Gruver i Vest-Agder

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene i Norge er ikke like systematisk undersøkt som ved de store gruvene. I noen områder er det bare tatt prøver en gang. Andre områder har vært gjenstand for kartlegging og/eller overvåking av varierende omfang. Det er også gjennomført tiltak ved noen mindre gruveområder.

Knaben Molybdengruver

Kvinesdal kommune. Det har vært gruvedrift ved Knaben I fra 1885 og fram til 1917 og ved Knaben II fra 1918 og fram til 1970. Knaben II var feltets hovedgruve og var dels underjordsgruve, dels dagbrudd. Gruva er vannfylt og vannstanden er synlig i dagbruddet. Avgang fra oppredningsverket er deponert i to innsjøer, Lille og Store Knabetjern.

Avrenningen fra hele gruveområdet drenerer til de to innsjøene som løper ut i Knabeåni, som løper sammen med Kvina ved Risnes. I utløp fra Store Knabetjern ble det målt 29 mikrogram molybden og 17 mikrogram kobber per liter (2002/2003). Kismineraler forvitrer i deler av avgangen som ligger over vannspeilet. Ved utløpet av Store Knabetjern er likevel de tungmetall-konsentrasjonene som er påvist relativt lave. Vannkvaliteten er svakt sur. Lave sulfatverdier tyder også på beskjedent innhold av kismineraler i avgangen.

Prøvetaking i Kvina ved utløpet i Fedafjorden viser lave tungmetallkonsentrasjoner. Konsentrasjonene her var på 0,5 mikrogram kobber og 0,1 mikrogram molybden per liter i 1996. Dette tyder på at avgangsmassene som ligger langs elveleiet hele veien ned til fjorden, neppe avgir vesentlige mengder tungmetaller.

Da oppredningsarbeidet var i drift, var det en betydelig transport av avgangspartikler til vassdraget nedenfor. Avgangen danner banker i roligere elvepartier helt ned til sjøen. Deponiet oppe i Knaben inneholder ca. 8 millioner tonn avfall, og det er avgangsdeponiet som er av størst betydning for forurensningssituasjonen.

Kartet viser Knaben gruver. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere.

Iverksatte tiltak

I 2002 og i perioden 2010 til 2012 ble det iverksatt tiltak for å begrense utvasking og transport av masser fra deponiet. I 2002 ble erosjonssikre kanaler anlagt i øvre del av Lille Knabetjern for å lede vann fra området utenom deponiet. I tillegg ble de bratteste ravinene slakket ut.

Fra 2010 til 2012 ble erosjonssikre kanaler forlenget langs nedre del av Lille Knabetjern, som sørger for at vann fra området ledes utenom deponiet helt ned til Nedre Knabetjern. Det er bygget kulvert mellom Lille og Store Knabetjern for å lede vannet gjennom veifyllingen. I Store Knabetjern er det sprengt ut en omløpskanal for vannet. Ca. 195 000 m3 masser er flyttet fra Store til Lille Knabetjern. Lille Knabetjern ligger i dag som et tørt deponi. Store Knabetjern har fått gjenetablert vannspeil over hele. Klima- og miljødepartementet bevilget 20 millioner kroner til disse tiltakene.

Tiltakene har stoppet transport av avgangsmasser fra Lille Knabetjern ned til Store Knabetjern og begrenset transporten fra Store Knabetjern ut i Knabenåi. Transport av avgangspartikler til vassdraget nedenfor kan virke negativt på fiskebestanden i vassdraget ved at gyteområder blir ødelagt.

Vannkvaliteten er merkbart påvirket av tungmetalltilførsler fra avgangen. Nivåene er likevel relativt beskjedne tatt i betraktning de store mengder avgang som er deponert. Det ligger fortsatt mye avgangsmasser ned langs Knabenåi og i Kvina som kan flytte på seg ved flom.