Forurensning i blåskjell i Nordsjøen

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Blåskjell langs kysten fra Østfold til Sogn og Fjordane er stort sett lite forurenset av miljøgifter. I den grad forskerne ser noen trend for de siste 32 årene går den nedover.

Fakta om blåskjell

Blåskjell (Mytilus edulis) sitter fast på hardbunn i fjæra, ned til ca. 10 meters dyp. Blåskjell lever av å filtrere vannet for fine næringspartikler og planteplankton. Arten er utbredt over hele Europa, fra Spania til Arktis. Blåskjell er særkjønnede og formerer seg ved å gyte egg og melke ut i vannet. Ett blåskjell kan gyte 5-10 millioner egg.

Blåskjellets levemåte gjør at det passer godt som indikator på forurensning. Nettopp fordi blåskjell filtrerer vannet, vil blåskjellet speile den belastningen av miljøgifter som har vært i vannmassene på et gitt sted i løpet av blåskjellets levetid.

Status og trender for miljøgifter i blåskjell

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har målt miljøgifter i blåskjell fra 1981 til 2016. Kartene under viser kun stasjoner som har blitt undersøkt i 2016 og hvilke nivåer som er funnet siste.

  • Hvite symboler (pil, sirkel eller firkant) betyr at nivået i 2016 var under antatt provisorisk høy referansekonsentrasjon (PROREF, se Miljødirektorat rapport M-856).

  • Lyse grå, mørke grå og svarte symboler betyr at konsentrasjonene var henholdsvis 1-2 ganger, 2-10 ganger og mer enn 10 ganger PROREF.

  • Grønn sirkel rundt symbolene viser at konsentrasjonen ligger under EUs EQS eller Norges miljøkvalitetsstandard, som for denne indikatoren blir begge omtalt som EQS, der den finnes. Rød ring rundt symbolene betyr at konsentrasjonen ligger over standarden.

Miljøgiftkonsentrasjonene i blåskjell er stort sett lave. Unntaket er DDT og i mindre grad bly, i Sørfjorden.  Her er det funnet forhøyede konsentrasjoner (større enn 10 ganger PROREF) på to eller tre stasjoner. For DDT er årsakene forurensning fra tidligere aktiviteter i Sørfjordområdet.

Konsentrasjonene i 2016 lå over EQS for ni av 31 stasjoner for kvikksølv, for fire av 20 stasjoner for PCB (sum av CB-28, .52, .101, -118, -138, -153 og -180), og for to stasjoner for PBDE (sum av BDE-28, -47, -99, -100, -153 og -154). Men for DDT (representert med p’pDDE) og HCB lå konsentrasjonene under EQS på samtlige stasjoner. Det finns ikke EQS for kadmium og bly i biologisk materiale.

Kartene under viser også trender fra 2007 til 2016. Pilene som går opp eller ned indikerer oppadgående eller nedadgående trender. Sirklene indikerer at forskerne ikke ser noen trend. Firkanter indikerer at forskerne ikke har nok data til å gjennomføre analyser av trendene (det krever minst fem år). Dersom en trend kan spores går den oftest nedover. I bare seks tilfelle er det funnet en økning, og det gjelder kvikksølv på tre stasjoner, kadmium på to stasjoner og bly på en stasjon i indre Oslofjorden.

De fleste blåskjellstasjonene ligger inne i fjorder eller nær punktkilder som f.eks. havneområder, slik at resultatene herfra ikke er direkte relevante for forholdene i forvaltningsplanområdet. Fire av stasjonene (Lista, Bømlo, Risøy og Tjøme) ligger imidlertid nærmere åpent hav. På disse stasjonene ligger nivåene av miljøskadelige stoffer under PROREF. I den grad trender kan spores, er de nedadgående.

Klassifiseringsgrenser

Miljødirektoratet har laget et sett med klassifiseringsgrenser for å angi hvor forurenset et område er.

Grensene er basert på nivåer av ulike miljøgifter i noen få indikatorarter. Det er fem ulike klasser, fra 1 (ubetydelig – lite forurenset) til 5 (meget sterkt forurenset).

 

 300blåskjell_kvikksølv.png 300blåskjell_kadmium.png 
 Kvikksølvi blåskjell, 2007-2016   Kadmium i blåskjell, 2007-2016
 300blåskjell_bly.png  300blåskjell_hcb.png
 Bly i blåskjell, 2007-2016  HCB i blåskjell, 2007-2016
 300blåskjell_DDT.png  300blåskjell_PCB.png
 DDT i blåskjell, 2007-2016  PCB i blåskjell, 2007-2016
 300blåskjell_PBDE.png  
PBDE i blåskjell, 2007-2016  
Kilde: Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Årsaker til status og trender

Menneskelig aktivitet kan gi utslipp av miljøgifter til naturen. Miljøgiftene kan ha en toksisk effekt på mennesker og dyrelivet i havet. De kan akkumulere i næringskjedene og noen brytes svært sakte ned i miljøet.

Hva er konsekvensene?

Overvåkingen viser jevnt over lave konsentrasjoner for de fleste miljøgiftene. Der det er tilstrekkelig datagrunnlag til å si noe om trender, ser vi enten at konsentrasjonene ikke endres, eller at konsentrasjonene i hovedsak avtar.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: