Polarlomvi i Barentshavet

Polarlomvi er en fiskespisende sjøfugl som har arktisk utbredelse i Nord-Atlanteren. Den hekker på Hjelmsøya og Hornøya i Finnmark og på Svalbard. Arten beiter langt til havs på andre tider av året. Arten er nå nesten forsvunnet fra Hjelmsøya, mens den har gått tilbake i Svalbardkoloniene. Årsakene til dette er ukjente, men klimarelaterte endringer i tilgang på næring kan ha spilt en rolle.

Polarlomvi og lomvi på Bjørnøya. Foto: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt

Fakta om polarlomvi 

Polarlomvi (Uria lomvia) er en sirkumpolar alkefugl med en mer nordlig utbredelse enn lomvi. Den er noe mindre enn lomvien og mangler lomviens mørke tegninger på kroppssidene. Det beste kjennetegnet er et kortere og kraftigere nebb.

Overvåking viser at polarlomvien nærmest kan regnes som utdødd på Hjelmsøy, men ellers er status for hekkebestanden langs den norske fastlandskysten usikker. På Svalbard og Bjørnøya hekker ca. 615 000 par.

Polarlomvi spiser i all hovedsak småfisk, men kan også ta krepsdyr, bløtdyr og børsteormer. Den hekker på smale hyller i tette kolonier som kan variere i størrelse. Koloniene ligger vanligvis i bratte klippevegger ved sjøen eller like ved sjøen. Den legger ett egg i mai - juni og rugetiden er ca. 32 døgn.

Arten er klassifisert som sterkt truet på fastlandet og nær truet på Svalbard Norsk rødliste for arter 2015.

Status og trend på Hjelmsøy

Hekkebestand

En hekkebestand er definert som den delen av bestanden som hekker hvert år.

Hekkebestanden på Hjelmsøy varierer mye fra år til år, men har gått tilbake med over 99 prosent siden 1984. Det er sannsynligvis kun et tidsspørsmål før den forsvinner for godt som hekkefugl på Hjelmsøya. Det må imidlertid presiseres at lokaliteten er i randsonen for polarlomviens utbredelse.

Status og trend på Svalbard og Bjørnøya 

Miljøovervåking

Miljøovervåking er en systematisk innsamling av data ved hjelp av etterprøvbare metoder, som baserer seg på hypoteser om sammenhengen mellom årsak-virkning. Overvåkingen omfatter både påvirkning, effekter og miljøtilstand. Målet er å dokumentere miljøtilstanden og utviklingen av denne.

Resultatene fra miljøovervåkingen på Svalbard viser relativt store årlige variasjoner i hekkebestandene, men trenden over tid viser en tilbakegang i bestandene. I 2016 var hekkebestandene mellom 25 og 65 prosent lavere enn i 1988, da overvåkingen startet. Langtidstrenden (1988-2016) er signifikant for alle koloniene. 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

Utvikling i hekkebestanden av polarlomvi langs norskekysten

Område

Tidsperiode

Antall år med data

Antall prøvefelt

Endring pr år (%)

Trend

Signifikansnivå

Hjelmsøy

1984-2016

33

3

-15,5

-

***

 

2006-2016

11

 

-1,3

-

**

Bjørnøya

1987-2016

25

10

-2,1

-

***

 

2006-2016

11

 

-3,1

-

**

Diabasodden, Svalbard

1988-2016

19

11

-1,9

-

**

 

2006-2016

 

 

-3,5

-

**

Alkhornet, Svalbard

1988-2016

21

3

-3,6

-

**

 

2006-2016

6

 

-3,1

-

**

Fuglehuken, Svalbard

1988-2016

24

10

-4,3

-

***

 

2006-2016

11

 

-6,1

-

***

Ossian Sars, Svalbard

1988-2016

27

4

-2,6

-

**

 

2006-2016

11

 

-3,4

-

**

I tabellen er tidsperiode for tellingene angitt, antall år med tellinger i perioden, antall prøvefelt innenfor kolonien, bestandsendring pr. år (%), trend (+/0/-) og signifikansnivå for den estimerte trenden beregnet vha. Monte Carlo-simuleringer. *** = p < 0,01, ** = p < 0,05, * = p < 0,1, n.s. = ikke signifikant. For områder med tilstrekkelige datamengder er også trenden for de siste 10 årene (2004-2013) vist. Kilde: NINA/S.-H. Lorentsen.

Årsaker til trendene

Polarlomvibestandene kan påvirkes både av tilgang til mat, fiskerier, forurensning, bifangst, forekomst av rovfugler og forstyrrelser fra mennesker. Årsaken til nedgangen i polarlomvibestanden på Svalbard er ikke kjent. På Grønland, der den overvintrer, blir det jaktet på polarlomvi. Jakttrykket har imidlertid avtatt siden 2001.

Mindre tilgang til mat er også en viktig faktor, noe som kan være relatert til overfiske og/eller klimaoppvarming. Andre relevante årsaker kan være bifangst av polarlomvier i fiskeredskap og/eller oljeforurensning.

Polarlomvier som hekker på åpne klippehyller er svært utsatt for angrep fra predatorer, spesielt havørn. Når ørnene styrter ned langs fjellhyllene flykter voksenfuglene og drar ofte med seg egg eller unger. Med slike angrep gjentatte ganger vil hekkehyllene fort tømmes for fugl. 1

Hva er konsekvensene?

Polarlomvien kan nærmest regnes som utdødd på Hjelmsøy. På Svalbard er det observert en negativ utvikling i bestanden siden slutten av 1980-tallet i alle koloniene som overvåkes. 
Konsekvensene for de andre delene av økosystemene er uklare.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: