Gruver i Buskerud

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene i Norge er ikke like systematisk undersøkt som ved de store gruvene. I noen områder er det bare tatt prøver en gang. Andre områder har vært gjenstand for kartlegging og/eller overvåking av varierende omfang. Det er også gjennomført tiltak ved noen mindre gruveområder.

Konnerudfeltet

Drammen kommune. Forekomsten ble drevet på bly, sølv og kobber i perioden 1729-1777, og på sink i perioden 1905-1913. Feltet består av mange gruver. Hovedgruvene er lokalisert under Konnerudkollen, og er hovedsakelig underjordsgruver der en rekke dagåpninger er synlige i dag. Gruveområdet er omfattet av museale interesser.

Mesteparten av gruveområdet drenerer til Verkenselva som er en sideelv til Bremsa, som løper ut i Sandebukta. En del av gruveområdet, i det vesentlige området rundt Kontaktstollen, drenerer til et bekkesystem som fører til Drammenselva. Gruveavfall er lokalisert langs Verkenselva. Det er dette avfallet som har størst forurensningsmessig betydning.

Avfallet kommer fra en vaskeprosess som ble drevet i den første driftsperioden, og er spesielt rikt på sink, men inneholder også en del bly og kadmium. Avgangen fra vaskeanleggene ble ført på elva og ligger som banker langs elvas roligere partier. Sig fra avfallet påvirker vannkvaliteten i vassdraget med forhøyede verdier av sink, bly og kadmium. Avrenningen inneholder mye kalk, og den har høy pH.

Ved utløp av Svendsedammen ble det målt 313 µg sink, 8 µg bly, 5 µg kobber og 0,6 µg kadmium per liter som middelverdier i 1996-1997. Årlig materialtransport ble da anslått til rundt 3 tonn sink, 46 kilo bly, 32 kilo kobber og 5 kilo kadmium.

Store deler av sinktransporten foregår i perioder med stor utvasking. Verkenselva er hovedsakelig belastet med sink, årstransporten av de andre tungmetallene er relativt beskjeden.

Kongsberg Sølvverk

Kongsberg, Flesberg og Øvre Eiker kommuner. Hovedtyngden av gruveområdene ligger i Kongsberg kommune. Kongsberg Sølvverk var i drift i perioden 1623-1958. Det var en rekke gruver, de fleste i gruvefeltene Overberget og Underberget. I tillegg til sølvgruvene var det også noen mindre kisforekomster, der det ble tatt ut svovelkis til smelteprosessen i sølvgruvene. Kisgruva i Kisgruveåsen i Saggrenda var den viktigse av disse. Overberget gruvefelt drenerer både mot Kobberbergselva og mot Numedalslågen, mens Underberget gruvefelt drenerer mot Numedalslågen.

Etter at gruvedriften ble avsluttet har gruvene blitt brukt til deponering av husholdningsavfall og gammel ammunisjon fra Forsvaret og Raufoss Ammunisjonsfabrikker.

Undersøkelser fra 2001-2002 viste at drensvannet hadde høyere nivåer av metaller, spesielt sink, kadmium, bly og kvikksølv, enn upåvirket vann. Forhøyede sulfatkonsentrasjoner ble også påvist, noe som tyder på en forvitring av kismineraler i gruveområdet. Forvitringsprosessene er imidlertid ikke så omfattende at drensvannet er surt.

Bortsett fra i området ved Kisgruva ble det ikke påvist surt drensvann i området. I begge hovedstollene var pH-verdiene over sju. Kilde til tungmetaller som ble påvist ved utløpet av hovedstollene er naturlige tilførsler som skyldes berggrunnens sammensetning. Det er også kjent at kvikksølv kan følge sølvmalmer i deler av gruveområdet.

Avrenningen fra Kisgruva er sur og tungmetallholdig. Transporten fra området er imidlertid liten og har ingen vesentlig betydning for Kobberverkselva.

Selv om tungmetallkonsentrasjonen er forhøyet i forhold til naturlige bakgrunnsnivå, er transporten liten, og påvirker ikke vannkvaliteten i Kobberbergsselva eller Numedalslågen i særlig grad.

Bygmesterås

Kongsberg kommune. Forekomsten har vært drevet som sinkgruve. Avfall ligger i strandsonen ved Kjennerudvatn. Utløpsbekken går til Fiskumelva som løper inn i Fiskumvatnet som hører til Drammensvassdraget. I utløp fra Kjennerudvatn ble det målt 350 µg sink, 8 µg kobber og 0,9 µg kadmium per liter i 1992.

Resultatene tyder ikke på at avrenningen er problematisk.

Eiker kobberverk

Øvre Eiker kommune. Driften ble nedlagt i 1889. Det er flere gruver i området og Bergsgruva har den største avrenningen. Avrenningen fra to andre gruver i området, Åsgruva og Haugset gruve, er uten betydning i forurensningssammenheng. Avrenningen fra Bergsgruva fordeler seg på to vassdrag som fører til Drammenselva, Grorudbekken og Dørja-Vestfosselva.

Grorudbekken løper inn i Honselva som løper inn i Drammenselva ved Hokksund. Fra anleggsveien opp til Bergsgruva er det benyttet en del gruveberg som fyllmasser i veien. Selv om mesteparten av avfallet er deponert slik at det hovedsakelig drenerer til ett av vassdragene (Dørja), er innholdet av kismineraler i det avfallet som drenerer mot Grorudbekken såpass høyt at samlet tungmetalltransport fra Bergsgruva omtrent er likelig fordelt på begge dreneringsretninger.

I Grorudbekken ved veibom ble det målt 0,26 mg kobber og 1,24 mg sink per liter i 1994-1995. Samlet årlig materialtansport fra gruveområdet ble beregnet til 0,6 tonn kobber og 3 tonn sink. Det er anslått at det ligger omlag 9 600 m3 gruveavfall i området. Transport av andre tungmetaller, er beskjeden.

Det antas at vannmengdene er for små til at avrenningen er av betydning for vassdraget nedenfor.

Glomsrudkollen

Modum kommune. En sinkgruve som sannsynligvis ble drevet rundt århundreskiftet. Gruveområdet drenerer til et lite vassdrag som fører til Glitrevatn som er drikkevannskilde for Drammen og Lier kommune. Det er flere gruveåpninger med avfall deponert utenfor. Gruva er drenert med grunnstoll.

De største avfallsmengdene var opprinnelig deponert utenfor grunnstollen. Dette avfallet er for en stor del benyttet til anlegging av skogsbilvei langs vassdraget. Ved utløp fra lille Vindsjø ble det målt 86 µg sink, 1 µg kobber og 0,15 µg kadmium per liter i 1993. Den nærmeste vassdragsstrekningen er påvirket av avrenning fra avfall som er brukt til veibygging i nedbørsfeltet.

Avrenningen fra gruveområdet er ikke oppfattet som et problem.

Modum Blåfarveverk

Modum kommune. Skuterudgruvene. Driften ved verket ble nedlagt i 1898. Det er omlag 40 koboltgruver i området med betydelige mengder veltemasser. Det er museale interesser i området. I gruvevann i nedre del av området (sørgruvene) ble det målt 500 µg kobber og 110 µg kobolt per liter i 1987.

Avrenningen er ikke ansett som problematisk.

Langdalsgruvene

Modum kommune. Langdalen. Gruvene tilhørte Ertelien og ble nedlagt i 1920. Det finnes flere mindre gruver og skjerp. Avrenningen går til Langdalstjern. Vassdraget fører til Skjærdalselva og Tyrifjorden. I utløp fra Langdalstjern ble det målt 12 µg nikkel og 9 µg kobber per liter i 1990.

Avrenningen er ikke ansett som problematisk.

Ertelien

Ringerike kommune. Ringerike Nikkelverk drev flere gruver hvorav Ertelien var den største. Driften ved Ertelien ble nedlagt i 1920. Gruva ble først drevet som kobbergruve, senere som kobber og nikkelgruve. I området ligger ulike typer avfall og råmalm.

Avrenningen går til to forskjellige primærresipienter, Tjernslibekken og Åsterudtjern. Rundt Åsterudtjern ligger det en rekke større og mindre gruver. De viktigste forurensningskildene er de store veltene, ca. 50 000 m3, som ligger spredt over et relativt stort område. I Tjernslibekken ble det målt 3,8 mg nikkel og 677 µg kobber per liter og i utløpet fra Åsterudtjern  459 µg nikkel og 90 µg kobber per liter i 1993-1994.

Rundt Åsterudtjernet ligger det en rekke større og mindre gruver, Åsterud koppergruver 1-3, Ertelien Gruver 1-5, Presthaug gruve og flere skjerp. Av disse er Ertelien 2 den største.

I Åsterudtjern er det også deponert en del vaskeriavgang over og under vannspeilet. Bekken fra utløpet av Åsterudtjern og Tjernslibekken renner sammen umiddelbart etter utløpet fra innsjøen. Like nedenfor samløpet renner bekken inn i et rør som drenerer et større jordbruksområde. Lengre nede renner bekken inn i Henoa som er en av tilløpselvene til Tyrifjorden. Veltemasser fra området har vært brukt som fyllmasser. I samlet avløp ble det målt 1,2 mg nikkel og 177 µg kobber per liter i 1993-1994. I gruvas nærområde er det påvirkningen av Åsterudtjern som er viktig. Innsjøen er fisketom. Vannet derfra brukes til jordbruksvanning. Statens forurensningstilsyn ba den gang kommunen vurdere behov for oppfølging. Årlig materialtransport ut av området ble anslått til omlag 180 kg kobber og 730 kg nikkel per år i 1993-1994.

Ringerike Nikkelverk hadde smeltehytte/oppredningsverk ved Skjærdalselva like nedenfor Væleren. Det ligger en del råmalmsrester og slaggrester i området. Grunnen er tydelig infisert av tungmetaller. I Skjærdalselva nedenfor smelteverksområdet ble det målt 18 µg nikkel og 10 µg kobber per liter i 1990. Skjærdalselva er noe påvirket av avrenningen fra området, men avrenningen oppfattes ikke som problematisk.

På 1990-tallet ble det utredet et prosjekt for å arrondere veltene og dekke til med membran og løsmasse. Tiltaket ble kostnadsberegnet til ca. 10 millioner kroner, og SFT (nå Miljødirektoratet) vurderte det som lite kostnadseffektivt i tillegg til usikkerhet om tiltakets effekt.