Gruver i Rogaland

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene er ikke like systematisk undersøkt som ved de store gruvene. I noen områder er det bare tatt prøver en gang. Andre områder har vært gjenstand for kartlegging og/eller overvåking av varierende omfang. Det er også gjennomført tiltak ved noen mindre gruveområder.

Sauda Grubekompani

Sauda kommune. Forekomsten er en sinkgruve som ble nedlagt i 1899. Gruveområdet ligger i bratt terreng på sørsiden av Storelva ved Gjuvastøl. Noen tippmasser ligger på ras utenfor gruveåpningene. Det var knuseverk og vaskeri ved Gjuvastøl og avgangen ble ført på elva. I Storelva nedenfor oppredningsverket ved utløpet av en kulp ved Gjuvastøl ble det målt 31 µg sink, 1,3 µg kobber og 0,08 µg kadmium per liter i 1992.

Sink er det viktigste metall i avrenningen. Elva er merkbart påvirket, men tungmetallnivåene er generelt lavere enn de nivåer hvor man kan forvente skadelige effekter.

Resultatene tyder ikke på at avrenningen er problematisk.

Vigsnes Kobberverk

Karmøy kommune. Driften ble nedlagt i 1972. En underjordsgruve som består av to gruveområder som det er kommunikasjon mellom. Flotasjonsavgang fra siste driftsperiode er deponert slik at den deler Visnesvatn i to deler, søndre og nordre. Avgangen ble overdekket og tilsådd i begynnelsen av 1970-årene. Gruvesystemet har stått under naturlig oppfylling med vann siden nedleggelsen og fikk overløp i 1991. Overløp går til småbåthavnen ved Visnesbukta.

Undersøkelser har vist at det har vært en forbedring av vannkvaliteten i begge deler av Visnesvatnet. Den søndre delen er fiskebærende, selv om kobberkonsentrasjonen var relativt høy, rundt 20 µg kobber per liter i 1993. I nordre del av Visnesvatn ble det målt 100 µg kobber per liter og i overløp fra gruve 2 mg kobber per liter.

Resultatene antyder at situasjonen ikke er problematisk.