Lunde i Barentshavet

Hekkebestanden av Lunde har gått tilbake i Lofoten/Vesterålen de siste årene, mens den har holdt seg stabil eller økt på Hornøya i Finnmark. For å lykkes med hekkingen må lunden ha god tilgang på energirik fisk til ungene, spesielt lodde og sild. Den mislykkes ofte i år der disse fiskene uteblir.

Lunde. Foto: Svein-Håkon Lorentsen, Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Fakta om lunde

Lunde (Fratercula arctica), eller sjøpapegøye som den også kalles, er en alkefugl som hekker på begge sider av det nordlige Atlanterhavet. I Norge finnes den fra Rogaland til Finnmark, men også på Svalbard. De fleste hekker i hull i bakken på gresskledde øyer ytterst på kysten.

Langs den norske fastlandskysten hekket det i 2014 ca. 1,5 millioner par, noe som representerer 25-30 prosent av verdensbestanden. På Svalbard hekker ca. 10 000 par. Lunden ankommer kolonien i mars og legger sitt ene egg i slutten av april (Sør-Norge) eller i midten av mai (Nord-Norge). Kosten består av småfisk som sild, lodde og tobis (sil), men den kan også ta børsteormer og krepsdyr.

Arten er klassifisert som sårbar på Norsk rødliste for arter 2015.

Kartet viser observasjoner av lunde sommer og vinter. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere.

Status og trend for lunde ulike steder

Hernyken (Røst)

Hekkebestand

En hekkebestand er definert som den delen av bestanden som hekker hvert år.

På Hernyken, som antas å være representativ for hele Røstgruppen, gikk hekkebestanden kraftig tilbake fra 1979 til 1988. Etter en kortvarig oppgang i 1989-1990 gikk den ytterligere tilbake, og den totale hekkebestanden har gått tilbake med 75 prosent siden 1980. Reproduksjonen har bare vært god i et fåtall av de siste ti hekkesesongene. Nedgangen i hekkebestanden tilsvarer nå voksendødeligheten i bestanden.

Anda (Vesterålen)

På Anda er det gjennomført arealberegninger for å anslå totalbestanden ut fra tellinger som ble gjort i 1981-83 og i 1988. Sammenholdt med tellinger fra 2005-2015 ser vi at lundebestanden her har hatt en svak, men signifikant, negativ utvikling siden begynnelsen av 1980-tallet. Bestanden har også avtatt de siste ti årene (2005-2016) og er nå ca 70 prosent av bestanden i 1981. 

Gjesvær og Hornøya (Finnmark)

Variasjonen i lundebestanden på Gjesvær er større enn det som er tilfellet for de andre områdene som overvåkes. Langtidstrenden indikerer en stabil bestand. 
Hekkebestanden på Hornøya var i 2016 1,5 ganger større enn i 1980.

Miljøovervåking

Miljøovervåking er en systematisk innsamling av data ved hjelp av etterprøvbare metoder, som baserer seg på hypoteser om sammenhengen mellom årsak-virkning. Overvåkingen omfatter både påvirkning, effekter og miljøtilstand. Målet er å dokumentere miljøtilstanden og utviklingen av denne.

 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

Utvikling i hekkebestanden av lunde langs norskekysten

Område

Tidsperiode

Antall år med data

Antall prøvefelt

Endring pr år (%)

Trend

Signifikansnivå

Hernyken

1979-2016

38

415

-3,2

-

***

 

2006-2016

11

 

-4,6

-

**

Anda

1981-2016

16

 Mange

-0,8

-

***

 

2006-2016

10

 

-2,4

-

**

Hjelmsøy

2009-2016

8

Mange

-2,0

0 (-)

n.s.

Gjesvær

1997-2016

20

150

-0,2

0 (-)

n.s.

 

2006-2016

11

 

3,8

0 (+)

n.s.

Hornøy

1980-2016

34

Mange

1,7

+

***

 

2006-2016

11

 

-1,4

0 (-)

n.s.

I tabellen er tidsperiode for tellingene angitt, antall år med tellinger i perioden, antall prøvefelt innenfor kolonien, bestandsendring pr. år (%), trend (+/0/-) og signifikansnivå for den estimerte trenden beregnet vha. Monte Carlo-simuleringer. *** = p < 0,01, ** = p < 0,05, * = p < 0,1, n.s. = ikke signifikant. For områder med tilstrekkelige datamengder er også trenden de siste 10 årene (2004-2013) vist. Kilde: NINA/S-H. Lorentsen.

Årsaker til trendene

Lundebestanden påvirkes både av tilgang til mat (små fisk) og menneskelige aktiviteter som fiske og forurensning. Tilgang til energirik fisk som tobis og sild til ungene er essensielt for en vellykket hekkesesong. I år med dårlig tilgang på disse observeres ofte hekkesvikt 1.

Lundebestanden på Hernyken på Røst er avhengig av god tilgang til sildelarver som driver forbi for å ha en vellykket hekkesesong 2. Selv om sildebestanden nå er stor, er det ikke gitt at gytesesongene og rekrutteringen av sildelarver er god. Mange av de siste årene har vært svært dårlige, med fullstendig hekkesvikt for lundene på Røst som resultat. Tilbakegangen på Røst er en direkte følge av langvarig reproduksjonssvikt. I koloniene i Finnmark, hvor ungene mates med blant annet lodde, har hekkebestandene vært stabile eller økende. Lundene på Anda har god tilgang på tobis fra en lokal bestand og kan supplere med dette i år med liten tilgang på sild. Bestanden går likevel tilbake.

Både på Røst og Hornøya er det påvist en nedgang i volumet av lagte egg i perioden etter 1980. Denne nedgangen var forårsaket av den mellomårlige variasjonen i forekomsten av lodde og sild, samt klimatiske faktorer som sjøtemperatur og vinterNAO3. En positiv vinterNAO reflekterer vått og fuktig vær, mens en negativ indeks reflekterer en tørr og kald vinter.

Dårlig tilgang på mat i vinterhalvåret, kombinert med perioder med dårlig vær kan føre til massedød av lunde4. Det er også vist at klimatiske faktorer som sjøtemperatur påvirker næringstilgangen for hekkende lunder, like ens tidspunkt for oppblomstring av planteplankton, som er mat for sildelarvene. Tidlig oppblomstring av planteplankton, kombinert med lave sjøtemperaturer i mars, har en negativt effekt på hekkesuksessen hos lunde5

Lundebestanden påvirkes både av tilgang til mat og menneskelige aktiviteter som fiske og forurensning. Tilbakegangen på Røst er en direkte følge av langvaring reproduksjonssvikt som følge av sammenbruddet i den atlantoskandiske sildestammen på 1960-tallet. I andre kolonier (for eksempel Hornøya), hvor ungene mates med blant annet lodde, har hekkebestandene vært stabile eller økende 6.

Hva er konsekvensene?

Redusert tilgang på mat kan ha store konsekvenser for lundebestandene, som beskrevet  over. Konsekvensene for de andre delene av økosystemene er uklare.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: