Nordsjøsild

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Nordsjøsilda er i god forfatning. De nye årsklassene har vært svake siden 2002, men silda forvaltes slik at det tas hensyn til dette.

Fakta om nordsjøsild

Nordsjøsild (Clupea harengus) er en pelagisk stimfisk som finnes i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat. Det er både høst-, vinter- og vårgytende sild i Nordsjøen, men den høstgytende nordsjøsilda dominerer.

Silda er en nøkkelart i Nordsjøen. Den beiter på hoppekreps og er et viktig byttedyr for annen fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.

Nordsjøsilda begynner å bli kjønnsmoden når den er 2–3 år. Silda gyter på bunnen, og er avhengig av bestemte typer bunn for å gyte. Eggene gytes og befruktes like over bunnen, synker og kleber seg fast i sand, grus, stein, tang og tare.

Larvene klekkes etter 15–20 døgn. De nyklekte larvene stiger opp i de øvre vannlagene hvor de driver med strømmen til oppvekstområder i sørøstlige Nordsjøen og Skagerrak–Kattegat. Her holder de seg til de blir kjønnsmodne og vandrer mot gyteområdene vest i Nordsjøen.

 

Kartet viser deler av utbredelsesområdet for Nordsjøsilda. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere.

Status og trend for nordsjøsilda

Gytebestanden ligger nå litt over 2005-nivået på 2,1 millioner tonn. I 2016 ble gytebestanden estimert til 2,2 millioner tonn. Dette er høyt over føre-var nivået på 1,0 million tonn.

Totalbestanden er også noe over 2005-nivået. I 2016 var den 4,1 millioner tonn, mens den var 3,8 millioner tonn i 2005.

Den siste sterke årsklassen av nordsjøsild er fra 2013. Årsklassene har vært relativt svake siden 2002. Årsklassene 2002–2007 er beregnet å være blant de svakeste siden slutten av 1970-årene, og 2008–2012 og 2014-2016 er beregnet til å være under gjennomsnittet. 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Årsaker til trendene

Årsklassene de siste 15 årene er de svakeste som noen gang observert, noe som skyldes redusert overlevelse under larvestadiet. Årsaken til dette er ennå ikke funnet. Gyte- og oppvekstområder er følsomme og sårbare overfor menneskeskapt påvirkning. Uttak av grus eller andre forstyrrelser i umiddelbar nærhet vil kunne påvirke gytingen negativt og redusere omfanget av vellykket gyting.

Tilrådd fiskerikvote for Nordsjøen i 2018 er opptil 491 355 tonn (i henhold til forvaltningsplanen). Dette er en økning på 7 prosent sammenlignet med rådet for 2017.

Kvoten for 2018 ble satt noe høyere enn rådet, til 600 588 tonn, i henhold til FMSY. Av dette har Norge en andel på 29 prosent. I 2016 tok Norge 27 prosent av fangstene. Andre land med høye fangster er Danmark, Nederland, Tyskland, Skottland og Frankrike.

Hva er konsekvensene?

Bortsett fra 2013 årsklassen, har bestandens årsklasser vært svake siden 2002. Nordsjøsilda forvaltes imidlertid slik at det tas hensyn til dette, og bestanden er i 2017 i god forfatning.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: