.png Purpursnegl_VDSI.jpg
TBT  i purpursnegl (N. lapillus), 2006-2015 Imposex i purpursnegl (N. lapillus), 2007-2016

 

Årsaker til trendene

TBT har blitt brukt som begroingshindrende tilsetning i skipsmaling siden 1960-årene. Bestander av purpursnegl ble sterkt redusert på grunn av imposex i flere områder langs kysten i 1980-90-årene. I 1990 kom det første forbudet mot TBT. Det gjaldt for skip som var kortere enn 25 meter. I 2003 kom ett nytt forbud mot påføring av TBT-holdig bunnstoff på skip over 25 meter. Fra 2008 ble tilstedeværelse av slike bunnstoffer som ytterlag på skip forbudt.

Resultatene fra overvåkingen av purpursnegl viser at forbudet mot TBT har hatt en positiv effekt. Noen av de tidligere påvirkede sneglepopulasjonene har reetablert seg. Graden av imposex var stort sett på nivå 4 før forbudet i 2003. Det var en klar nedgang i imposex og TBT ved omtrent alle stasjoner mellom 2003 og totalforbudet i 2008. Det har vært lite endring siden 2008.

Hva er konsekvensene?

De nedadgående trendene for imposex og TBT i purpursnegl viser at vi er på rett vei, og at forbudet mot TBT har hatt positiv effekt.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: