Filter
Laster...
Havområde Barentshavet
Tema Plankton
Type indikator Tilstand
Om indikatoren

Indikatoren sier noe om endringer i det fysiske havmiljøet som har betydning for oppstarten av den marine produktive sesongen. Tidspunktet for våroppblomstringen av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, som er næring for fisk og andre marine dyr og fugler.

Utgangspunktet for indikatoren er målinger av klorofyll-a ved hjelp av optiske satellittdata fra forskjellige optiske satellitt sensorer (inkludert SeaWiFS, MODIS, MERIS, VIIRS). Slike målinger er bare tilgjenglige under skyfrie forhold. For å bøte på manglende data brukes middelverdier for åtte dagers perioder.

Dataene som benyttes i denne indikatoren er basert på reprosesserte satellitt data fra ESA GlobColour prosjektet med fire kilometers romlig oppløsning. Dataproduktet er utviklet og levert under det nasjonale forskningsinfrastruktur prosjektet Norwegian Satellite Earth Observation Database for Marine and Polar Research – NORMAP (NFR kontrakt # 195397).

Statistisk analyse (prinsipal komponentanalyse - PCA) benyttes til å identifisere homogene havområder med hensyn til karakteristisk variabilitet i klorofyll-a fordelingen. For hver av disse identifiserte geografiske sonene blir tidspunktet for starten på våroppblomstringen forsøkt bestemt hvert år.

Fem statistisk signifikant homogene og forskjellige geografiske soner (sone 11, 12, 13, 23, 24 i kartet under) hvor romlige midlere verdier blir generert, er identifisert gjennom analyse av satellittdata for Barentshavet. 

Økning i konsentrasjonene av klorofyll-a viser at våroppblomstringen er i gang. Basert på erfaring antar vi at 30 prosent av de laveste klorofyll-a målingene tilhører periodene henholdsvis før og etter våroppblomstringen. Tidspunktet for starten på våroppblomstringen defineres derfor som den første dagen når klorofyll-a konsentrasjonen overstiger 30-persentilen (P30) for hver enkelt sone.

P30 for hver sone er beregnet ut fra analyse av daglige data for hver enkelt geografiske sone for perioden 1998 til 2015. Den årlige startdatoen for våroppblomstringen i hver region beregnes derfor automatisk, som vist i figurene under.

Figurene viser årlig tidsutvikling av klorofyll-a konsentrasjon i sone 11 i Barentshavet (som et eksempel). Blå prikker og kurve viser konsentrasjonen for hver åttende dag. Svart kurve er dataene flytende midlet over en tre ukers periode. Grønn horisontal linje indikerer P30 og grønn vertikal linje den automatisk identifiserte startdatoen for våroppblomstringen.

Den siste figuren viser frekvensfordelingen av klorofyll-a verdier for sonen. P30 er indikert med rød linje.

Mål for havområde
Nasjonalt miljømål
Geografisk dekning Barentshavet

.

Kvalitet og usikkerhet

De optiske satellittdataene som brukes er bearbeidet med standard algoritmer, og er ikke spesielt tilpasset algesamfunn og de optiske forholdene i Barentshavet (regionalt tilpasset bearbeidings algoritme). Dette er ikke utslagsgivende for indikatoren så lenge vi ikke benytter dataene i kystfarvann, hvor innslag av andre optiske komponenter kan bidra til å øke usikkerheten i beregning av klorofyll-a konsentrasjonen.

Videre antar vi at valg av algoritme ikke er kritisk for fastsettelse av tidspunktet for vårblomstringen. Selv om valg av algoritme for eksempel vil påvirke de absolutte verdiene for beregnet mengde klorofyll-a, gir satellittdataene en klar indikasjon på tidspunktet når endringene skjer og våroppblomstringen har startet.

Referansenivå

Ingen.

Tiltaksgrense

Ingen.

Status – sist oppdatert
Oppdatering Årlig
Ansvarlig etat NERSC Nansen senter for miljø og fjernmåling
Forfattere

Lasse H. Pettersson, Nansen senter for miljø og fjernmåling, Bergen lasse.pettersson@nersc.no
Anton Korosov, Nansen senter for miljø og fjernmåling, Bergen, anton.korosov@nersc.no

Sekretariat: Tone Vollen tone.vollen@imr.no

Kontaktinformasjon Miljøstatusredaksjonen

miljostatus@miljodir.no

Datasett

Satellittdata fra ESA GlobColour (http://www.globcolour.info/)

Datagrunnlaget rapporteres også til