Folldal Verk

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Forurensningen fra gruveområdet på Hjerkinn (Tverrfjellet gruve) er vesentlig redusert ved etablering av et renseanlegg i 2013/2014. Forurensningen fra det gamle gruveområdet i Folldal sentrum er på samme nivå som før, til tross for tiltak som ble gjennomført i 1990-årene. Miljøtilstanden overvåkes jevnlig i begge gruveområdene.

Forurensning fra Folldal sentrum

Avrenningen fra det gamle gruveområdet i Folldal sentrum kommer fra to hovedkilder, gruvevann fra den delvis vannfylte hovedgruva, som ble lagt ned i 1941, og avrenning fra etterlatte gruvemasser. Elva Folla, som er en sideelv til Glomma, er hovedmottaker av avrenningen. Tiltakene som ble gjennomført i 1992-1994 har til nå ikke gitt vesentlige positive effekter i vassdraget.

På kartet ser du Folldal Verk og elva Folla, du kan zoome i kartet for å se på større områder.

Avgangen fra Folldal hovedgruve ble ført direkte til Folla i en trerenne fram til våren 1968. Ulempene for tømmerfløtingen i vassdraget var imidlertid så store at verket bygde en dam som samlet opp avgangen hver vår. Når fløtingen var over, ble dammen åpnet igjen, og avgangen fra gruva gikk i elva. Den siste våren før gruvedriften ble flyttet til Hjerkinn, ble dammen ikke åpnet igjen.

Velter, avgangsmasser og gruvevann kilder til forurensning

Forurensningskildene i Folldal sentrum omfatter alle de tre hovedtypene som er typiske for sulfidmalmgruver: velter, avgangsmasser og gruvevann.

Dalsiden nord for bebyggelsen i Folldal er praktisk talt dekket av velter over et stort område. Avgangsmasser er spredt over store områder på grunn av uhellsutslipp, skader på rennene og fordi avgangsmassene fulgte bekkeløpet ned mot Folla. Gruvevannet er sterkt forurenset. Avrenningen av gruvevann er forholdsvis liten, men fordi en stor del av gruva ikke er vannfylt, og deler av den er fylt med forurensede masser, blir konsentrasjonene i avrenningen høye. En betydelig del av forurensningen i Folldal sentrum transporteres som grunnvann. 

Avrenning fra avfall i dagen, hovedsakelig veltemasser, er den største forurensningskilden i området. Store deler av overflateavrenningen tar veien gjennom løsmassene på vei ned mot Folla.

Vannkvaliteten i Folla og Glomma

Folla er lite forurenset ovenfor Folldal sentrum. Tungmetallkonsentrasjonene i elva, både oppstrøms og nedstrøms Folldal sentrum, er omtrent på samme nivå som de har vært i alle år. Kobberkonsentrasjonen i Folla nedstrøms Folldal sentrum er såpass høy at det ikke er biologisk liv på strekningen mellom Folldal sentrum og samløpet med Grimsa.

Avrenningen fra gruveområdet påvirker også Glomma. Nedstrøms Folldal sentrum har elvestrekninger på om lag seks mil i Folla og Glomma kobberkonsentrasjoner over 10 mikrogram per liter.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

Gjennomførte tiltak i Folldal sentrum

Da gruvevirksomheten ble nedlagt våren 1993, ble oppryddingstiltak satt i gang i Folldal sentrum. Avgangsdammen fra 1968, og det meste av avgangen som ellers var spredt i området, ble fjernet og deponert i gruverom på Hjerkinn. Av hensyn til vern av kulturminner ligger mye av de gamle veltene igjen. Ikke-forurenset vann ble ledet utenom gruva og veltene, og det ble etablert slamfeller. Tiltakene ble avsluttet i 1994.

Det ble gjennomført dreneringstiltak for å samle opp mest mulig av overflateavrenningen i 1992-1994. Tiltaket ble senere forsterket i 2007. Oppryddingstiltakene ser ikke ut til å ha ført til vesentlige forbedringer i vannkvaliteten i Folla nedstrøms Folldal sentrum.

Avrenningen fra gruveområdet og i vassdraget undersøkes hvert år. Tiltakshaver er pålagt å gjennomføre tiltak i det gamle gruveområdet i Folldal sentrum. Tungmetallavrenningen fra den tidligere gruvedriften skal reduseres slik at belastningen på Folla reduseres. Målsettingen med tiltaket er å redusere avrenningen slik at kobberkonsentrasjonen i Folla ved Follshaugmoen kommer ned mot 10 – 15 mikrogram per liter.

Videre oppfølging i Folldal sentrum

Ulike tiltak for å redusere avrenningen vurderes. Saken er vanskelig, fordi det er sterke kulturminneinteresser i området.

Folldal gruver er definert som et teknisk/industrielt kulturminne og omfattes av Riksantivkarens bevaringsprogram. Formålet er å sikre en representant for den industrielle fasen av bergverksdriften i Norge på 1900-tallet. 

Forurensning fra gruveområdet på Hjerkinn

I 1968 ble gruvedriften i Folldal flyttet til Tverrfjellet på Hjerkinn, i Dovre kommune, ca. 30 km fra Folldal sentrum. Gruvedriften ved Tverrfjellet gruve på Hjerkinn ble lagt ned i mars 1993.

Hjerkinnområdet drenerer til Folla. Da gruvedriften på Hjerkinn ble etablert ble det lagt vekt på å finne løsninger som skulle hindre de forurensningsproblemene man tidligere hadde sett ved sulfidmalmgruver. Avgangsdammen er et slikt tiltak, krav til maksimalt svovelinnhold i opplagte velter er et annet. I dag finnes det lite veltegods i området. Det skyldes at en betydelig andel av gråberget kunne brukes til veibygging. En del ble også deponert i Tverrfjellet gruve når virksomheten ble lagt ned.

Fram til oktober 2008 var forurensningsmengden fra gruveområdet på Hjerkinn liten. Da ble det oppdaget at gruva hadde fått overløp. Undersøkelser viste at gruva var vannfylt med overløp ut av jernbanestollen. Dette inntraff langt tidligere enn man hadde antatt, og et overvåkingsprogram ble igangsatt. Overvåkingen viste at avrenningen av tungmetaller var økende, og det ble utredet tiltak i gruveområdet. Et renseanlegg ble satt i drift 2013/2014. 

Gjennomførte tiltak på Hjerkinn

I 2013/2014 ble det etablert et renseanlegg ved Tverrfjellet gruve. Overløpsvann føres nå ned i gruva der gruvevann tas ut kontrollert og føres til renseanlegget for reduksjon av metaller og felling av jern i flere trinn. Renset gruvevann har utløp til Hjerkinndammen. 

Vannkvaliteten ved Hjerkinn

Vannkvaliteten i avgangsdeponiet på Hjerkinn forbedret seg betydelig i årene etter at deponeringen av forurensede masser opphørte. De senere årene har det vært svært liten lekkasje av tungmetaller fra de deponerte massene.

Det ble satt ut fisk i Hjerkinndammen allerede i 1993, og dammen er til glede for publikum som fritidsfiskeområde.

Tungmetallinnholdet i vannmassene er ikke så høyt at det regnes som giftig. Høyt kalsiuminnhold og høy pH-verdi gjør at for eksempel kobber foreligger som utfelte partikler. 

Videre oppfølging i Hjerkinnområdet

Fra desember 2008 ble det igangsatt overvåking av vannføring og vannkvalitet i gruveoverløpet i jernbanestollen og i Hjerkinndammens overløp til Folla. Prøvefiske i Hjerkinndammen viste at det var fisk i dammen til tross for økt avrenning.

Etter etablering av renseanlegget i 2013/2014, gjennomføres det jevnlig undersøkelser av vannkvalitet og biologi. Det er satt krav til en maksimal kobberkonsentrasjon i overløp fra Hjerkinndammen på ti mikrogram per liter. Avrenning av tungmetaller fra gruveområdet er redusert. Undersøkelser i 2016 viser at alle målinger ligger under maksimalverdien for kobber, ved en snittverdi på sju mikrogram. I Folla ved Slåi er snittverdien for kobber en mikrogram per liter.