Gruver i Telemark

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene i Norge er ikke like systematisk undersøkt som ved de store gruvene. I noen områder er det bare tatt prøver en gang. Andre områder har vært gjenstand for kartlegging og/eller overvåking av varierende omfang. Det er også gjennomført tiltak ved noen mindre gruveområder.

Bamble nikkelgruver

Bamble kommune. Driften foregikk vesentlig i perioden 1859-1884. Gruvefeltet består blant annet av Meinkjær, Stoltz, Nystein, Hansås, Skauen/Skogen og Hettemyr/Vissestad gruver.

Meinkjær-Stoltz gruver har størst betydning i forurensningssammenheng. Disse gruvene drenerer mot en bekk som fører til Ringsjøen og videre til Grummestadvannet som har avløp til Fossingfjorden. Det er forholdsvis mye avfall i området. Hovedproblemet er knyttet til bergveltene som for en stor del er brukt til å lage skogsbilveier i området. Avfallet er dermed spredt over et meget stort område. Dette har bidratt til å forverre forurensningssituasjonen.

I 1996 ble det målt 0,72 mg kobber og 2,5 mg nikkel per liter i bekken nedenfor gruveområdet Meinkjer-Stoltz. pH var 4,5. I dette målepunktet er omtrent all overflateavrenning fra gruveområdet samlet. Det er liten vannføring i bekken og årstransport av nikkel ble den gang anslått til ca. 40 kg. Ved Vissestad, Nystein og Hansås er mesteparten av veltemassene fjernet. Noe forurenset sig kan observeres i området. Vannføringen er meget beskjeden og avrenningen oppfattes ikke som problematisk.

Tråk

Bamble kommune. Driften ble nedlagt siste gang i 1908. Her var det en bly og sinkgruve, som i tidligere tider ble drevet på sølv.

Avgang er trolig deponert i Frierfjorden. Oppredningsverket lå der anleggene til Hydro Rafsnes ligger i dag. Det er lite avfall i selve gruveområdet. Det meste av tippmassene er trolig brukt til oppfylling av riksveien gjennom området. Et brunt sig går i veigrøfta mot bensinstasjonen. I siget er det målt 0,12 mg sink og 1 mg jern per liter i 1996. Amundskås gruver ligger også under Tråk.

Gruva på Kvernhusåsen var trolig den største og eldste av gruvene. En del tippmasser er synlig utenfor sjakten som er gjenfylt med tippmasser. Det var ikke noe synlig sig fra tippmassene ved befaringen i 1996. Avrenningen fra Tråk er ikke oppfattet som problematisk.

 

Åmdal Verk

Tokke kommune. Denne kobbergruven ble nedlagt i 1945. Den ble åpnet rundt 1540 og er en av landets eldste kjente gruver. Det har vært tildels stor virksomhet på forekomsten og det er store bergvelter og mange gruveåpninger i området. Gruva er vannfylt opp til hovedstollens nivå, men en rekke gruveåpninger ligger høyere.

Gruveområdet drenerer til Åmdalsåa, som igjen renner til Skrevatn og videre til Vråvatn i Nidelvvassdraget. I Åmdalsåa nedenfor Underbergs bru ble det målt tre mikrogram kobber per liter I 1989. Resultatene tyder ikke på noen avrenning av betydning.