Lodde i Barentshavet

Lodda er viktig næring for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, og vurderes derfor som en nøkkelart i Barentshavet.

Lodde (hunn) fra Balsfjord i Troms. Foto: Knut Georg Forberg

Fakta om lodde

Nøkkelart

En nøkkelart er en art som har stor påvirkning på andre arter i et økosystem og dermed på strukturen og stabiliteten til økosystemet. Dersom en nøkkelart forsvinner, vil hele økosystemet endres, med særlige konsekvenser for arter som er avhengige av nøkkelarten. Eksempler på nøkkelarter: 

  • topp-predatorer, som spiller en viktig rolle for å holde byttedyr nede, f. eks. havoter som beiter på kråkeboller
  • dominante arter som utgjør næringsgrunnlaget for mange andre arter, f. eks. gran, blåbær og lodde 
  • arter som tilrettelegger for andre arter, f. eks. bever som lager demninger som skaper viktige leveområder for andre arter i våtmark

 

Lodde (Mallotus villosus) er en liten pelagisk fisk (knyttet til de frie vannmassene). Den er utbredt i de polare strøkene på den nordlige halvkule. De viktigste loddebestandene holder til ved Island, Newfoundland, i Beringhavet og i Barentshavet. Loddebestanden i Barentshavet er normalt verdens største, men størrelsen på bestanden har variert mye de siste 30 årene.

Barentshavslodda lever hele sitt korte liv i Barentshavet. Om våren vandrer den inn for å gyte langs kysten av Troms, Finnmark og Kolahalvøya. De fleste dør etter første gyting, vanligvis når de er tre eller fire år gamle.

Lodda beiter over store deler av Barentshavet, først og fremst langs polarfronten og lenger nord og øst. Hovednæringen er planktoniske krepsdyr, særlig rauåte for liten lodde og krill for den større. Utpå senhøsten vandrer fisken sørover, og om vinteren er bestanden sør for polarfronten og iskanten.

Lodde er viktig næring for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, og vurderes derfor som en nøkkelart i Barentshavet.

Kartet viser gyteområde, beiteområde og overvintringsområde for lodda. Zoom i kartet for å utforske nærmere.

Status og trend for Barentshavslodda

Loddebestanden ble målt til 1,60 millioner tonn i september 2018, hvorav den modne delen av bestanden utgjorde 1,06 millioner tonn.  
Denne modne delen av bestanden er beregnet til å utgjøre omlag 0,32 millioner tonn ved gytetidspunktet våren 2019. Dette bestandsnivået gir ikke grunnlag for å åpne loddefisket i 2019.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Årsaker til trendene

Siden lodda er kortlevd (typisk livslengde er 3-4 år) og normalt utsatt for kraftig predasjon både som yngel og voksen fisk, vil bestanden ha store svingninger, også i fravær av menneskelig påvirkning som fiskeri.

Bestanden ble i 2015 regnet for å være kollapset, det fjerde bestandssammenbruddet siden 1983. I 2017 viste målingene at bestanden igjen var stor nok til at en kunne åpne for et fiskeri, og det ble fisket 195 000 tonn lodde vinteren 2018. Resultatene fra 2018 viste en liten bestandsnedgang. I tråd med et forsiktig forvaltningsregime, vedtok den norsk-russiske kommisjonen anbefalingen om null fiske i 2019.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: