Lomvi i Barentshavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Lomvi er en fiskespisende sjøfugl med vid utbredelse i Nord-Atlanteren. Hekkebestandene i de fleste norske koloniene har gått kraftig tilbake de seneste tiårene. Tilstanden for den nordnorske bestanden av lomvi er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål før arten forsvinner som hekkefugl i mange fuglefjell langs norskekysten. Årsakene til dette er delvis ukjente, men klimarelaterte endringer i næringstilgang, bifangst og økt predasjon har sannsynligvis spilt en rolle. 

Fakta om lomvi 

Lomvi (Uria aalge) hekker i Norge fra Rogaland til Finnmark. 90 prosent av bestandenholder til i Nord-Norge. Totalt talte hekkebestanden langs den norske fastlandskysten i 2014 omtrent 17 000 par. På Svalbard hekker det ca. 130 000 par.

Miljøovervåking

Miljøovervåking er en systematisk innsamling av data ved hjelp av etterprøvbare metoder, som baserer seg på hypoteser om sammenhengen mellom årsak-virkning. Overvåkingen omfatter både påvirkning, effekter og miljøtilstand. Målet er å dokumentere miljøtilstanden og utviklingen av denne.

Lomvi bygger ikke reir, så egget legges direkte på ei fjellhylle eller på bakken i slutten av mai eller i begynnelsen av juni. Hvis egget går tapt, kan lomvien legge et nytt egg. Lomvi lever av fisk, blant annet lodde og tobis (sil), som den fanger under vann. Arten kan dykke etter byttedyr på mer enn 150 meters dyp. Lomvien overvintrer i vestlige deler av Nord-Atlanteren, fra Barentshavet til Skagerrak.

Arten er klassifisert som kritisk truet på fastlandet og sårbar på Svalbard i Norsk rødliste for arter 2015.

Status og trend for hekkebestander

Hekkebestand

En hekkebestand er definert som den delen av bestanden som hekker hvert år.

I de fleste koloniene er det registrert en dramatisk tilbakegang i hekkebestanden siden begynnelsen av 1980-tallet. Størst har nedgangen vært i de nordnorske koloniene.

Det er liten tvil om at lomvibestanden langs kysten av fastlands-Norge vest for Nordkapp har alvorlige problemer som det er nødvendig å gripe fatt i.

Hekkebestanden på Hjelmsøy og Vedøy

Den mest dramatiske nedgangen har skjedd på Hjelmsøy og Vedøy. På Hjelmsøy, som tidligere var fastlands-Norges største koloni, er hekkebestanden på de åpne klippehyllene redusert med 99 prosent fra 1984 til 2016. Den har ikke vist noen tegn til bedring siden den kollapset på grunn av næringsmangel i 1986/87. Noen steder på Hjelmsøy hekker lomvien imidlertid i skjul inne i urer, og her er situasjonen en annen. På disse stedene er bestanden nå 3 ganger større enn i 1992. Årsaken er sannsynligvis at de hekkende lomviene her er bedre beskyttet mot havørn. 

Siden 1981 har bestanden i de områdene som overvåkes på Vedøy blitt redusert med mer enn 99 prosent. Allerede på 1980-tallet var den redusert med 72 prosent sammenlignet med begynnelsen av 1960-tallet. Variasjonene fra dag til dag i antall lomvi på hyllene har økt i takt med antall havørn, samtidig som hekkesuksessen er minimal. Arten viser klare tegn til framgang på andre øyer i Røst der den hekker i skjul. 

Hekkebestanden på Hornøya

I skarp kontrast til Hjelmsøy og Vedøy har den åpent hekkende lomvibestanden på Hornøya vist en klart positiv trend etter kollapsen i 1987. Hekkebestanden i overvåkingsfeltene er nå 1,5 ganger større enn da overvåkingen startet i 1980. Mange av overvåkingsfeltene er imidlertid nå fulle av lomvi, og den er derfor i ferd med å spre seg utover i nye områder. Den reelle bestandsveksten har sannsynligvis vært større..

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Hekkebestanden på Bjørnøya

Antall hekkende par på Bjørnøya gikk tilbake med anslagsvis 85 prosent fra 1986 til 1987 på grunn av kollaps i loddebestanden i Barentshavet. I de to påfølgende årene var det tilsynelatende en stor bestandsvekst, men denne økningen skyldtes sannsynligvis mest tilbakekomst av voksenfugl som ikke hekket mens forholdene var dårlige.

Etter 1989 har det vært en jevn vekst i hekkebestanden, og i de delene av fuglefjellet der bestanden overvåkes er den fordoblet.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

Utvikling i hekkebestanden av lomvi langs norskekysten

Område

Tidsperiode

Antall år med data

Antall prøvefelt

Endring pr år (%)

Trend

Signifikansnivå

Vedøy

1981-2016

32

3

-17,5

-

***

 

2006-2016

11

 

-8,3

0 (-)

n.s.

Hjelmsøy, individer

1984-2016

33

9

-9,6

-

***

 

2006-2016

11

 

-3,8

0 (-)

n.s.

Hjelmsøy, eggfelt

1992-2016

24

5

4,8

+

**

 

2006-2016

11

 

1,3

0 (+)

n.s.

Hornøy

1980-2014

33

3

3,8

0 (+)

n.s.

 

2004-2014

11

 

9,5

+

***

Bjørnøya

1986-2016

31

23

7,1

+

***

I tabellen er tidsperiode for tellingene angitt, antall år med tellinger i perioden, antall prøvefelt innenfor kolonien, bestandsendring pr. år (%), trend (+/0/-) og signifikansnivå for den estimerte trenden beregnet vha Monte Carlo-simuleringer. *** = p < 0,01, ** = p < 0,05, * = p < 0,1, n.s. = ikke signifikant. For områder med tilstrekkelige datamengder er også trenden de siste 10 årene (2004-2013) vist. Kilde: NINA/S-H. Lorentsen.

Årsaker til trendene

Lomvibestandene kan påvirkes både av tilgang til mat, fiskerier, forurensning, bifangst, forekomst av rovfugler og forstyrrelse fra mennesker. I mange av koloniene ser det ut til at fuglene i første rekke foretrekker de første årsklassene av torskefisk (torsk, sei, hyse), tobis, lodde og sild. Forekomsten av torskefisk i dietten ser ut til å være ganske stabil fra år til år, men forekomsten av tobis kan variere mer. Studier fra Hornøya viser at voksenfuglene gir ungene næringsrik fisk som lodde og tobis, mens de selv spiser torskefisk (f. eks. Bugge et al. 2011).

Lomviene fra mange av de nordlige koloniene tilbringer en periode på høsten (mytetiden, når de skifter fjær) i de østlige delene av Barentshavet. Lomvier som hekker på åpne klippehyller er svært utsatt for angrep fra predatorer, spesielt havørn. Når ørnene styrter ned langs fjellhyllene flykter voksenfuglene og drar ofte med seg egg eller unger. Med slike angrep gjentatte  ganger vil hekkehyllene fort tømmes for fugl (Hipfner et al. 2012). I noen områder, der arten kan hekke i skjul for havørn, er bestandene enten stabile eller økende. Dette gjelder for eksempel på Hjelmsøya.

Bifangst, som drukning i fiskegarn, har muligens vært en medvirkende årsak til bestandsnedgangen i en tidlig fase av hos lomvi (Anker-Nilssen & Barrett 1991, Strann & Wader 1991). Dette har sannsynligvis mindre betydning nå (Christensen-Dalsgaard et al. 2008). Oljeutslipp kan av og til ta livet av store mengder lomvi (f.eks. Anker-Nilssen et al. 1988).

Hva er konsekvensene?

Tilstanden for den nordnorske bestanden av lomvi er svært alvorlig, og det kan være et tidsspørsmål før arten forsvinner som hekkefugl i mange fuglefjell langs norskekysten.

Det bør umiddelbart settes i gang undersøkelser for å avdekke årsakene til de negative bestandstrendene for arten. Dette gjelder spesielt for koloniene på Vedøy og Hjelmsøy.

Den årlige tilbakegangen i de overvåkede hekkebestandene av lomvi har vært langt større de siste 10 årene enn de siste 30 årene sett under ett. Dette mønsteret er observert hos flere sjøfuglarter. Dette er alarmerende og forskningen for å belyse årsakene til dette bør intensiveres.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her:

Referanser

Anker-Nilssen, T. & Barrett, R. T. 1991. Status of seabirds in northern Norway. Brit. Birds 84: 329-341.

Anker-Nilssen, T., Jones, P. & Røstad, O. W. 1988. Age, sex and origins of auks (Alcidae) killed in the Skagerrak oiling incident of January 1981

Bugge, J., Barrett, R. T. & Pedersen, T. 2011. optimal foraging in chick-raising Common Guillemots (Uria aalge). J. Ornithol. 152: 253-259.

Christensen-Dalsgaard, S., Fangel, K., Dervo, B. K. & Anker-Nilssen, T. 2008. Bifangst av sjøfugl i norske fiskerier - eksisterende kunnskap og forslag til kartleggingsprosjekt. NINA Rapport 382. 62s.

Hipfner, J. M., Blight, L. K., Lowe, R. W., Wilhelm, S. I., Robertson, G. J., Barrett, R. T., Anker-Nilssen, T. & Good, T. P. 2012. Unintended consequences: How the recovery of the sea eagle Haliaeetus spp. Populations in the northern hemisphere is affecting seabirds. Mar. Ornithol. 40: 39-52.

Strann, K.-B. & Vader, W. 1991. Auk mortality in fishing nets in north Norway. Seabird 13: 22-29.

Walsh, P.M., Halley, D.J., Harris, M.P., del Nevo, A., Sim, I.M.W., & Tasker, M.L. 1995. Seabird monitoring handbook for Britain and Ireland. Published by JNCC / RSPB / ITE / Seabird Group, Peterborough.