Forurensning i nordsjøsild

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Nivåene av miljøgifter og radioaktive stoffer er undersøkt i nordsjøsild. Generelt sett er nivåene lave. Målingene brukes for å vurdere forurensingsnivå og mattrygghet.

Fakta om nordsjøsild

Nordsjøsild er en pelagisk stimfisk som finnes i hele Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat. Det er både høst-, vinter- og vårgytende sild i dette området, men den høstgytende nordsjøsilda dominerer. Silda lever av plankton, og hoppekreps og krill er de viktigste næringsorganismene.

Nordsjøsilda blir kjønnsmoden når den er 2–3 år, men andelen sild som er kjønnsmoden da vil variere fra år til år, avhengig av fødetilgang og vekst. Silda er en nøkkelart i Nordsjøen, og spiller en avgjørende rolle i opprettholdelsen av økosystemet. Den er viktig både fordi den beiter på hoppekreps og som bytte for andre fiskebestander, sjøfugl og sjøpattedyr.

Nordsjøsild er den tredje viktigste fiskeressursen i Nordsjøen etter makrell og kolmule, men fiskes i betydelig mindre mengder enn norsk vårgytende sild i Norskehavet. Tidligere ble sild i hovedsak brukt til mel- og oljeproduksjon, men nå brukes den i stor grad som menneskemat. Miljøgifter i sild er derfor av stor betydning for mattryggheten.

Status for miljøgifter i sildefilet

Målinger av miljøgifter i nordsjøsild

  • Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har utført stikkprøvebasert prøvetaking av nordsjøsild med analyser av miljøgifter siden 1996.
  • Prøver er tatt i 1996, 1999, 2001, 2002, 2004, 2005 og 2006.
  • I perioden 2009-2011 gjennomførte NIFES en stor kartlegging (basisundersøkelse) av en rekke miljøgifter i nordsjøsild med prøver fra alle årstider og i hele utbredelsesområdet til nordsjøsilda.

I perioden 2009-2011 gjennomførte Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) en stor kartlegging (basisundersøkelse) av en rekke miljøgifter i nordsjøsild med prøver fra alle årstider og i hele utbredelsesområdet til nordsjøsilda. Basisundersøkelsen viste at innholdet av kvikksølv, kadmium og bly i filet av nordsjøsild var godt under EU og Norges grenseverdier for mattrygghet, på henholdsvis 0,5, 0,05 og 0,3 mg/kg våtvekt.

De fleste gjennomsnittsnivåene av kvikksølv fra de ulike fangstene var mellom 0,02 og 0,08 mg/kg våtvekt, mens de høyeste var på 0,1 mg/kg våtvekt.

For kadmium var de fleste gjennomsnittsverdiene fra de ulike fangstene mellom 0,005 og 0,01 mg/kg våtvekt, mens de høyeste lå mellom 0,02 og 0,03 mg/kg våtvekt. De sistnevnte fangstene besto av utgytt og spesielt gammel og utmagret sild.

Konsentrasjoner av både kvikksølv og kadmium i nordsjøsild var på samme nivå som i norsk vårgytende sild.

Nivået av bly var svært lavt, og lavere enn bestemmelsesgrensen i de aller fleste prøvene. Nivåene av metaller fra tidligere stikkprøvebasert prøvetaking, samt nye prøver fra 2014, var på samme nivå som i basisundersøkelsen. 

Nivåene av de organiske miljøgiftene var også generelt lave i basisundersøkelsen, og for sild fanget i åpent hav lå de fleste gjennomsnittsverdiene for summen av dioksiner og dioksinliknende PCB fra ulike fangster mellom 1,0 og 2,5 ng TE/kg våtvekt. 

TE (toksiske ekvivalentverdier)

TE er toksiske ekvivalentverdier som benyttes når vi summerer dioksiner og dioksinlignende PCB som har ulik grad av giftighet, men samme virkningsmekanisme. Konsentrasjonen til hvert av stoffene blir multiplisert med sin toksiske ekvivalensfaktor før de summeres. Slik får man et samlet uttrykk for den totale giftvirkningen av stoffene.

Nivåene var dermed godt under EU og Norges grenseverdi for mattrygghet på 6,5 ng TE/kg våtvekt for summen av dioksiner og dioksinlignende PCB og 3,5 ng TE/kg våtvekt for summen av dioksiner og furaner. Resultater fra tidligere års stikkprøver var på omtrent samme nivå. 

Konsentrasjonen av summen av ikke-dioksinlignende PCB (PCB6) i filet av nordsjøsild fra basisundersøkelsen lå også godt under EU og Norges grenseverdi for sum PCB6 på 75 μg/kg våtvekt i sild fanget i åpent hav. De fleste verdiene lå mellom 5 og 14 μg/kg våtvekt, med et spenn fra 1,2 til 48 μg/kg våtvekt. Tidligere stikkprøver var på samme nivå.

For bromerte flammehemmere (sum PBDE7) lå gjennomsnittsverdiene fra ulike fangster i både basisundersøkelsen og tidligere stikkprøver på mellom 0,5 og 3,0 µg/kg våtvekt, med verdier for enkeltfisk fra 0,11 til 9,6 µg/kg våtvekt.

Konsentrasjoner av organiske miljøgifter i nordsjøsild er som i norsk vårgytende sild, eller høyere. Men de er lavere enn i sild fra Østersjøen, som er kjent for høye konsentrasjoner av organiske miljøgifter. 

Et utvalg av prøvene fra basisundersøkelsen ble analysert for PFOS. Nivåene var svært lave. Bare en av fire lokaliteter hadde nivåer like over kvantifiseringsgrensen, og dette gjaldt bare halvparten av de fiskene som ble analysert.

De første prøvene som ble tatt som oppfølging av basisundersøkelsen, med tre års intervaller, er fra 2014. To prøver nord i Nordsjøen av utgytt sild viste lave verdier av kadmium i forhold til de høyeste prøvene fra basisundersøkelsen. Tilsvarende ble det funnet lave verdier av dioksiner og dioksinliknende PCB, i forhold til de høyeste verdiene i basisundersøkelsen, i en prøve av modnende sild lenger sør i Nordsjøen. Nye prøver ble tatt i 2017 og vil bli analysert for de samme stoffene som i 2014.

Årsaker til trendene

Nordsjøsild påvirkes av forurensning som tilføres Nordsjøen med luft- og havstrømmer. Forurensningen havner i silda via sildas byttedyr, som hovedsakelig er dyreplankton.

Hva er konsekvensene?

Nivåene av miljøgifter som er målt i nordsjøsild er generelt lave, likevel er de til tider høyere enn i norsk vårgytende sild. Årsaken er et noe høyere forurensningsnivå i Nordsjøen enn i Norskehavet og Barentshavet.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: