Filter
Laster...
Havområde Barentshavet
Tema Sjøfugl og sjøpattedyr
Type indikator Tilstand
Om indikatoren

Denne indikatoren fokuserer på de vanligste hvalartene i Barentshavet som er vågehval, knølhval, finnhval og kvitnos. Indikatoren er under utarbeidelse og er hovedsakelig basert på en dataserie som startet opp i 2003. Da startet de norsk-russiske økosystemtoktene i Barentshavet som gjennomføres av de norske (www.imr.no) og russiske (www.pinro.ru) havforskningsinstituttene på sensommeren, i august og september. 

I 2009 var det mangelfull datadekning, slik at vi per i dag bare har ti år (2003-2013) med innsamlede data. Dataene som samles inn gir grunnlag for at vi kan utarbeide en såkalt "forventet fordeling av hval i august-september". Hvert år vil dermed fordelingen kunne sammenlignes med den forventede. Eventuelle avvik beskrives og settes i sammenheng med mulige årsaker. Årsaker kan være for eksempel klimaendringer, innsig av varmekjære arter til Barentshavet og/eller endringer i størrelsen på byttedyrbestandene og hvor byttedyrene oppholder seg.

Dataene som samles inn gir god oversikt over hvilke hvalarter som finnes i Barentshavet på sensommeren, og hvor de oppholder seg. Årlig observeres rundt tjue arter. Vi får mest informasjon om de vanligste artene vågehval, finnhval, knølhval og kvitnos. Men også sjeldnere arter, som blåhval, seihval og grønlandshval blir observert.

Siden indikatoren vil gjenspeile samhandlingen mellom hval og byttedyr, vil den også gi informasjon om hvilke byttedyrbestander som påvirkes av hval. Selv om hvalenes diett kan inneholde mange ulike typer byttedyr, er det nok kolmule, sild, lodde, polartorsk og krill som er de viktigste i Barentshavet.

Mens fordelingen av hval de senere årene har blitt sammenlignet med et gjennomsnitt for perioden 2003-2007, bør vi fra og med neste år sammenligne den observerte fordelingen med et gjennomsnitt for 2003-2014.

Mål for havområde
Nasjonalt miljømål
Geografisk dekning Barentshavet
Kvalitet og usikkerhet

Indikatoren skal etter planen vurderes når data fra ti år er samlet inn og gjort tilgjengelig. Vi har nå data fra 2003- 2013 (men ingen data fra 2009). Fordi det tar tid fra dataene samles inn til de er kvalitetssikret og tilgjengelig for analyser har denne vurderingen i skrivende stund ikke blitt gjennomført. Status er derfor at indikatoren er under utvikling, og skal vurderes i løpet av 2014 basert på data fra perioden 2003-2013.

Vi forventer at datagrunnlaget som samles inn vil gi oss kunnskap om årsaker til variasjoner i fordeling og sammensetning av sjøpattedyrsamfunn. Det må også utvikles metodikk for å analysere og beskrive denne variasjonen. Dette forutsetter at vi får tilstrekkelig med data fra områdene med høy tetthet av hval i årene som kommer.

De dataene som er samlet inn så langt dekker perioder med mye og lite lodde, samt en periode med rekordstor utbredelse av torsk. Indikatoren gir oss derfor svært gode muligheter til å vurdere hvordan hvalene responderer både på endringer i tilgang på byttedyr og på konkurrenter.

Referansenivå

Det vil i løpet av 2014 vurderes om det skal estimeres et gjennomsnitlig referansenivå for hvalenes fordeling basert på data fra de siste ti årene (2003-2013, vi har ingen data for 2009) og historiske data. I løpet av 2014 vil vi også analysere årsakene til den nordlige forflytningen vi nå mener vi ser blant hvalene, og bruke denne informasjonen til å grunngi vår vurdering av hvilken periode som bør brukes som referansenivå.

Tiltaksgrense

Ingen.

Status – sist oppdatert
Oppdatering Årlig Må avklares med ansvarlig etat
Ansvarlig etat Havforskningsinstituttet
Forfattere

Mette Skern-Mauritzen,  mette.skern-mauritzen@imr.no

Sekretariatet: Anne Kristine Frie anne.kirstine@imr.no

Kontaktinformasjon Miljøstatusredaksjonen

miljostatus@miljodir.no

Datasett

Økosystemtoktene har blitt gjennomført i august/september siden 2003. Dataene gir god oversikt over hvilke sjøpattedyrarter som finnes i økosystemet, og hvor de oppholder seg i høstmånedene. Årlig observeres rundt 20 arter. Vi får mest informasjon om de tallrike artene, som vågehval, finnhval, knølhval og kvitnos.

Datagrunnlaget rapporteres også til