Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Planteplankton er næringsgrunnlag for dyreplankton, larver og yngel i havet. Tidspunkt for våroppblomstring påvirker dermed hele den marine næringskjeden.

Fakta om våroppblomstring av planteplankton

Planteplankton er frittsvevende mikroskopiske plantealger og er hovedprimærprodusentene i havet. De danner dermed grunnlaget for en stor del av livet i havet. Ved hjelp av fargepigmentet klorofyll fanger planteplankton opp solenergi og via fotosyntesen omdanner algene uorganiske forbindelser (som CO2 og næringssalter) til organiske forbindelser, på samme måte som planter på landjorda.

Planteplanktonets fargepigment gjør det mulig å kvantifisere mengden av plankton i havet ved hjelp av måling av spektral lysintensitet fra sensorer i satellitter i bane 800 kilometer over jorda. Ved å analysere blant annet endringer i konsentrasjonen av klorofyll-a- fra dag til dag, kan tidspunktet for oppstarten av våroppblomstringen av alger bestemmes i forskjellige havområder.

Våroppblomstringen har stor betydning for den marine næringskjeden, blant annet er næringsgrunnlaget for og utviklingen hos mange dyreplanktonarter tett koblet til denne. Det har vært hevdet at selve tidspunktet for våroppblomstringen kan ha større betydning enn mengden planteplankton for veksten i de høyere nivåene i den marine næringskjeden.

Økning i konsentrasjonene av klorofyll-a viser at våroppblomstringen er i gang. Tidspunktet for våroppblomstringen i fem homogene geografiske soner i Barentshavet blir fastsatt på basis av en integrert analyse av blant annet satellittdataene. (Dette gjelder sone 11, 12, 13, 23 og 24 på kartet under).

 test8zncc0_m3tt1manual_rnm-npy_zonal_map_barentsea.png 

Status og trend for våroppblomstring

Vi har datagrunnlag for å tidfeste startdatoen for våroppblomstringen av planteplankton for de fem sonene i Barentshavet for hvert år i perioden 1998 til 2018, som vist i grafen under. Årlig startdato varierer fra 21. mars i sone 12 i 2016 til 4. mai i sone 23, senest i 2017. Så langt ser vi ingen klare trender for endring i tidspunktet for våroppblomstring i de forskjellige sonene i Barentshavet.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Årsaker til trendene

Sesongmessige endringer i lysforholdene (solinnstrålingen), havoverflatetemperatur, tilgang på næringssalter, isforhold, vertikal stabilitet og omrøring i vannmassene samt tilgjengelig utgangsbestand av planteplankton er noen havmiljøfaktorer som påvirker variasjoner i tidspunktet for starten av våroppblomstringen.

Mengdene næringssalter er relativt uendret i Barentshavet i løpet av vintermånedene. Når næringssaltene reduseres i overflatelaget skyldes dette blant annet algenes forbruk av næringssalter og dermed økte vekst av planteplankton. Reduksjonen i næringssalter kan være tydelig, selv om høyt beitepress fra organismer høyere oppe i næringskjeden reduserer mengden planteplankton og dermed konsentrasjonen av klorofyll-a.
I områder med svak lagdeling av vannmassene, som er de delene av Barentshavet med innstrømming av atlantiske vannmasser, kan vertikal omrøring gi påfyll av næringssalter. Dette gir grunnlag for økt algeproduksjon i det øvre vannlaget. På grunne sokkelområder, som Svalbardbanken, fungerer omrøring som genereres av tidevannet på tilsvarende måte.
I isdekkede områder skaper smelting og overflatevann med redusert saltholdighet tilstrekkelig lagdeling i vannmassene for å stimulere til algeoppblomstring. I isfrie områder påvirkes lagdelingen i vannmassene ved soloppvarming av havoverflaten. Omrøring av kystvann med lavere saltholdighet kan skape lagdeling (sjiktning) i vannmassene i sørlige deler av Barentshavet.
På grunn av naturlig mellomårlige eller klimatiske endringer i vindmønster, høyere (endret) havtemperatur, mindre sjøis og mer omrøring i vannmassene vil tidspunktet for starten av våroppblomstringen endre seg fra år til år. Effekten av eventuelle endringer vil slå forskjellig ut i de ulike deler av Barentshavet.
Endring av tidspunktet for våroppblomstringen kan igjen påvirke de høyere artsnivåene i det marine økosystemet i havområdet. Hvis det for eksempel er lite planteplankton tilgjengelig når dyreplankton, larver og yngel har størst behov for næring fra disse, kan dette påvirke hele den marine næringskjeden for det året.

Hva er konsekvensene?

Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton kan si noe om hvordan økosystemet i Barentshavet responderer på klimatiske endringer i havmiljøet. Tidspunktet for våroppblomstringen kan endre seg, og avhenger av endringer i det fysiske havmiljøet for eksempel av sjøtemperatur, isutbredelse, vind og endringer i havstrømmene.

Endring av tidspunktet for våroppblomstring kan påvirke økosystemet langs og ved iskanten. Så langt ser vi ingen klare trender for endringer i tidspunktet for vårblomstring i de forskjellige sonene i Barentshavet gjennom de siste to tiår. Med et bedre datagrunnlag og en lengre tidsserie kan vi få mer kunnskap, men foreløpig er tidsserien med satellittdata fra 1998 fortsatt for kort for å kunne si noe om endringene kan skyldes klimavariasjoner.  

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, om kvalitet og usikkerhet ved dataene osv, kan du lese mer her: