Gruver i Nord-Trøndelag

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene er ikke like systematisk undersøkt som ved de store gruvene. I noen områder er det bare tatt prøver en gang. Andre områder har vært gjenstand for kartlegging og/eller overvåking av varierende omfang. Det er også gjennomført tiltak ved noen mindre gruveområder.

  

Meråkerfeltet

Meråkerfeltet består av mange gruver. Flere av disse påvirker Stjørdalselva. Forurensningsmyndighetene vurderer behovet for eventuelle tiltak i området.

Gilså

Meråker kommune. Gilså gruve ligger nær toppen av Gilsåfjellet ca. 930 m.o.h. og ble åpnet første gang i 1771. Gruva er en underjordsgruve og ligger på vannskillet mellom Gilsåa/Stjørdalselva og Lødølja/Nea. Det ligger en del veltemasser utenfor de vannfylte gruvesjaktene. Hovedmengden av avrenningen går til Gilsåa, men også noe til Lødølja og Nea.

I samlet avrenning via sig til Gilsåa ble det målt 7,8 mg kobber per liter i 1997. I samlet avrenning via sig til Lødølja ble det målt 1,1 mg og 4,5 mg kobber per liter i 1997. Selv om metallkonsentrasjonene er betydelige har imidlertid avrenningen herfra liten betydning for de tilstøtende vassdrag da vannmengdene er beskjedne. I perioder med stor utvasking kan avrenningen ha en målbar effekt på tungmetallnivåene i Gilsåa. I Gilsåa ble det målt 0,2 mikrogram kobber per liter i 1993 og 4,2 mikrogram kobber per liter i 1997. Total sett vurderes tilførslene fra Gilså gruve som beskjedne.

Dronningens gruve

Meråker kommune. Dronningens gruve ble drevet som dagbrudd i bratt terreng under Bjørneggfjellet i Hårrådalen ca. 800 m.o.h. Gruva ble åpnet i 1746 og nedlagt i 1791. Veltene ligger på ras i sterkt skrånende terreng nedenfor bruddet. De er lite forvitret og synes fattig på kismineraler. Bruddet er drenert gjennom en stoll nedenfor veltene. Avrenningen går via et myrområde til Gilsåa. I utløp fra grunnstoll ble det målt 70 mikrogram kobber og 40 mikrogram sink per liter i 1990.

I Hårråa, som drenerer gruveområdet, ble det målt 0,5 mikrogram kobber per liter nedenfor tilløpet av Storbekken i 1997. Resultatene tyder ikke på at avrenningen fra gruveområdet har noen vesentlig betydning for vannkvaliteten i vassdraget.

Lillefjell

Meråker kommune. Lillefjell er Meråkerfeltets hovedgruve og ble drevet som kobbergruve frem til 1920. Gruva ligger i bratt terreng under Gruvefjellet sørvest for Stordal. Avrenning fra velter er den største forurensningskilden. Veltene er lokalisert i to tippområder. Begge områdene produserer sur avrenning med et betydelig tungmetallinnhold. Gruvevannet er også surt.

Etter befaring i 1993 ble det anslått at metalltransporten ut av området var omlag 1 tonn kobber og 2 tonn sink per år. Etter undersøkelser i 1997/1998 ble det beregnet en årlig massetransport på 2,1 tonn kobber og 4,5 tonn sink fra Lillefjell gruve.

Avrenningen går til Gilsåa via gruvebekken. Gilsåa er påvirket på hele strekningen fra gruveområdet ned til innblanding i Dalåa. Ved gruvebekkens innløp til Gilsåa ble det målt 175 mikrogram kobber per liter og 1150 mikrogram kobber per liter i 1997. I Gilsåa ved Rotvoll ble det målt kobberverdier mellom 21 og 88 mikrogram per liter og sinkverdier mellom 32 og 140 mikrogram per liter i 1997.

Bakgrunnsnivåer i Gilsåa før Gruvebekken ble målt til 0,2 mikrogram kobber og 4,2 mikrogram sink per liter i 1993. Etter innblanding i Dalåa kan det fortsatt påvises tungmetallkonsentrasjoner over naturlig bakgrunnsnivå. Dalåa går til Stjørdalselva der det ved Flåan ble målt kobberverdier mellom 1,2 og 6,8 mikrogram per liter og sinkverdier mellom 2,4 og 16,5 mikrogram per liter i perioden fra juli 1997 til juli 1998. Stjørdalselva er påvirket av tungmetallavrenningen fra de mange gruvene i nedbørsfeltet. De forhøyede tungmetallkonsentrasjoner i Gilsåa har negative effekter på biologiske forhold.

Fonnfjellet gruver

Meråker kommune. Feltet består av flere underjordsgruver hvor det har vært forholdsvis liten aktivitet. Gruvene ble nedlagt i 1920. Utenfor gruvene er det deponert en del avfall som forvitrer. I nedre område er det en stoll som det kommer en del sterkt surt vann ut av. Samlet avrenning passerer gjennom et myrlendt område som tar opp store deler av avrenningen.

Det er observert noe skade på vegetasjonen nedenfor tippene. Området drenerer via småbekker til Vollbekken som løper inn i Stjørdalselva. I Vollbekken ved brua ble det målt 2 mikrogram kobber per liter i 1997. Avrenningen har neppe store konsekvenser for Vollbekken.

Mannfjell

Meråker kommune. Gruva ble nedlagt i 1920. Det ble utført sikringsarbeider i 1995. Mannfjell er den nest største av Meråkergruvene. Gruva er åpnet som dagbrudd og er drenert med en grunnstoll. Utenfor grunnstollen ligger avfall som forvitrer sterkt. Sigevannet forsvinner delvis i grunnen nedenfor avfallstippen og går videre til Mannlibekken som løper inn i Torsbjørka, en sideelv til Stjørdalselva.

Avfallstippen er vurdert som den største forurensningskilden i området. Det er observert skader på skog og vegetasjon. I Mannlibekken ved veibru ble det målt 74 mikrogram kobber og 213 mikrogram sink per liter i 1997. Sannsynlig kobber- og sinktransport til Torsbjørka ble da anslått til omkring 0,2 tonn kobber og omkring 1 tonn sink per år.  

Torsbjørka

Meråker kommune. Torsbjørka gruve hører med til Meråker gruvefelt og har hatt en produksjon på 50 000 tonn. Gruva kom i drift i 1837. Underjordsgruve der åpningene er gjenfylt. Det er foretatt røsting og smelting i området og noe avfall fra denne prosessen ligger igjen. Ovenfor Torsbjørka gruve ligger Kongens gruve der det er tatt ut omlag 1000 tonn malm.

Gruveområdet drenerer til Torsbjørka som er en sideelv til Stjørdalselva. Det finnes omlag 5 000 m3 avfallstipper av forskjellig opphav, også råmalm, i området. Noen av tippene er meget sulfidholdige og produserer et sterkt surt sigevann. Avrenningen samles i en bekk, Gruvebekken, som fører til Torsbjørka. Det er høye tungmetallkonsentrasjoner i sigevannet. I Gruvebekken ble det målt 230 mikrogram kobber og 600 mikrogram sink per liter i 1996, og 21,3 mikrogram kobber og 53,4 mikrogram sink per liter i 1997. I Torsbjørka ved Mannseterbakken etter innblanding av Gruvebekken ble det målt 27 mikrogram kobber og 75 mikrogram sink per liter i 1996, og 2,9 mikrogram kobber og 8 mikrogram sink per liter i 1997.

På årsbasis ble det anslått en transport i størrelsesorden 0,2 tonn kobber og 0,5 tonn sink. I Torsbjørka før tilløp av Gruvebekken var kobberkonsentrasjonen 2 mikrogram per liter i 1997. I Stjørdalselva ved Flåen ble det målt 6,2 mikrogram kobber og 13,7 mikrogram sink per liter i 1996, og 3 mikrogram kobber og 7 mikrogram sink per liter i 1997. Avrenningen påvirker Torsbjørka i betydelig grad. Også Stjørdalselva synes å være tungmetallpåvirket ved dette prøvetakingsstedet. Her er det flere kilder enn Torsbjørka.

Kongens gruve

Meråker kommune. Kongens gruve (Kongsgruva) er et dagbrudd som ble drevet i perioden 1747-93. Avfallsmassene utenfor gruva produserer en del sur avrenning. Avrenningen går til Tverrelva som er en sideelv til Torsbjørka. I Tverrelva er det målt 8,9 mikrogram kobber/liter i 1997. Tilførslene fra Kongens gruve karakteriseres som beskjedne.

Kluken gruve

Meråker kommune. Kluken blyglansgruver ligger i ca. 1000 meters høyde ved et lite tjern som har avløp til en bekk som fører inn til Sverige. Området drenerer i sin helhet til Sverige. Driften er av gammel dato og foregikk trolig før 1850. Det ligger igjen noe driftsavfall med høyt innhold av kismineraler, spesielt blyglans. I drensvannet fra gruvefeltet ble det påvist forhøyede verdier av tungmetaller, spesielt bly i 1997. Vannet i bekkene er ikke brunfarget av jern så det kan være vanskelig å vite at det ikke egner seg som drikkevann.

Langsund

Meråker kommune. Langsund gruve ligger ved Langsundbekken sørøst for Fossvatnet. Gruva ligger ved bekken og er delvis vannfylt. Den ble drevet en kort periode på slutten av 1800-tallet. Mesteparten av avfallet er samlet i en tipp som avgir sur avrenning til en liten bekk som går til Fossvatn, et fiskevann som drenerer til Torsbjørka. I Langsundbekken ved innløp i Fossvatn ble det målt 43,9 mikrogram kobber per liter i 1993, og 91,4 mikrogram kobber per liter i 1997. Bekken er tydelig påvirket av avrenningen. Materialtransporten i bekken vurderes imidlertid som for liten til å ha noen vesentlige effekter på forholdene i Fossvatn.

Ytterøya

Levanger kommune. Hokstad Kisgruber ligger på Ytterøya innerst i Trondheimsfjorden. Gruvene ble drevet på svovelkis i perioden 1861-1912 og var en tid Norges største svovelkisprodusent. Gruveområdet strekker seg fra fergeleiet ved Hokstad i østlig retning på skrå oppover en åsrygg ved Sandingsbukta. Det er flere gruveåpninger med tippmasser utenfor. Det er også avfallsmasser i strandsonen der det trolig har vært et oppredningsverk, og sannsynligvis har det vært sjødeponering. Avfallsmassene er sterkt forvitret. Noe drensvann lekker ut av gruvene ved laveste nivå over strandsonen. Det kisførende laget går ut i dagen i strandsonen og gir også et naturlig bidrag av metalltilførsler til sjøen.

Det er blitt benyttet en del gruveberg til veiformål i området. I strandsonen utenfor gruveområdet ble det målt 720 mikrogram kobber og 1500 mikrogram sink per liter i 1992. Vannkvaliteten i strandsonen er betydelig påvirket av tilførsler fra gruveområdet. Gruveområdet er sterkt oppsplittet og dels åpent for vær og vind. Selv om strandsonen er påvirket, anses ikke avrenningen for å ha vesentlig betydning for sjøen.

Tjerngruben

Steinkjer kommune. Det har kun vært utført prøvedrift. Det er drevet to små synker som er forbundet med en stoll. Gruva ligger nær Gaulstad. Den drenerer til et tjern som har avløp via en bekk til Mokkaelv. I tjernets utløp ble det målt 150 mikrogram kobber og 20 mikrogram sink per liter i 1981. Selv om utløpet av tjernet er tydelig påvirket, er avrenningen så beskjeden at den neppe har noen vesentlig betydning for vassdraget nedenfor.

Verdal-Steinkjer området

Det er flere gruver i området: Malså & Åkervoll, Skjækerdal, Gaulstad og Mokk, Skrattås, Bjørnåsen, Marken, Vetringhalden.

Gruveområdene drenerer til hovedvassdragene Verdalselva og Ogna. Produksjonen ved gruvene har vært liten og kortvarig. Avfallsmengdene fra virksomheten er av den grunn beskjeden, og avrenningen av tungmetaller er liten. Det kan kun spores lokale effekter i sigevann og bekker i selve gruveområdene. I hovedvassdragene kan det ikke spores effekter.

Malså kobberverk & Åkervoll gruve

Verdal kommune. Driften ved Malså pågikk i årene 1876-1882 og var beskjeden, men hadde egen smeltehytte. Området er lokalisert i Sagdalen nordvest for Sagvollvola. I området finnes også Vetringhalden gruve og et skjerp. I samme dalføre ligger Åkervoll gruve som ble drevet av Røros kobberverk i perioden 1893-1908.

Gruveområdet ved Malså kobberverk drenerer til Malsåa og til en mindre bekk kalt Gruvebekken. I området er det deponert avfallsmasser som forvitrer og avgir tungmetaller. Malsåa er sideelv til Helgåa/Verdalselva. Vetringhalden gruve ligger ved Gruvtjønna som har avløp til Vetringen og Malsåa. Åkervoll gruveområde drenerer til et bekkefar som fører mot Malsåa. Gruveavfallet ved Åkervoll forvitrer mye og avgir relativt sur avrenning. Ved Vetringhalden gruve er det små mengder avfallsmasser.

Undersøkelser i området viser at Gruvebekken er påvirket av tungmetaller. Dette skyldes tilførsler fra en velte med forvitrede masser overfor smeltehytteområdet. Resultatene for Malsåa viser at det er noe tungmetallavrenning i dette nedbørsfeltet. I Malsåa nedenfor smeltehytta ble det ble målt kobberverdier mellom 5,7 og 29,2 mikrogram og sinkverdier mellom 2,4 og 8,1 mikrogram per liter ved befaringer i 1996 og 1997.

I Malsåa nedstrøms gruveområdet ved parkeringsplassen i Sagdalen ble det målt kobberverdier mellom 8,7 og 12,2 mikrogram og sinkverdier mellom 2,4 og 5,6 mikrogram per liter ved befaringene i 1996 og 1997. Videre nedover i Malsåa ble det tatt prøver like før innløpet i Helgåa ved Vollen. Der ble det målt 2,9 mikrogram kobber i 1997. I Helgåa ved Ulvilla ble det målt kobberverdier mellom 0,4 og 0,8 mikrogram per liter i 1997.

Avrenningen fra Vetringhalden gruve gir en dårlig vannkvalitet i Gruvtjønna. Vannet her er surt og antakelig fisketomt. I utløpet fra Gruvtjønna ble det målt 6,6 mikrogram kobber og 18,8 mikrogram sink per liter og en pH-verdi på 4,5 i 1997. Årstransport av kobber fra Malså kobberverk ble da anslått til under 100 kg og rundt 100 kg fra Åkervoll.

Skjækerdal nikkelgruver

Verdal kommune. Gruvene ligger ved elva Dyråa som er sideelv til Skjækra som igjen munner ut i Helgåa med avløp videre til Verdalselva. Gruveområdet ligger tett inntil Dyråa på begge sider av elva. Området drenerer i sin helhet til Dyråa. Gruvene var i drift i perioden 1876-1894. Skeidet malm ble transportert til smeltehytta som lå under Skjækerfossen. Dagbruddet ligger på nordsiden av Dyråa. De største veltemassene ligger på sørsiden og helt inntil elva. Gruvene på sørsiden er vannfylte og var uten synlig overløp ved befaringen i 1997. I smeltehytteområdet ligger det endel slagg. Mye slagg er trolig fjernet eller tatt av flommer og ført nedover elva i årenes løp.

Undersøkelser i området i 1997 tyder på at tungmetallavrenningen fra gruveområdet er beskjeden. I Dyråa nedenfor gruveområdet ble det målt kobberverdier mellom 0,3 og 0,8 mikrogram og nikkelverdier mellom 0,7 og 2,2 mikrogram per liter i 1997. I Skjækra nedenfor Skjækerfossen ble det målt 0,4 mikrogram kobber og 0,9 mikrogram sink og 0,7 mikrogram nikkel per liter i 1997.

Gaulstad og Mokk

Steinkjer kommune. Kobbergruver. Gruvene ligger like i nærheten av hverandre, sør for Snåsavatnet. Det har vært gruvedrift i perioden 1764-1880. Gaulstad og Mokk gruver ble drevet av forskjellige eiere uavhengig av hverandre. Gruvene hadde hver sin smeltehytte. Ved Rokne smeltehytte, tilhørende Mokk kobberverk, er grunnen forurenset på røsteplassen. De fleste gruvene i Gaulstad-Mokkområdet drenerer mot en bekk som fører til Badstubekken og videre til Mokkaelv-Sørrokta-Ogna.

Den nordligste gruva, Gaulstad hovedgruve, drenerer mot Kvernhuselva som løper inn i Mokkaelv nedstrøms tilløpet av Badstubekken et par km nord for Badstubekkens munning. I Kvernhuselva ved Bakken ble det målt 2,6 og 3,7 mikrogram kobber per liter i 1997. I Mokkaelv ved krysning under riksvei ble det målt 1,2 og 1,4 mikrogram kobber per liter i 1997.

Området til Rokne smeltehytte drenerer til Sørrokta mens avrenningen fra området til Skjellegrind hytte, tilhørende Gaulstad kobberverk, drenerer til Sørrokta/Ogna 3-4 km nedstrøms tilførslene fra Rokne hytte. I Ogna ved Hyllbrua ble det målt 0,4 og 2 mikrogram kobber per liter i 1997. I Badstubekken ved Mokk gård ble det målt kobberkonsentrasjoner mellom 1,6 og 4,3 mikrogram per liter i 1996 og 1997. Etter disse undersøkelsene ble det anslått at årlig kobbertransport i Badstubekken var mindre enn 100 kg. En betydelig del av transporten antas å ha sin årsak i naturlig bakgrunnsavrenning.

 

Skrattås sinkgruver

Steinkjer kommune. Gruvedriften pågikk i perioden 1889-1906 etter sink. I området er det flere gruver: Bjørnåsen, Skrattåsen og Marken. Det er bare ved Skrattåsen at det har vært noe drift av betydning. Gruvene i Skrattåsen er delvis dagbrudd og delvis underjordsgruver. Det ligger en del avfall utenfor gruveåpningene som sannsynligvis er viktigste kilde for tungmetallavrenning fra området. En tipp utenfor Bjønsåsen skjerp har avrenning mot et lite tjern/våtmarksområde ved hovedgruven. Hovedgruven er vannfylt, men hadde ikke synlig overløp ved tre befaringer i 1996 og 1997.

I en nærliggende bekk, Gruvebekken, ble det målt 0,45 mg sink, 15 mikrogram kobber, 5 mikrogram bly og 1,6 mikrogram kadmium per liter i 1996. Ved undersøkelser i 1997 ble det målt 0,22 og 0,46 mg sink, 7,5 og 16,6 mikrogram kobber, 1,7 og 5,5 mikrogram bly og 1,1 og 1,7 mikrogram kadmium per liter. Det beiter en del kyr i området sommerstid, og bekken benyttes sannsynligvis som vannkilde. Gruveområdet drenerer til et lite vassdrag som fører til Fossemvatnet som hører med til Snåsavassdraget. Avrenningen er antakelig såpass beskjeden at den ikke er av vesentlig betydning for hovedvassdraget.