Globale megatrender

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Globalisering og nye globale trender innebærer at miljøforhold og politikk i Europa ikke kan forstås full ut eller håndteres riktig isolert fra resten av verden. Globale megatrender vil endre framtidige europeiske forbruksmønstre og påvirke det europeiske miljøet og klimaet. Slike megatrender handler om demografi, økonomisk vekst, produksjons- og handelsmønstre, teknologiske fremskritt, forringelse av økosystemer og klimaendringer.

Innen 2050 forventes den globale befolkningen å overstige ni milliarder, ifølge anslag fra FN. Middelklassen, som bruker mest ressurser og utfordrer miljøet mest, vil vokse fra dagens to til fem milliarder mennesker.

Siden 1900 har materialforbruket tidoblet seg og kan doble seg igjen innen 2030. Verdens etterspørsel etter energi og vann er ventet å stige med mellom 30 og 40 prosent i løpet av de neste 20 årene. Tilsvarende ventes den totale etterspørselen etter mat, fôr og fiber å vokse med  60 prosent fra i dag og fram til 2050, mens arealet dyrket mark per person kan bli redusert med 1,5 prosent per år.

Hver av de nevnte globale trendene er alvorlige i seg selv. Sammen kan de få en betydelig innvirkning på miljøtilstanden og tilgjengeligheten av viktige ressurser globalt. 

Trusler mot tilgangen på mat og vann

Voksende bekymringer om mat, vann og energisikkerhet har drevet fram transnasjonale landoppkjøp de siste 5–10 årene, hovedsakelig i utviklingsland. Bare mellom 2005 og 2009 utgjorde globale utenlandske landoppkjøp 470 000 km2, noe som tilsvarer hele Spanias størrelse. I noen land (særlig i Afrika) har store deler av jordbruksarealet blitt solgt til utenlandske investorer, hovedsakelig fra Europa, Nord-Amerika, Kina og Midtøsten.

Kombinert med befolkningsvekst og klimaendringer kan økende etterspørsel etter mat også skape betydelige trusler mot tilgangen på ferskvann. Selv om vi fortsetter å bruke vann mer effektivt, kan intensiveringen av jordbruket føre til alvorlig vannmangel i mange av deler av verden. Verdens voksende etterspørsel etter mat og fôr, som både skyldes befolkningsvekst og nye matvaner, gjør at denne at intensiveringen regnes som nødvendig.

Økende ressursmangel i andre deler av verden, som følge av disse trendene, kan ha store konsekvenser for Europa. Det mest åpenbare er at økt konkurranse leder til bekymringer om tilgang til sentrale ressurser. Europas langsiktige forsyning av – og tilgang til – mat, energi, vann og materielle ressurser avhenger ikke bare av bedre ressurseffektivitet og mer robuste økosystemer i Europa, men også av globale dynamikker. Arbeidet med å redusere miljøbelastningene i Europa blir i økende grad motvirket av utviklingen i andre deler av verden.

Europas forbruk forårsaker global miljøbelastning

Globaliseringen betyr også at forbruks- og produksjonsmønstre i et land eller en region bidrar til miljøbelastninger i andre deler av verden.

En betydelig andel av miljøbelastningene knyttet til forbruket i Europa, oppstår utenfor Europas grenser. Avhengig av typen belastning oppstår mellom 24 og 56 prosent utenfor Europa. Mer spesifikt: Av belastningen på landområder knyttet til varer og tjenester som forbrukes i Europa, oppstår i gjennomsnitt noe over halvparten utenfor Europas grenser. Andelen av det økologiske fotavtrykket som skyldes forbruk i Europa og som oppstår utenfor Europas grenser, har økt i løpet av det siste tiåret for land, vann og materialbruk, samt for luftutslipp.

Beregninger viser at det totale materialbehovet og de totale utslippene forårsaket av de tre europeiske forbruksområdene med høyest tilhørende miljøbelastninger – mat, transport og bolig – ikke har blitt betydelig redusert mellom 2000 og 2007. Fra et produksjonsperspektiv har det imidlertid vært en reduksjon i materialetterspørsel og utslipp innen flere økonomiske sektorer, eller en løsrivelse av vekst fra utslipp.

Når det gjelder CO2, er utslippene fra varer som forbrukes i Europa, høyere enn utslipp fra produksjon av varer. Den største forskjellen så man i 2008, da forbruksutslippene i EU-landene var omtrent en tredjedel høyere enn produksjonsutslippene. I løpet av perioden 1995–2010 viste EUs produksjonsutslipp en synkende trend, mens forbruksutslippene etter en innledende økning var noe høyere i 2010 enn i 1995.

Verdens overflate endres av menneskelig aktivitet

Menneskelig aktivitet verden over fører allerede til en betydelig endring av store bio-geokjemiske kretsløp på jorda. Endringene er tilstrekkelig store til å endre slike kretsløps normale funksjoner.

Den menneskelige påvirkningen på globale kretsløp har nå nådd et helt nytt nivå i planetens historie, og forskere hevder at vi nylig har gått inn i en ny geologisk epoke: «antropocenen». Planetens befolkning har i løpet av de siste tre århundrene blitt over ti ganger så stor, og anslagsvis 30–50 prosent av den globale jordoverflaten har endret seg som følge av menneskelig aktivitet.

Flere tall illustrerer den oppsiktsvekkende effekten på bio-geokjemiske kretsløp:

  • Bruken av fossilt fossilt brensel har økt med en faktor på 12 i løpet av det 20. århundret, og konsentrasjonene av klimagasser i atmosfæren har økt i vesentlig grad, for eksempel CO2 med over 30 prosent og metan med over 100 prosent.
  • Mer nitrogen er nå syntetisk bundet og brukes som gjødsel i jordbruket enn det som er naturlig bundet i alle terrestriske økosystemer, og dinitrogenoksid fra fossilt brensel og biomasseforbrenning er større enn fra naturlige kilder.
  • Globale strømmer av fosfor til biosfæren har tredoblet seg sammenlignet med førindustrielt nivå på grunn av veksten i gjødselbruk og husdyrproduksjon.
  • I dag er utslippene av svoveldioksid (SO2) fra forbrenning av kull og olje rundt om i verden minst dobbelt så høye som alle naturlige utslipp (som hovedsakelig forekommer som marin dimetylsulfid fra havene).
  • Mer enn halvparten av alt tilgjengelig ferskvann globalt brukes av menneskeheten (for det meste til jordbruksproduksjon), og grunnvannsforekomster utarmes raskt.

I global skala genererer vi derfor mer forurensning og avfall, noe som forårsaker et økende press på klodens økosystemer. Forskere er enige om at vi bidrar til global oppvarming og peker på økende risiko for vannmangel.

Til tross for enkelte positive utviklingstrekk har ødeleggelser av leveområder, tap av naturmangfold og miljøødeleggelser globalt steget til et helt nytt nivå. Nesten to tredjedeler av verdens økosystemer er i ferd med å ødelegges.

Denne artikkelen er Miljøstatus-redaksjonens utdrag fra en av EEAs delrapporter, oversatt til norsk. Vi oppfordrer leserne til å gå inn på EEAs nettsider for mer informasjon på engelsk.