Sei i Nordsjøen

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Gytebestanden av sei i Nordsjøen har gått tilbake siden 2005. Tilveksten i bestanden har vært under gjennomsnittet siden 2006, og ingen nye sterke årsklasser er til stede. 

Fakta om sei  

Sei (Pollachius virens) er utbredt i hele det nordlige Atlanterhavet. I den nordøstre delen av Atlanterhavet finnes seien vest for Irland og Skottland, rundt Færøyene og Island og inn mot Barentshavet. Nordsjøbestanden befinner seg sør for 62°N. 

I Nordsjøen gyter seien i området vest for Shetland til Tampen og Vikingbankene i perioden januar til april. Den gyter på 150 til 200 meters dyp. Larvene transporteres med strømmen til oppvekstområdene ved kysten, der de blir til de er 2-3 år gamle. Størstedelen av yngelen er langs kysten av Vestlandet, men noen ganger kan den dukke opp langs Skagerrakkysten, særlig når årsklassen er sterk. 

Ung sei trekker gjerne ut til grunner ved undersjøiske skjær utenfor kysten for å beite, før de vandrer ut i Nordsjøen.

Status og trend for sei i Nordsjøen 

Gytebestanden har gått noe opp de siste 5 år, og vurderes nå til å være over føre-var nivået som er satt i forvaltningsplanen. Tilveksten i bestanden har derimot vært under langtids-gjennomsnittet siden 2006.

Det er stor usikkerhet rundt vurderingen av tilveksten, og vi har ikke tilstrekkelig overvåking for å skaffe nok grunnlag for å beregne for hvor sterk tilveksten vil bli framover. 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

  

Årsaker til trendene

Seibestanden påvirkes av miljøforhold som sjøtemperatur og storskala klimaendringer, samt tilgang til mat og forekomst av rovfisk og sjøpattedyr som har sei på menyen. Fiskeri er den største menneskelige påvirkningen etter at seien har forlatt oppvekstområdene sine.

Anbefalt fiskerikvote for 2018 er opp til 118 460 tonn for Nordsjøen og Skagerrak, og havområdene vest for Irland og Skottland. 

Hva er konsekvensene? 

I 2016 ble det gjennomført et arbeidsmøte i det internasjonale havforskningsrådet (ICES) for å forbedre vurderingsmetodene for seibestanden i Nordsjøen og Skagerrak. Der ble det besluttet å gjennomføre en rekke forandringer i rådgivingen for seifiskeriet, som nye inputdata, å inkludere flere aldersgrupper i analysemodellene, nye beregningsmetoder og justert alder for gytemodning, blant annet. Dette førte til at vurderingen av bestanden ble forandret fra å være vurdert til å være under føre-var nivået til dagens status som over føre-var nivået. 

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: