Fremmede arter i Barentshavet

Det er få fremmede arter i Barentshavet, og det er ikke registrert nye fremmede arter siden 2009. Imidlertid er det observert en betydelig økning av kongekrabbe og særlig snøkrabbe, både i biomasse og utbredelse.

Kongekrabber i Tanafjorden. Foto Maria Jenssen, Havforskningsinstituttet
Snøkrabbe. Foto: Havforskningsinstituttet

Fakta om fremmede arter i havet

Arter som lever i havet har ofte god naturlig spredningsevne, men de fleste har likevel en eller annen geografisk grense for utbredelsen sin. Slike grenser kan endres, blant annet når klimaet endrer seg. Av og til kommer det også arter med havstrømmene som overlever en stund, men som ikke klarer å etablere formeringsdyktige bestander.

Arter som spres utenfor sine naturlige grenser ved hjelp av menneskelig aktivitet regnes som fremmede. Fremmede arter kan påvirke den naturlige sammensetningen av artene i et område, noe som vil gi endringer i det lokale økosystemet. Når antallet individer blir høyt, kan effektene bli store.

Globalt sett regnes spredning av fremmede arter som en av de største truslene mot mangfoldet i naturen.

Skipstrafikk er en av de viktigste årsakene til spredning av fremmede marine arter. Spredningen skjer når skip tar inn ballastvann i en havn og slipper det ut i en annen. Begroing på skipsskrog bidrar også til spredning av arter.

Siden det er vanskelig å påvise organismene i det de blir sluppet ut fra skip, er det i noen tilfeller vanskelig å skille fremmede arter som har kommet med skip fra ikke-etablerte, «besøkende” arter, og arter somnaturlig utvider sitt leveområde. Det finnes også en del arter hvor det er vanskelige å fastslå om arten har flyttet seg ved egen hjelp, eller har vært transportert på grunn av menneskelig aktivitet. Vi kaller slike arter for kryptogene (skjult opphav). Snøkrabbe er et eksempel på en kryptogen art. Vi kan foreløpig ikke utelukke at Barenthavbestanden er et resultat av en periodisk spredning langs de grunne sokkelhavene nord for Sibir. Kryptogene arter blir konvensjonelt behandlet som fremmede arter.

Barentshavet - et unntak

Fremmede og nye arter forekommer vanligvis hyppigst i kystnære områder. Dette skyldes sannsynligvis en kombinasjon av flere årsaker:

  • mange fremmede arter er knyttet til grunnere områder inkludert strandlinjen
  • transportveiene går mellom kystnære områder
  • disse områdene blir undersøkt oftere 

Barentshavet er i så måte et unntak. For det første fordi det er forholdsvis få fremmede arter her, men også fordi snøkrabben (Cionocetes opilio), en av de to dominerende fremmede artene i Barentshavet, er knyttet til åpne havområder. 
Så langt er kongekrabben, som lever nær kysten, den eneste fremmede arten som overvåkes årlig, mens det forventes at det iverksettes overvåkning av snøkrabben som nå har blitt svært tallrik i Barentshavet i løpet av de siste 10 årene.
Det er for øyeblikket registrert fire andre fremmede arter i Barentshavet. Pollpryd (Codium fragile) og japansk spøkelseskreps (Caprella mutica) er direkte knyttet til kysten, mens de anadrome laksefiskene pukkellaks og regnbueørret gyter i ferskvann. Det er rimelig å anta at noe av pukkellaksen har oppvekstfase i Barentshavet, mens det er usikkert om regnbueørreten er av den vandrende anadrome, eller den stasjonære ferskvannsvarianten.

Ved gassanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest utfører Akvaplan-niva jevnlige miljøundersøkelser. Så langt har ikke overvåkingen påvist fremmede arter, bortsett fra kongekrabbe. Det er usikkert om dette skyldes at mer varmekjære arter som slippes ut med ballastvann fra skip ikke klarer å etablere seg her, eller at overvåkingen ikke har klart å avdekke nye arter. 

Status og trend for kongekrabbe

Dagens måte å forvalte kongekrabben på ble innført i 2008 og innebærer et kvoteregulert fiske i et avgrenset område i Øst-Finnmark, fra grensen mot Russland i øst til Nordkapp 26° inkludert hele Porsangerfjorden. Vest for dette området er det et fritt fiske, med en hovedmålsetning om å holde krabbebestanden så lav som mulig (se St. meld. nr. 40 (2006/2007) Forvaltning av kongekrabbe). I april 2015 ble den eksisterende forvaltningen av kongekrabbe fra 2008 evaluert, og dagens forvaltningsregime videreføres.

Kongekrabbe i norsk sone ble kartlagt høsten 2016 ved bruk av trål og teiner. Estimatene av totalbestanden (krabber som er større enn 70 mm skallengde) i det kvoteregulerte området har vært relativt stabilt de siste sju årene og ligger rundt 3 millioner individer. Bestanden av små kongekrabber lar seg ikke måle med denne metoden og kommer i tillegg.

Når kongekrabben har spredt seg vestover langs Finnmarkskysten har den alltid først etablert seg innerst i de store fjordene før den har blitt vanlig i de ytre delene. Utbredelsen vestover langs kysten har ikke endret seg vesentlig de siste seks årene, og det er vanlig å fange kongekrabber i store deler av Vest-Finnmark.

I dag er tettheten av kongekrabbe lik i de fire hovedfjordene i Finnmark, det vil si Varangerfjorden, Tanafjorden, Laksefjorden og Porsangerfjorden. Det er betydelig lavere tetthet og fangst av kongekrabbe i Vest-Finnmark.

Kartet viser utbredelsesområdet og enkeltfunn av kongekrabber. Zoom i kartet for å utforske nærmere.

Kartet viser utbredelsesområdet og enkeltfunn av kongekrabber. Zoom i kartet for å utforske nærmere.

Status og trend for snøkrabbe

Snøkrabben ble første gang registrert i russisk sone av Barentshavet i 1996. Åtte år seinere ble den fanget i den norske delen av Barentshavet. Arten er nå selvreproduserende i Barentshavet, det viser funn av hunnkrabber med rogn og småkrabber. Ut fra den kunnskapen som foreligger i dag tror forskerne at snøkrabben har vandret inn i Barentshavet fra øst. Det jobbes med å undersøke det genetiske slektskapet med snøkrabbe fra Beringhavet for å få bekreftet opphavet.

Snøkrabben foretrekker kaldere vann enn for eksempel kongekrabben, og den er ikke avhengig av kystnære gruntvannsområder i sin livssyklus slik kongekrabben er. Den er nå etablert i sentrale og nordøstlige deler av Barentshavet, og det er forventet at den vil få en mer nordlig og østlig utbredelse i Barentshavet etter hvert. Ut ifra det vi vet om temperaturbehov, kan også snøkrabben sannsynligvis etablere seg i områdene rundt Svalbard på sikt. Selv om snøkrabben foretrekker kalde temperaturer, er det gjort funn av enkeltkrabber utenfor kysten av Finnmark og i Balsfjorden i april 2016. Gjennom årene har det også blitt tatt enkeltindivider av snøkrabbe i garn og linefisket i Øst-Finnmark.

Snøkrabbe_ny.png

 

Foreløpige beregninger fra russiske forskere indikerer at mengden snøkrabber i Barentshavet i dag kan være omtrent 10 ganger så stor som mengden kongekrabbe og ca halvparten av hele rekebiomassen i dette området..

Årsaker til trendene

Utbredelsen av fremmede arter påvirkes av menneskelig aktivitet, som skipstrafikk, samt klima.
Skipstrafikk er en av de viktigste årsakene til spredning av fremmede marine arter. Spredningen skjer når skip tar inn ballastvann i en havn og slipper det ut i en annen. Begroing på skipsskrog bidrar også til spredning av arter. Ballastvannskonvensjonen, som trer i kraft 8. september 2017, stiller som hovedkrav at alt ballastvann skal renses før det slippes ut. Skip som bygges etter denne dato skal da ha godkjent renseanlegg om bord, og ballastvannet skal renses før utslipp. For eksisterende skip er det en innfasingsperiode på inntil 5 år, avhengig av skipstype og byggeår. Dermed vil faren for introduksjon av fremmede organismer via ballastvann som vektor bli så godt som eliminert. Problemet med mulig overføring av fremmede organismer via begroing på skipsskrog vil fremdeles bestå.

Klimaendringer kan gi store effekter. Fremmede arter som i utgangspunktet ikke vil kunne overleve i Barentshavet, kan ved endret klima få mulighet til å etablere seg. Klimaendringer kan også føre til endringer i det naturlige økosystemet i et område. Dette kan ha betydning for hjemlige arters evne til å konkurrere med fremmede arter i dette området.

Hva er konsekvensene?

Fremmede arter kan ha stor betydning for utviklingen av økosystemet. De kan påvirke enkeltarter, næringskjeder og leveområder. I tillegg kan de overføre sykdommer og parasitter som indirekte kan påvirke hjemlige arter.

Både kongekrabben og snøkrabben inntar en nisje i Barentshavets økosystem hvor de konkurrerer med få andre arter. De hjemlige krabbeartene trollkrabbe og pyntekrabbe er i tillegg relativt fåtallige. Med de bestandsestimatene vi ser i dag er det derfor liten tvil om at spesielt snøkrabben vil få en vesentlig rolle i dette økosystemet. Snøkrabbebestanden fortsetter å øke, og vi kan forvente at den vil etablere seg i nye områder i de nordlige delene av Barentshavet i årene som kommer, også i områdene rundt Svalbard.

Selv om spredningen av kongekrabben ikke er stanset, ser det ut til at en makter å holde bestandsstørrelsen på lave nivåer, spesielt i norsk sone utenfor det kvoteregulerte området. Det frie fisket etter kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området bidrar til å begrense spredningen vestover og sørover og bidrar godt til å holde bestanden nede. Dette er med på å begrense effekten på økosystemet. Tiltaket med fritt fiske opprettholdes for å holde videre spredning på et lavt nivå.

Den japanske spøkelseskrepsen (Caprella mutica) er funnet i Troms. Denne arten ser ut til å være knyttet til spesielle miljøer preget av menneskelig aktivitet (moringstau, oppdrettsmerder, m.m.). Det er ikke kjent om den har vesentlig innvirkning på det lokale økosystemet. 

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: