Killingdal gruve

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Tungmetallavrenningen fra Killingdal gruve er betydelig redusert etter at tiltak ble gjennomført. Avrenningen  av kobber fra gruveområdet er redusert med rundt 90 prosent i forhold til 1985.

 

Bakgrunn

Gruveområdet kan forurensningsmessig deles i to. Det gamle gruveområdet på fjellet under Gaulåsen og området i Bjørgåsen dit gruvedriften ble flyttet da det ble etablert en ny skråsjakt i 1956. Det er særlig det øvre gruveområdet på fjellet som har fått oppmerksomhet på grunn av forurensningen i Gaula.

Alle forurensninger fra gruva drenerer til Gaula. I 1985 var tungmetalltransporten ut av gruveområdet 5 tonn kobber og 20 tonn sink. Mens området på fjellet drenerer til Gruvebekken som renner direkte til Gaula, drenerer området ved Bjørgåsen til Skuru som er en sideelv til Gaula.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

I tillegg til avrenningen fra Killingdal gruve er Gaula belastet med avrenning fra Kjøli gruve. Hovedvassdraget ned til Reitan var i 1980-årene nærmest dødt med hensyn til algebegroing, bunndyr og fisk. Permanente fiskebestander kunne man finne først lengre ned mot Eggafossen.

Fra Bjørgen ble malmen fraktet videre til silo- og losteanlegget ved Storvollen ved Reitan for transport til oppredningsverket i Ilsvika ved Trondheimsfjorden. Det er hovedsakelig to forurensningskilder i Bjørgåsen: tippen utenfor sjakten og området rundt lasteanlegget ved jernbanelinjen. Avrenningen, som er sur og tungmetallholdig, går via bekk og grøft til Skurru. Klikk her for å åpne interaktivt kart

På kartet ser du Killingdal gruve. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere.

Gjennomførte tiltak ved gruveområdet på fjellet

Tiltak ble gjennomført i 1991. Veltene ble arrondert på et minst mulig område rundt dagåpningene og drensvannet herfra ble samlet og ført inn i gruva gjennom den gamle vannstollen. Den arronderte velten ble dekket med morene, og for å hindre erosjon ble det lagt et lag med grov stein på toppen.

Hensikten med tiltaket var at vann som var lite forurenset skulle renne av på overflaten, mens praktisk talt alt forurenset vann skulle samles opp og føres inn i gruva. Det var antatt at denne vannmengden var så liten at den ville fordampe og bli ført ut ved naturlig ventilasjon. Gruva skulle derved fortsatt være tørr.

I juni 1994 ble det konstatert at den naturlige ventilasjonen i gruva var stanset, og det ble antatt at dette skyldtes at vannet hadde fylt gruva opp til Sentralstasjonen der Hovedsjakten og Bjørgensjakten møtes. Dette hadde sammenheng med at fordampingsevnen i gruva var liten om sommeren, mens det den fikk det største tilsiget. Om vinteren tørket gruva opp, men da var tilsiget svært lite. Da vannstanden passerte Sentralstasjonen i 1994, opphørte den naturlige ventilasjonen fullstendig. Fordampningen fra det vannet som nå føres inn i gruva vil derfor bli ubetydelig, og en gang i fremtiden vil det igjen bli overløp av gruvevann fra Killingdal. Dersom ingen tiltak blir gjennomført, vil overløpet skje gjennom Bjørgensjakten og videre til Skuru. Det vil ennå ta flere tiår før overløpet kommer.

I 1999 gikk det ras i velta på fjellet og drenrørsystemet som førte vann inn i gruva gikk også gradvis tett. I 2000 ble det derfor gjennomført en ny overdekking av tippen med lokal finkornig morene som hadde egnede egenskaper. Dekksjiktet ble pakket og gitt en beskyttende overdekking med sprengt stein. Drensrørsystemet som førte vann inn i gruva ble fjernet.

Mesteparten av avrenningen fra området går nå til Gruvebekken og Gaula. Gruva mottar trolig fortsatt noe avrenning fra tippen gjennom de overdekkede dagåpningene. Det vannet som passerer gjennom overdekkingen vil finne sin vei ut av deponiet i underkant av tippen.

Gjennomførte tiltak ved Bjørgåsen

Forurensningsbegrensende tiltak ved Bjørgåsen er utredet. Bortsett fra rensing av sjakten er det ikke gjennomført tiltak fordi disse kommer i konflikt med kulturminneinteressene i området. Den årlige overflateavrenningen fra området er beregnet til 0,5 tonn kobber og 1 tonn sink. Observasjoner i Skurru tyder på at samlet kobbertransport utgjør opp mot 1 tonn, mens sinktransporten utgjør om lag 1,6 tonn pr. år.

Effekt av tiltak

Etter at tiltakene var gjennomført både ved Killingdal og Kjøli, bedret forholdene i Gaula seg raskt. I 1993 ble det påvist en betydelig rekolonisering av flora og fauna i tidligere totalskadde områder. Den totale forurensningen i Killingdalområdet fra velter og gruvevann er i dag betydelig mindre enn den var før tiltakene ble gjennomført i 1991.

Området oppe på fjellet har blitt fulgt opp med avrenningsundersøkelser i 2000-2004 og sist i 2011. Resultatene viser en stabil situasjon der transporten av kobber er redusert med størrelsesorden 95 prosent for kobber og 85 prosent for sink sett i forhold til situasjonen før tiltak i 1986-1987. Kobbermengden til Gruvebekken er omkring 0,4 tonn per år og sinktransporten ca. 4 tonn per år.

Observasjoner NIVA gjorde i 2011 tyder ikke på noen endringer sett i forhold til undersøkelsen i 2004. Døgntransporten av kobber var mindre enn 1 kg per døgn. Situasjonen vurderes som stabil. Som for Kjøli gruve virker overdekkingen slik at det ikke blir noen støtbelastning på Gaula når det er mye nedbør.

Videre oppfølging

Det gjennomføres jevnlige undersøkelser i gruveområdene.