Grunnvann

Publisert av Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Grunnvann utgjør en viktig kilde til rent drikkevann, og har stor økologisk betydning i mange norske vassdrag. 

Mye rent grunnvann i Norge

Grunnvann er det vannet som finnes i bakken under oss og som fyller porer og sprekker i løsmasser og fjell. Grunnvannet har gjerne gjennomgått en omfattende rensing i grunnen og er derfor mye bedre beskyttet mot forurensning enn overflatevann.

I Norge inneholder grunnvannet normalt relativt lite organisk stoff, og har høyere hardhet, elektrisk ledningsevne og pH enn overflatevann. I tillegg har grunnvannet som oftest stabil temperatur og kvalitet gjennom året, noe som gjør grunnvann velegnet som drikkevannskilde.

I tillegg har grunnvann stor økologisk betydning i mange norske vassdrag, ved at det bidrar til å opprettholde vannføring i perioder med lite nedbør, samtidig som den gode vannkvaliteten har gunstig påvirkning på vannkvaliteten i vassdraget

Grunnvann-NGU-2019.jpg

Kilde: Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Grunnvannskvalitet er viktig for drikkevannsforsyning og annen bruk

Selv om bruken av grunnvann til drikkevannsforsyning er forholdsvis begrenset på landsbasis (cirka 15 prosent), har utnyttelsen av grunnvann til drikkevannsforsyning i de senere årene økt i områder med spredt bebyggelse, samt i tettsteder og i byer i innlandet.

Dette skjer ut fra et ønske om bedre vannkvalitet, og fordi bruk av grunnvann til vannforsyning ofte er økonomisk gunstig. Hønefoss, Kongsberg, Lillehammer, Kongsvinger, Elverum, Røros og Alta har drikkevannsforsyning fra grunnvann.

De siste årene har det også blitt mer aktuelt å bruke grunnvarme til oppvarming av hus og industribygg. Grunnvann har god varmekapasitet og kan derfor brukes som energikilde til oppvarming og kjøling, ved bruk av varmepumper. De fleste energibrønner er såkalte lukkede systemer (med kollektorslange), men stadig flere steder i landet benyttes opp-pumpet grunnvann direkte til oppvarming og kjøling. Dette krever god vannkvalitet for å unngå problemer med for eksempel beleggdannelse og rust.

Ulik bruk av grunnvann, med tilhørende kvalitetsbehov, krever at vi har oversikt over grunnvannskvaliteten i Norge og de naturlige prosessene og menneskelige aktivitetene som kan påvirke den.

Naturlige prosesser og menneskelig aktivitet 

Selv om grunnvannet er forholdsvis godt beskyttet og har god vannkvalitet, kan det bli påvirket både av naturlige prosesser i undergrunnen og menneskelige aktiviteter på overflaten.

Grunnvannet kan inneholde oppløste stoffer fra mineraler i grunnen som gir naturlig høyt innhold av radon, fluor, jern og mangan. Dette kan gi kvalitetsproblemer, spesielt i fjellbrønner.

I 16 prosent av de brønnene som er undersøkt er fluorkonsentrasjonen høyere enn den grenseverdien helsemyndighetene har fastsatt (1,5 mg/l). I løsmassebrønner er naturlig lav pH-verdi, lav alkalitet og høyt jern- og manganinnhold de vanligste problemene.

Helsemyndighetene har fastsatt en grense for hvor høyt innholdet av ulike stoffer kan være i drikkevannet. Både radon og fluor er stoffer som verken lukter eller smaker, og eventuelle helseeffekter oppstår først etter lang tid. Derfor er det viktig å analysere grunnvann som skal brukes til drikkevann.

I tillegg til naturlig forhøyde konsentrasjoner av noen stoffer bidrar også menneskeskapte utslipp til kvalitetsforringelse av grunnvannet.

Jordbruksaktivitet kan gi utslipp til grunnvannet, særlig av nitrogenforbindelser fra gjødsling og rester av bekjempningsmidler fra sprøyting av jordbruksarealer.

Forurensning fra bebyggelse, infrastruktur og industri, kan også tilføre et mange ulike forurensinger til grunnvannet.

Pågående kartlegging og overvåking av noen utvalg grunnvannsforekomster i byområder har imidlertid vist at grunnvannet har gjennomgående god kjemisk tilstand, selv om det også finnes eksempler både på lokal og regional forurensning av grunnvannet.

Regulering, kartlegging og overvåking av grunnvann

Ulike forhold rundt grunnvann slik som eiendomsrett, ressursbruk og vern mot forurensning, reguleres gjennom flere lover.

Grunnvann er regulert gjennom vannforskriften

EU har innført et rammedirektiv for vann (vanndirektivet). I Norge er dette regelverket innført gjennom vannforskriften

I henhold til vannforskriften har vannregionmyndighetene ansvar for å:

  • dele inn og beskrive grunnvannsforekomstene
  • vurdere hvilken risiko forekomstene utsettes for
  • gjennomføre tiltak for å avgrense eller hindre utlekking av forurensning til grunnvannsforekomstene
  • overvåke kvalitativ og kvantitativ tilstand i grunnvannsforekomstene 

Kartlegging og vurdering av risiko

Vannregionmyndighetene har gjort en grov inndeling av grunnvannsforekomstene og vurdering av risikoen for at disse forekomstene ikke vil oppnå god tilstand. Mulige forurensningskilder som jordbruk, bebyggelse, samferdsel, industri, gruver og avfallsdeponier har blitt vurdert, men det er i liten grad gjort kjemiske analyser av grunnvannet.

Med bakgrunn i at grunnvannet er godt beskyttet mot overflateforurensninger, og at belastningen fra menneskelige aktiviteter gjennomgående er liten, forventes det at de langt fleste grunnvannsforekomster i Norge har god tilstand.

Aktuelle tiltak for å sikre god kvalitet:

  • klausulering og arealrestriksjoner rundt vannverk og reservevannskilder, herunder forbud mot gjødsling og bruk av plantevernmidler
  • innlemmelse av eksisterende og fremtidige grunnvannsforekomster i kommunenes arealplaner og kommuneplaner
  • spesifikk kartlegging av grunnvannsforekomstene
  • eventuelt redusert vannuttak for å hindre saltvannsinntrengning i kystnære områder

Opplysninger om brønnboringer og grunnvannsundersøkelser skal rapporteres til NGU i henhold til oppgaveplikten i Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser. Dette vil gi både en helhetlig oversikt og den nødvendige detaljeringsgraden for grunnvann i Norge.