Avfallsmasser fra gruvedrift

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Kisholdig malm kan inneholde opptil 50 prosent svovelkis (jernsulfid), i tillegg til svovelforbindelser av kobber, sink, nikkel, bly og kadmium. Vanligvis har mer enn 90 prosent av berget som er brutt endt opp som avfall. Hvor mye tungmetaller avfallsmassene inneholder varierer, og avhenger av hvilke utvinningsmetoder som har vært brukt.

Kjemiske prosesser gjør avfallet til en forurensningskilde

Tungmetaller og svovelsyre løses ut fra kisholdig gruveavfall gjennom kjemiske prosesser. Utløsningen av tungmetaller kan fortsette i flere hundre år etter at gruvedriften er lagt ned. God tilgang på luft og vann øker utløsningshastigheten.

Forurensningen vises ofte som okerfarget utfelling av jernhydroksid i bekker og sig. I de aller fleste områdene der det har vært kisgruvedrift finner vi slike sig. Okerfargede sig behøver ikke å ha vesentlig betydning som forurensningskilde. Det er innholdet av tungmetaller, vanligvis kobber, i sigevannet fra gruveområdene som har størst forurensningsmessig betydning.

gruvedrift.gif

Forurensningen transporteres med vann

Vann vil transportere forurensningen ut av området til nærliggende vassdrag og/eller grunnvann. Avfallet fra gruvedriften, veltene og tippene, gir god kontakt mellom luft og vann. Det samme gjelder åpne gruverom der vannet sildrer ned over store kisflater.

Gamle avgangsdeponier som ikke er lukket med vann eller tette masser, kan gi meget store kontaktflater mellom sulfid og luft/vann. I tillegg var ofte de gamle oppredningsprosessene mindre effektive enn dagens, og ukontrollerte opplag av slikt materiale gir store forurensningsmengder.

Lav pH betyr at avrenningen er sur

Når kismineraler forvitrer produseres svovelsyre. I vann som er i direkte kontakt med sterkt syreproduserende avfall måles ofte pH-verdier på omkring 2,5 eller lavere.

Under forvitringsprosessene som foregår i gruverom og avfallsdeponier, løses metallene kalsium, magnesium, aluminium og silisium ut fra bergartsmineralene i det sure miljøet som oppstår. Konsentrasjonene av disse komponentene har liten forurensningsbetydning i seg selv. 

Kalsium og magnesium kan redusere giftvirkninger

Høye konsentrasjoner av kalsium og magnesium i vassdragene kan redusere giftvirkningen av en del giftige metaller ved at de bindes og danner komplekser, eller store molekyler. Når et tungmetall er bundet sammen med for eksempel kalsium, får vi et kompleks som normalt ikke er like giftig som tungmetallet alene.