Forurensning i torsk i Nordsjøen

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Nordsjøtorsken er generelt lite forurenset av miljøgifter, men er noe mer forurenset enn torsk fra Norskehavet og Barentshavet. Også kysttorsken, som lever nærmere kysten enn nordsjøtorsken, er stort sett lite forurenset. Høye nivåer av dioksiner og dioksinlignende PCB  gjør likevel at Mattilsynet fraråder dem som fisker til eget bruk å spise lever av selvfanget fisk tatt i skjærgården.

Fakta om torsk i Nordsjøen

Torsk (Gadus morhua) er en rovfisk som spiser annen fisk og skalldyr. Vi skiller mellom to typer torsk sør for 62°N:

Kysttorsken sør for 62°N finnes fra tarebeltet og ned mot 500 meters dyp. Den gyter langt inne i fjordene eller i bassenger langs kysten og vokser opp i strandsonen ved 0-20 m dyp. Kysttorsken blir tidligere kjønnsmoden, vokser hurtigere og vandrer i mindre grad enn torsken i Barentshavet.

Nordsjøtorsken er forholdsvis stedbunden, og vi regner med at det finnes flere lokale stammer med gytefelter bl.a. i Den engelske kanal, ved Doggerbanken og langs skotskekysten. Det er imidlertid ingen klare grenser mellom disse stammene, og gyting kan forekomme over hele Nordsjøen. Torsken i Nordsjøen vokser raskere og blir tidligere kjønnsmoden enn torsken i Barentshavet, og den har et kortere livsløp. Nordsjøtorsk blir for det meste tatt i et blandingsfiskeri med trål sammen med hyse, hvitting, sjøkreps, rødspette og tunge.

Status og trend for miljøgifter i torsk

Nivåene av de fettløselige miljøgiftene PCB7, PBDE og dioksiner og dioksinlignende PCB er mye høyere i torskelever enn i torskefilet. Det skyldes at torskefilet har lite fett (under 1 prosent), mens torskelever har mye fett (rundt 50 prosent).

Miljøgifter i kysttorsk

Klassifiseringsgrenser

Miljødirektoratet har laget et sett med klassifiseringsgrenser for å angi hvor forurenset et område er.

Grensene er basert på nivåer av ulike miljøgifter i noen få indikatorarter. Det er fem ulike klasser, fra 1 (ubetydelig – lite forurenset) til 5 (meget sterkt forurenset).

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har målt miljøgifter i kysttorsk fra 1981 til 2016. Kartene under viser kun stasjoner som har blitt undersøkt i 2016 og nivåene som er funnet ved siste måling. Se avsnittet "Mer om overvåkningen" for forklaring av klassifiseringssystemet.

  • Hvite symboler (pil, sirkel eller firkant) betyr at nivået i 2016 var under antatt provisorisk høy referansekonsentrasjon (PROREF, se Miljødirektorat rapport M-856 ).

  • Lyse grå, mørke grå og svarte symboler betyr at konsentrasjonene var henholdsvis 1-2 ganger, 2-10 ganger og mer enn 10 ganger PROREF.

  • Pil som går opp eller ned indikerer oppadgående eller nedadgående trender. Sirklene indikerer at forskerne ikke ser noen trend. Firkanter indikerer at det ikke er nok data til å gjennomføre analyser av trendene (det krever minst fem år).

  • Grønn sirkel rundt symbolene viser at konsentrasjonen ligger under EUs EQS eller Norges miljøkvalitetsstandard, som for denne indikatoren blir begge omtalt som EQS, der den finnes. Rød ring rundt symbolene betyr at konsentrasjonen ligger over standarden.

  • Den ytterste sirkelen markerer nivået i forhold til grenseverdi for mattrygghet, der en slik grense finnes. Denne sirkelen er grønn hvis konsentrasjonen er under grenseverdien for mattrygghet, og rød hvis konsentrasjonen er over denne grensen.

Konsentrasjonene av miljøgifter i torsk er stort sett lave; mindre enn to ganger PROREF. Unntakene gjelder overskridelser på to til ti ganger PROREF; åtte tilfeller for kvikksølv, to tilfeller for både PCB (sum av CB-28, -52, -101, -118, -138, -153 og -180) og PBDE (sum av BDE-28, -47, -99, -100, -153 og -154) og ett tilfelle for DDT (representert med p’p-DDE). 

Konsentrasjoner i 2016 for kvikksølv, PCB og PBDE var over EQS på samtlige stasjoner, mens for DDT og HCB lå konsentrasjonene under EQS på samtlige stasjoner. Det finnes ikke EQS for kadmium og bly i biologisk materiale. Selv om konsentrasjonen av kvikksølv i torskefilet var over EQS, var nivået under grenseverdien for mattrygghet på alle stasjoner. Det finnes ikke grenseverdier for mattrygghet for kadmium, bly, HCB, DDT eller PBDE i torskelever. Nivåene av PCB i lever av kysttorsk var over grenseverdien for mattrygghet på halvparten av stasjonene.

Kartene under viser også trender for miljøgifter i kysttorsk fra 2007 til 2016. I bare fem tilfeller er det økning. Det gjelder kvikksølv på to stasjoner (Tjøme og Lista) og bly på tre stasjoner (Tjøme, Lista og Bømlo).

De fleste kysttorsk-stasjonene ligger inne i fjorder eller nær punktkilder som f.eks. havneområder, slik at resultatene herfra ikke er direkte relevante for forholdene i forvaltningsplanområdet. Tre av stasjonene (Bømlo, Lista og Tjøme) ligger imidlertid nærmere åpent hav. På disse stasjonene ligger nivåene av miljøskadelige stoffer under PROREF, bortsett fra for kvikksølv.

 300torskelever2017_kvikksølv.png  300torskelever2017_kadmium.png
Kvikksølv i torskefilet, 2007-2016 (til 2017 for åpent hav) Kadmium i torskelever, 2007-2016 (til 2017 for åpent hav)
300torskelever2017_bly.png 300torskelever2017_hcb.png
Bly i torskelever, 2007-2016 (til 2017 for åpent hav) HCB i torskelever, 2007-2016
300torskelever2017_ddt.png 300torskelever2017_pcb.png
DDT i torskelever, 2007-2016 PCB i torskelever, 2007-2016
300torskelever2017_pbde.png  
PBDE i torskelever, 2007-2016  
Kilde: Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet. 


Fiskelever akkumulerer generelt mye miljøgifter. Mattilsynet anbefaler derfor barn og kvinner i fruktbar alder å unngå å spise fiskelever. Mattilsynet har også innført en generell advarsel mot å spise lever av selvfanget fisk fra skjærgården. Bakgrunnen er undersøkelser som har vist høye nivåer av dioksiner og dioksinlignende PCB.

I basisundersøkelsen som NIFES (nå Havforskningsinstituttet) gjennomførte i 2010-2011, var nivåene av dioksiner og dioksinlignende PCB og PCB6 i lever av kysttorsk høyere enn grenseverdiene for mattrygghet. Nivåene var klart høyere enn i torsk fanget i åpent hav i Nordsjøen.

Miljøgifter i nordsjøtorsk

Nivåene av miljøgifter i filet av torsk fra åpent hav i Nordsjøen er lave, men noe høyere enn i torsk fra Norskehavet og Barentshavet. Nivåene av kvikksølv, bly og kadmium er alle under grenseverdiene for mattrygghet. Det gjennomsnittlige innholdet av kvikksølv i filet av torsk fra Nordsjøen var noe forhøyet, med inntil to ganger PROREF, men nivået var likevel stort sett lavere enn i kysttorsk.  Innholdet av kvikksølv i torskefilet lå imidlertid over miljøkvalitetsstandarden for kvikksølv satt i vanndirektivet. 

I lever av torsk fra Nordsjøen var nivåene av tungmetallene bly, kvikksølv og kadmium lave og under PROREF. Det er ikke satt EQS eller grenseverdier for mattrygghet for tungmetaller i fiskelever.

Nivåene av organiske miljøgifter i torskelever var høyere i nordsjøtorsk enn i torsk fra Norskehavet og Barentshavet. 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 Gjennomsnittsnivået av summen av dioksiner/furaner og dioksinlignende PCB i lever av nordsjøtorsk er på grensen til eller høyere enn EUs og Norges grenseverdi for mattrygghet på 20 ng TE/kg våtvekt. Summen av seks ikke-dioksinlignende PCB (PCB6) var i gjennomsnitt over grenseverdien for mattrygghet i 2015, men ikke i de tidligere årene og i 2016. Nivået av PCB7 i torskelever var under PROREF for torskelever, men over den nasjonale EQS-verdien satt for å beskytte de mest sårbare delene av økosystemet. 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Gjennomsnittsnivået av PBDE i torsk fra Nordsjøen var lavere i 2016 enn i de tidligere årene. PBDE i lever av torsk fra Nordsjøen var under PROREF for torskelever, men langt over EQS. Det er ikke satt grenseverdier for PBDE som gjelder mattrygghet.

En rekke plantevernmidler ble målt i lever av torsk fra to steder i Nordsjøen  i 2010, og noen av plantevernmidlene ble også målt i 2014. Klordaner, HCB, DDT og toksafen ble funnet i målbare nivåer. Det er ingen grenseverdier for mattrygghet som gjelder for disse stoffene. Nivåene av DDT og HCB var under de respektive EQS-verdier og også under PROREF for torskelever. Vi har foreløpig for få år med målinger av plantevernmidler i lever av nordsjøtorsk til å si noe om trender.

Status og trend for radioaktiv forurensning i torsk

Nivåene av cesium-137 i torsk i Nordsjøen og Skagerrak er i dag under 0,5 Bq/kg våtvekt. Dette er lave nivåer og langt under EUs og Norges grenseverdi for mattrygghet på 600 Bq/kg våtvekt.

Det er også gjort målinger av enkelte andre andre radioaktive stoffer i torsk fra Nordsjøen og Skagerrak, som strontium-90, technetium-99, polonium-210 og plutonium-isotoper. Også nivåene av disse stoffene er lave. 

radioaktivitet_torsk_nordsjøen.png

Årsaker til trendene

Menneskelig aktivitet kan gi utslipp av miljøgifter til naturen. Miljøgiftene kan ha en toksisk effekt på mennesker og på dyrelivet i havet. De kan akkumuleres i næringskjedene, og noen brytes svært sakte ned i miljøet.

Torsk påvirkes av forurensning som har oppstått lokalt eller som føres til Nordsjøen med luft- og havstrømmer. Innholdet av miljøgifter i torsk påvirkes av innholdet av miljøgifter i maten de spiser, som i hovedsak er annen fisk og skalldyr. Innholdet av miljøgifter i torsk vil i sin tur påvirke innholdet i dyr som er høyere oppe i næringskjeden.

Hva er konsekvensene?

Vi er i stor grad på rett vei. De nivåene av miljøgifter som er målt i kysttorsk og nordsjøtorsk er generelt lave, selv om de er høyere enn i torsk fra Norskehavet og Barentshavet.

Nivåene av miljøgifter som er målt i filet er generelt lave. De høyeste nivåene som er målt gjelder kvikksølv. Det gjennomsnittlige innholdet av kvikksølv i filet av både kysttorsk og nordsjøtorsk er høyere enn antatt høyt bakgrunnsnivå (PROREF), og markert høyere enn EQS.

Filet av torsk både fra kysten og åpent hav er likevel stort sett under grenseverdier for mattrygghet og trygt å spise i anbefalte mengder. Noen særlig forurensede havner og fjorder kan likevel ha spesielle advarsler mot å spise torsk.

Nivåene av fettløselige miljøgifter er generelt høyere i torskelever, som er et fettrikt organ, enn i den magre torskefileten. Nivåene av dioksiner, dioksinlignende PCB og ikke-dioksinlignende PCB i lever av både kysttorsk og nordsjøtorsk er noe forhøyet.  Lever av kysttorsk er over grenseverdi for PCB, og Mattilsynet fraråder å spise lever av selvfanget fisk tatt i skjærgården  basert på tidligere funn av dioksiner og dioksinlignende PCB over grenseverdi. Også lever av torsk fra åpent hav i Nordsjøen har nivåer av disse miljøgiftene opp mot og til dels over grenseverdiene, og for barn, gravide og ammende fraråder Mattilsynet å spise fiskelever generelt. Nivåene av HCB og DDT i lever var generelt lave, lavere enn PROREF for de fleste stasjoner og lavere enn EQS på alle stasjoner der de ble målt i 2016.

Nivåene av Cs-137 er langt under grenseverdien for mattrygghet på 600 Bq/kg. Men selv om nivåene av radioaktiv forurensning i torsk er svært lave, bidrar denne type forurensning til en uønsket ekstra dose til befolkningen.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: