Hyse i Nordsjøen

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Gytebestanden av hyse i Nordsjøen er over føre-var nivå. Fiskedødeligheten avtar, men tilveksten til bestanden er svak. Hysa er avhengig av nye sterke årsklasser med noen års mellomrom. Det siste store årskullet kom i 1999.

Fakta om hyse

Hyse (Melanogrammus aeglefinus) er utbredt på begge sider av det nordlige Atlanterhavet. Den finnes i hele nordlige og sentrale Nordsjøen opp til 62o N, med en antatt tilknytning også til bestanden vest for Skottland. Ungfisken holder til i kystfarvann og langs Norskerenna ned til 200 meter, i både Nordsjøen og Skagerrak. Voksen fisk finnes hovedsakelig i farvannet rundt Shetland og nord i Nordsjøen ut mot kanten av kontinentalsokkelen.

Hysa er en typisk bunnfisk og spiser hovedsakelig bunndyr som børstemark, muslinger og slangestjerner, men tobis og sildeegg står også på menyen. Den er et viktig byttedyr, blant annet for sei og annen torskefisk.

Nordsjøhysa blir stort sett kjønnsmoden når den er to til tre år gammel, og kan leve til den er rundt 15 år gammel.

Kartet viser deler av utbredelsesområdet til nordsjøhysa. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere.

 

Status og trend for hyse i Nordsjøen 

Gytebestanden av hyse har vært relativt stabil de siste årene, og er over føre-var målet som er satt i forvaltningsplanen. For tiden er tilveksten til bestanden lav, men hos hysa er det typisk at det er store variasjoner i tilveksten. Sporadisk er det sterke årskull. De siste store årskullene kom i 1999. Fiskedødeligheten har gått ned siden midten av 1990-årene. 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

Årsaker til trendene 

Vanntemperaturen ser ut til å ha betydning for veksten hos hysa. Med varmere vann går hysa gjennom de tidlige livsstadiene raskere, men samtidig oppnår den mindre maksimal lengde, muligens på grunn av tidligere kjønnsmodning. Det er tegn som tyder på at voksenfiskbestanden har liten betydning for hvor vellykket tilveksten i bestanden er. Forholdene i miljøet ser ut til å ha størst betydning.  

Fiskeri er den største menneskelige påvirkningen. Samarbeid mellom Norge og EU om forvaltning av nordsjøhysa har gitt lavere fiskedødelighet og stabilisert fangstene. Utkast av hyse har variert mye, men ser ut til å ha avtatt de senere årene. De laveste tallene er fra 2012 og 2013. De lave tallene kan også skyldes den lave tilveksten i bestanden disse årene.

Med innføring av overvåking av bunntrål med kamera, som en del av prosjektet for "full dokumentasjon av fiskeriene", ser det ut til at det er et økt trykk på hysefisket for å unngå å overfiske torskekvotene.

Hysefangsten i Skottland i 2013 lå på 84 prosent av de tildelte kvotene. Det er mer enn det som var vanlig tidligere, når det var en underutnyttelse av ressursen. Dette støtter antakelsen om at restriktive kvoter fører til mer målrettet fiske på art. 

Hva er konsekvensene? 

Samarbeidet mellom Norge og EU har gitt lavere fiskedødelighet og har stabilisert fangstene. Utkast av hyse har variert mye, men ser ut til å ha avtatt de senere årene. De laveste tallene er fra 2012 og 2013. De lave tallene kan også skyldes lav tilvekst til bestanden disse to årene. Innføringen av et fulldokumentert fiskeri ser ut til å ha ført til forbedret innrapportering av fangstdata fra hysefisket. 

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: