Blåkveite

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Blåkveite ble tidligere fisket hardt. Bekymringer om bestandssituasjonen gjorde at fisket ble strengt regulert i 1992. Etter det har bestanden økt.

Fakta om blåkveite

Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) er en flatfisk med svært vid, og kontinuerlig utbredelse langs de dype kontinentale skråningene fra den østlige delen av Canada til nord for Spitsbergen. Den finnes også i Stillehavet.

I det nordøstlige Atlanterhavet finnes ungfisken for det meste rundt Svalbard, nord og øst for Spitsbergen og østover forbi Frans Josefs land. Den voksne bestanden finnes mest langs Eggakanten fra 62°N til nordvest for Spitsbergen, med høyeste konsentrasjoner i dybdeområdet 500–800 meter mellom Norge og Svalbard, der temperaturen er under ca. 4 °C. Dette er også antatt å være det viktigste gyteområdet med hovedgyting i desember og januar.

Blåkveite ligner atlantisk kveite, men blindsiden er pigmentert og er bare litt lysere enn øyesiden. Hunnfisken blir størst, opptil 1,2 meter, men i våre farvann sjelden over 1 meter. Hannene blir sjelden større enn 65 cm. Viktigste føde er fisk, blekksprut og krepsdyr.

Blåkveite har et aktivt levesett, med migrasjoner både vertikalt og horisontalt, og den er en langlivet art som bare tåler lav beskatning.

Kartet viser deler av utbredelsesområdet for blåkveite, dvs. hvor den gyter og hvor den oppholder seg som ung og som voksen. Zoom i kartet for å utforske nærmere.

Status og trend for blåkveite

Den fangstbare mengden blåkveite, definert som fisk som er 45 cm eller lengre, har i hovedsak steget jevnt siden 1992. Dette tyder på at fangstraten, som har vært høvelig stabil siden 1992, ikke har vært for høy. 

En ny modell er tatt i bruk for å beregne størrelsen på blåkveitebestanden. Den viser at dagens fangsttrykk vil redusere bestanden noe, men ikke til under beregnet føre-var nivå på 500 000 tonn de nærmeste årene, selv om trenden i biomasse (fangstbar mengde) har flatet ut de aller siste årene og var svakt nedadgående i 2016.

Blåkveitas videre bestandsutviklingen avhenger også av rekrutteringen, og den er variabel, med topper i enkelte år. En god årsklasse vil ha stor effekt på blåkveitas bestandsutvikling. Siste registrerte gode årsklasse er fra 2010.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut
info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Årsaker til trendene

Blåkveita blir i liten grad spist av andre. Den har et allsidig kosthold, der både blekksprut, fisk og krepsdyr inngår. Vi mangler data som sier noe om i hvilken grad blåkveita påvirker byttedyrbestandene den beiter på. Vi vet også lite om hvordan tilgang og kvalitet på byttedyrene påvirker vekst og rekruttering hos blåkveite.

Bestanden av blåkveite påvirkes av fiske. Bestanden gikk dramatisk ned i 1970-årene, og kvotereguleringer ble innført i 1977. I 1978 var den norske kvoten 40 000 tonn blåkveite, mens den i 1980 var 14 000 tonn. I 1992 ble fiske etter blåkveite forbudt, med unntak av et begrenset norsk kystfiske og forskningsfiske.

Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen avsluttet forbudet mot fiske av blåkveite i 2009 og kom til enighet om en fordelingsnøkkel fra og med 2010. Fordelingsnøkkelen innebærer at Norge har en andel på 51 prosent, Russland 45 prosent og 4 prosent avsettes til tredjeland for fiske i fiskevernsonen ved Svalbard. Fisket er regulert ved hjelp av totalkvote, fartøykvoter, bifangstbestemmelser og minstemål. Partene har fastsatt en totalkvote på 24 000 tonn for 2017.

Total internasjonal fangst i 2016 var 24 900 tonn. Den norske fangsten utgjorde 12 900 tonn og den russiske fangsten 10 500 tonn. Om lag 60 prosent av fangsten ble tatt med bunntrål, 30 prosent med line og 10 prosent med garn eller andre redskaper. I 2017 var total internasjonal fangst 26 380 tonn, der den norske fangsten utgjorde 13 740 tonn.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler at fangstene ikke skal overskride 23 000 tonn i hvert av årene 2018 og 2019.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Hva er konsekvensene?

Bestanden av blåkveite har vært under gjenoppbygging og har vist en positiv trend de siste årene. Fisket etter blåkveite er regulert, og til tross for en del usikkerhet i beatandsvurderingen er det grunn til å tro at forvaltningen er bærekraftig.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: