Europa står overfor nye miljøutfordringer

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Europeiske miljøpolitiske tiltak har vist seg å være effektive når det gjelder å håndtere lokale, regionale og kontinentale miljøbelastninger. Noen av de miljø- og klimautfordringene vi står overfor i dag, skiller seg imidlertid fra dem vi har klart å håndtere i løpet av de siste 40 årene: De er komplekse og avhenger ikke bare av hva vi gjør her i Europa, de har også en global kontekst.

Mange av dagens miljøutfordringer er preget av kompleksitet (dvs. de har flere årsaker, og det finnes mange gjensidige avhengigheter). De er vanskelige å avgrense eller definere tydelig, siden de kommer til uttrykk i ulike deler av miljøet og samfunnet. Dermed blir utfordringene ofte oppfattet ulikt av ulike grupper i samfunnet og forskjellig fra sted til sted.

Tre systemiske (systemisk = noe som virker inn på et helt system eller en hel organisme) egenskaper som er felles for mange av dagens miljøutfordringer, er av særlig betydning her. For det første har de en direkte og indirekte påvirkning på miljøfaktorer som påvirker menneskers helse, samt vår velstand og levestandard. For det andre er de grunnleggende knyttet til våre forbruks- og ressursbruksmønstre. For det tredje avhenger utfordringene av europeiske trender og globale megatrender, inkludert trender knyttet til demografi, økonomisk vekst, handelsmønstre, teknologiske fremskritt og internasjonalt samarbeid.

Globale megatrender vil endre framtidige europeiske forbruksmønstre og påvirke det europeiske miljøet og klimaet. Hver av de ovennevnte globale trendene er alvorlige i seg selv. Sammen kan de få en betydelig innvirkning på miljøtilstanden og tilgjengeligheten av viktige ressurser globalt. Globaliseringen betyr også at forbruks- og produksjonsmønstre i et land eller en region bidrar til miljøbelastninger i andre deler av verden. En betydelig andel av miljøbelastningene knyttet til forbruk i EU, oppstår utenfor EUs territorium. 

Arealbruk truer biomangfold

Arealbruk er viktig for distribusjonen av og funksjonen til økosystemer. Forringelse, fragmentering og ikke-bærekraftig bruk av arealer truer flere viktige økosystemtjenester og naturmangfoldet og øker Europas sårbarhet for klimaendringer og naturkatastrofer. Mer enn 25 prosent av EUs territorium påvirkes av jorderosjon av vann, som i sin tur skader jordfunksjoner og kvaliteten på ferskvannet. Jordforurensning og tildekking av jord er også vedvarende problemer.

Urbanisering er den dominerende trenden i europeisk arealbruk, og i kombinasjon med brakklegging og intensivering av landbruket medfører dette en reduksjon av naturlige og semi-naturlige leveområdeer. Urbanisering betyr også at leveområdene som gjenstår, blir stadig mer fragmentert av bebygde områder og transportinfrastruktur. 30 prosent av EUs territorium er svært fragmentert, og dette påvirker økosystemenes forbindelser og funksjon.

Europa er langt fra å nå sine vannpolitiske mål

Hovedmålet med europeisk og nasjonal vannpolitikk er å sikre at en tilstrekkelig mengde vann av god kvalitet er tilgjengelig for mennesker og miljøet rundt om i Europa. I 2009 var 43 prosent av overflatevannet i god eller svært god økologisk tilstand, og vannrammedirektivets mål om å oppnå en god økologisk tilstand innen 2015 oppfylles trolig bare for 53 prosent av overflatevannet. Dette utgjør en beskjeden forbedring og er langt unna de politiske målene.

Tilstanden for elver og overgangsvann er verre enn for innsjøer og kystvann. Miljøtilstanden i overflatevann er mest urovekkende i det sentrale og nordvestlige Europa i områder med intensivt jordbruk. Tilstanden for kyst- og overgangsvann i Svartehavet og i den større Nordsjø-regionen gir grunn til bekymring.

Overgjødsling i vann er fortsatt et problem

Overdreven tilførsel av næringsstoffer (nitrogen og fosfor) i vannmiljøer forårsaker overgjødsling. Overgjødsling kan føre til endrede artsmengder og -mangfold og algeoppblomstring, deoksygenerte døde soner og nitratutslipp i grunnvannet. Alle disse endringene truer den langsiktige ferskvannskvaliteten og økosystemtjenester som drikkevann, fiskeri og rekreasjonsmuligheter.

Europas vannforekomster er mye renere enn de var for 25 år siden, på grunn av investeringer i bedre avløpsanlegg. Likevel gjenstår flere utfordringer. Mer enn 40 prosent av elver og kystnære vann påvirkes av diffus forurensing fra jordbruket, mens mellom 20 og 25 prosent er gjenstand for punktkildeforurensning, for eksempel fra industrianlegg og avløpsanlegg. Nivåene av næringsstoffer i ferskvann er synkende.

De gjennomsnittlige nivåene av fosfat og nitrat i europeiske elver gikk ned med henholdsvis 57 prosent og 20 prosent fra 1992 til 2011. Dette gjenspeiler stort sett forbedringer i avløpsrensing og reduksjoner i nivåene av fosfor i vaskemidler, snarere enn effekten av tiltak for å redusere tilførselen av nitrat fra landbruket. 

Luftforurensing skader helsen og vegetasjon

Luftforurensning skader både menneskers og økosystemers helse. Det påvirker også landbruksproduksjon og skog, og fører til tapte inntekter. Det viktigste kildene til luftforurensning er transport, kraftproduksjon og landbruk. Selv om det har vært en reduksjon i utslippene av luftforurensning de siste tjue årene, resulterer ikke dette i en tilsvarende forbedring i økosystemenes eksponering for slike miljøgifter.

I løpet av de siste tiårene har nivåene av forsuring gått ned, og vi venter at situasjonen vil bedre seg ytterligere i løpet av de neste 20 årene. Når det gjelder overgjødsling, har utviklingen imidlertid ikke vært like positiv. Mesteparten av det kontinentale Europa opplever overskridelser av tålegrenser for overgjødsling.

Det meste av vegetasjon og jordbruksavlinger er utsatt for for høye ozonnivåer. I 2011 utgjorde dette 88 prosent av Europas jordbruksareal.

Naturmangfoldet i havet og ved kysten svekkes

Europas havområder står overfor en rekke utfordringer knyttet til bærekraft. Marine og kystnære økosystemer og naturmangfold er under press i hele Europa, og dagens tilstand gir grunn til bekymring. Målet om å oppnå en god miljøtilstand innen 2020 er i fare på grunn av overfiske, skader på havbunnen, forurensning fra overgjødsling og miljøgifter (inkludert marin forsøpling og undervannsstøy), introduksjon av fremmede skadelige arter og forsuring av Europas havområder.

Arbeidet for en bærekraftig utnyttelse av det marine miljøet er krevende. Veksten innen maritime aktiviteter som transport, produksjon av fornybar energi til havs, turisme og utvinning av levende og ikke-levende ressurser foregår uten en fullstendig forståelse av samspillet mellom naturlige og menneskeskapte endringer. Samtidig mangler vi informasjon om ulike aspekter knyttet til marint naturmangfold og marine økosystemer.

Klimaendringene krever tilpasningstiltak

Klimaendringene har nådd nye rekordnivåer de siste årene: Gjennomsnittstemperaturen har økt, og nedbørsmønstre har endret seg. I tillegg har isbreer, isdekker og den arktiske sjøisen smeltet mye raskere enn tidligere anslått. Klimaendringene truer økosystemenes struktur og funksjon.

Europeiske havområder påvirkes av klimaendringer gjennom havforsuring og økende vanntemperaturer. Kystlinjene er også sårbare og trues av stigende havnivå, erosjon og kraftigere stormer. Ferskvannssystemene påvirkes gjennom en reduksjon i elvestrømmene i Sør- og Øst-Europa og en økning i elvestrømmene i andre regioner. Økosystemene påvirkes også av hyppigere og mer intens tørke og av økt vanntemperatur. Landbruket påvirkes av endringer i avlingene, endringer i dyrkbar mark, endringer i produksjon og økt vanningsbehov i Sør-Europa. Skoger rammes av stormer, skadedyr, sykdommer, tørke og skogbranner.

I tiden framover forventer man å se kraftigere og flere konsekvenser av klimaendringer. Selv om utslippene av klimagasser hadde stoppet i dag, ville klimaendringene fortsatt i mange tiår som følge av tidligere utslipp og den innebygde tregheten i klimasystemet.

Integrert forvaltning av naturkapital

Det finnes et tydelig behov for integrerte tilnærminger til forvaltning av miljøet og av naturkapital. Det har vært en klar fremgang på enkelte punkter, men i mange tilfeller peker utviklingen i feil retning. Vi mangler sentral kunnskap om økosystemtjenestenes tilstand og utvikling.

Det er mange synergier og fordeler ved en mer helhetlig tilnærming. Tiltak for å redusere og tilpasse seg klimaendringene vil for eksempel øke robustheten i økonomien og samfunnet, stimulere til innovasjon og beskytte naturressurser.

Økosystembasert forvaltning er en viktig del av en slik integrert tilnærming. Målet er å opprettholde sunne, rene, produktive og robuste økosystemer, noe som også gjør systemene i stand til å forsyne oss mennesker med tjenester og ytelser vi er avhengige av.

Hvis vi skal klare å beskytte, bevare og styrke naturkapitalen, kreves tiltak som forbedrer den økologiske robustheten og maksimerer fordelene miljøpolitikk kan ha for økonomien og samfunnet, samtidig som vi respekterer klodens økologiske tålegrenser. Bevaring av robuste økosystemer krever et sterkt og helhetlig politisk rammeverk med vekt på implementering, integrering og anerkjennelse av forholdet mellom økosystemenes robusthet, ressurseffektivitet og menneskers helse.  

Denne artikkelen er Miljøstatus-redaksjonens utdrag fra en av EEAs delrapporter, oversatt til norsk. Vi oppfordrer leserne til å gå inn på EEAs nettsider for mer informasjon på engelsk.