Gruver i Aust-Agder

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene er ikke like systematisk undersøkt som ved de store gruvene. I noen områder er det bare tatt prøver en gang. Andre områder har vært gjenstand for kartlegging og/eller overvåking av varierende omfang. Det er også gjennomført tiltak ved noen mindre gruveområder.

Bøylestad og Skytmyr

Froland kommune. Bøylestad Kobberverk drev to gruver; Bøylestad Grube og Skytmyr Grube. Verket hadde også en smeltehytte ved Bøylestad Grube. Driften ved Bøylestad ble lagt ned i 1885 etter kortvarig drift. Det ble gjort enkle undersøkelser av avrenningen fra gruveområdet i 1992 og 1996.

Bøylestad Grube drenerer direkte til Nidelva. Det er veltemassene som er de viktigste forurensningskildene. Selve gruva er delvis et dagbrudd og delvis en underjordsgruve. En del tippmasser er deponert utenfor gruva. Sigevannet fra tippen går gjennom grunnen ned til Nidelva.

I sig fra tipp ved Bøylestad Grube ble det målt 1,9 mg kobber og 6 mg sink per liter i 1992. I Nidelva et stykke nedenfor tilførslene fra gruveområdet ble det målt 0,8 mikrogram kobber og 6,4 mikrogram sink per liter i 1996.

Selv om sigevannet fra området er sterkt forurenset, er vannmengdene såpass små at tilførslene ikke har vesentlige konsekvenser for Nidelva.

Skytmyr Grube er i dag vannfylt. Det er ikke synlig overløp fra den vannfylte gruva. Det er lite tippmasser igjen utenfor gruva, fordi de til dels har blitt brukt til veibygging i området. Drensvannet fra Skytmyr gruve går til et tjern like ved gruva, Solemsvatnet. Avløpet fra tjernet går videre til Nidelva.

I sig fra Skytmyr Grube til Solemsvatnet ble det målt 450 µg kobber og 1,9 mg sink per liter i 1992. I utløpet fra Solemsvatnet ble det målt 12,8 µg kobber og 35,8 µg sink per liter i 1996. Vannkvaliteten er tydelig påvirket av avrenning fra gruveavfall. Det ligger noe vaskeriavgang deponert i strandsonen ved Skytmyr gruve.

Selv om sigevannet fra gruveområdet er sterkt forurenset, er vannmengdene såpass små at tilførslene ikke har vesentlige konsekvenser for Nidelva.

Espeland blygruve

Vegårshei kommune. Det var prøvedrift på forekomsten i perioden 1882-1892. En del avgangsmasser og konsentrat ligger igjen ved riksveien som går gjennom gruveområdet.

Selv om avfallsmengdene er forholdsvis beskjedne, kan avrenningen ha lokal forurensningsmessig betydning.

Bekken gjennom gruveområdet er tydelig forurenset av tilførsler fra avfallet. Det er gjort målinger i bekken nede ved broen ved Fosse, der det lå en plastslange for vannuttak. Her ble det målt 1,7 µg kadmium, 79 µg bly og 200 µg sink per liter i 1996. Elva har et tungmetallinnhold som gjør den lite egnet som vannkilde.

Fløttorp

Audnedal kommune. Driften ble lagt ned i 1920. Gruveområdet drenerer til et lite vassdrag som fører til Mandalselva. Det ligger noen veltemasser utenfor gruva. I drensvann under velten ble det målt 250 µg kobber per liter i 1989. Vannmengdene er beskjedne, og målingene som ble gjort i 1989 tyder ikke på at avrenningen er problematisk.

Flåt Nikkelgruve

Evje og Hornes kommune. Flåt var Norges største nikkelgruve, og var en kort periode også verdens største. Driften ble lagt ned i 1945. Det er gjort flere undersøkelser i området.

Avgangen fra flotasjonsverket er deponert i to store dammer. På avgangsdeponiene har det vært mye aktivitet, og deler av den øvre avgangsdammen har kommunen lagt ut som skistadion. Store mengder gruveavfall er spredt over et stort areal ved Evje. Nikkel og kobber er de viktigste forurensningskomponentene i avrenningen fra gruveområdet. Søråna og Oddebekken, som renner inn i Otra ved Evje sentrum, er primærresipient for avrenningen.

 I 1991 ble det målt 28 µg kobber og 92 µg nikkel per liter i Oddebekken. pH-verdien var så lav at en fiskebestand neppe kan opprettholdes. Lav pH skyldes også sur nedbør. Det er en betydelig utvasking av aluminium ikke bare fra gruveområdet, men fra hele nedbørsfeltet. I tillegg er kobber og nikkelkonsentrasjonene så høye at de kan ha negative effekter på fisk og andre organismer i bekkene. I avløpet fra den øvre avgangsdammen ble det målt 511 µg kobber og 5,2 mg nikkel per liter.

Årlig materialtransport ut av området ble i 1991 beregnet til ca. 100 kg kobber og 1,5 tonn nikkel. Rundt avgangsdammene er det myrlendt, og noe avrenning vil forlate området som grunnvann.

Kommunen, Norges Landbrukshøgskole og Universitetet i Leeds samarbeidet om grunnundersøkelser i Flåtområdet i 1996. Undersøkelsene viser at grunnvannsbrønner i området er sterkt påvirket av forurensning fra gruveområdet.

Etter pålegg fra Statens forurensningstilsyn (nå Miljødirektoratet) utredet Bergvesenet (nå Direktoratet for mineralforvaltning) mulige tiltak for å begrense forurensningen.

Flere alternativer ble vurdert:

  • flytting av all kisholdig masse til et lukket deponi
  • heving av vannstanden i dammen slik at kisholdig materiale legges under vann
  • tildekking av slamdammene uten å heve vannstanden, ved å flytte Bergvelta til øvre dam og tildekke begge dammene med membran og løsmasse

Det er imidlertid sannsynlig at grunnen under dammene, både løsmasser og fjell, er utett, og at det foregår transport av forurensninger i grunnvannet.

Forurensning i dype brønner tyder på at forurenset vann også renner gjennom fjellet i området. Det ble derfor konkludert med at det vil bli meget vanskelig rent teknisk å utføre tetningsarbeider oppstrøms dammene. I tillegg til de tekniske problemene, var kostnadene svært høye. Det ble derfor konkluderrt med at man ikke fant det riktig å investere betydelige beløp i tiltak på Flåt, dersom det ikke permanent vil løse avrenningsproblemene.