Miljøstatus i Europa 2015

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Fram mot 2050 vil verdens befolkning øke fra sju til ni milliarder mennesker, og middelklassen – som er de som forbruker mest ressurser og utfordrer miljøet - kan vokse fra to til fem milliarder. Behovet for mat, energi og materialer vil øke kraftig, og konkurransen om begrensede naturressurser blir større. Disse og andre globale megatrender vil i økende grad påvirke både miljøet og den generelle sosiale og økonomiske utviklingen i Europa, skriver Det europeiske miljøbyrået (EEA) i en ny rapport.

Rapporten «Miljøstatus i Europa 2015» er en omfattende analyse av utviklingen og framtidsutsiktene for miljøet i de europeiske landene, inkludert Norge, som er medlem av Miljøbyrået gjennom EØS-avtalen.

- Alle som vil vite om og forstå miljøutfordringene bør lese denne rapporten. Den tydeliggjør sammenhengene mellom økonomisk og sosial utvikling, helse og miljø, og hvor viktig det er å finne helhetlige løsninger på tvers av samfunnssektorer og landegrenser, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Regelverket virker, men må styrkes

Miljøbyrået skriver at utviklingen i Europa de siste 40 årene har hatt betydelig positiv effekt på miljøet. Forurensning av luft, vann og jord er redusert, og et stadig bedre og strengere regelverk har ført til sosiale, helsemessige og miljømessige forbedringer. Men totalbelastningen på miljøet er for stor og vil øke framover hvis ikke forvaltningen blir mer helhetlig og kraftfull.

tabell_6-1.png

Press fra flere kanter

Biologisk mangfold påvirkes av en rekke faktorer, som tap og fragmentering av leveområder, overbeskatning av arter og klimaendringer. Til sammen skaper dette stort press på naturen. Europa ligger ikke an til å nå målet om å stanset tapet av biologisk mangfold med dagens tiltak. Tilstanden for mange dyr- og plantearter i Europa er bekymringsfull: En høy andel av artene (60 prosent) og leveområdene (77 prosent) som ble vurdert for årene 2007–2012, er under ugunstige forhold. Andelen har økt etter 2006. Høyt forbruk per innbygger en underliggende årsak for tap av biologisk mangfold.

Sprenger naturens kapasitet

EUs overordnede miljømål er «gode liv innenfor planetens grenser». Planetens og naturens tålegrenser er ett av flere sentrale temaer i rapporten. Miljøbyrået trekker fram anslag som viser at forbruket av naturressurser allerede overskrider planetens bæreevne med 50 prosent. Siden 1900 har materialforbruket tidoblet seg og kan doble seg igjen innen 2030. Verdens etterspørsel etter energi og vann er ventet å stige med mellom 30 og 40 prosent i løpet av de neste 20 årene. Overforbruket og presset på naturressursene står i fare for å varig svekke naturens evne til å yte livgivende og verdifulle økosystemtjenester.

Tegn på at grensene nærmer seg

Det er flere tegn på at Europas økonomier nærmer seg grensene naturen setter. Ekstremvær og klimaendringer, vannmangel og tørke, forringelse av natur og biologisk mangfold, samt utarming av jord, er noen eksempler. Et annet eksempel er utslipp av næringsstoffer som fører til overgjødsling og oksygenmangel i vann, og som kan få hele fiskebestander til å kollapse. Østersjøen er antatt å være det største området i verden som er rammet av slik menneskeskapt overgjødsling.

Europa påvirker resten av verden

Miljøbyrået påpeker at det ikke bare er slik at de globale megatrendene påvirker europeiske land, men at vi i Europa gjennom vårt forbruk belaster miljøet i store deler av verden. Produksjon av importerte produkter fører til betydelige utslipp av klimagasser, vannforbruk, luftforurensning og arealbruk utenfor Europas grenser. Arealet som trengs for å produsere alt som forbrukes i Europa er det dobbelte av kontinentets størrelse. Miljøbyrået skriver at dette åpner for å stille spørsmålet om europeiske forbruksmønstre er bærekraftige om de skulle bli vanlige i alle andre deler av verden.

Må øke effektiviteten dramatisk

Et nødvendig skritt i riktig retning vil være at Europa og resten av verden produserer produkter og tjenester mer effektivt. Det er avgjørende for å sikre økonomisk og sosial utvikling i en verden med begrensede naturressurser. Det er ikke nok å sørge for at produksjonen vokser litt raskere enn ressursbruken – det kan bli nødvendig å sørge for en absolutt løsrivelse der produksjonen øker samtidig som ressursbruken avtar.

ressurseffektivitet.png

Miljø må ikke sees isolert

Rapporten understreker behovet for å integrere klima- og miljøpolitikken i all annen politikk. Mange miljøutfordringer er nært knyttet til produksjon og forbruk som betyr mye for arbeidsplasser og økonomi. Penger som spares på økt effektivitet på ett område, ofte fører til økt forbruk på et annet område. Det krever helhetlig politikk på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer for å sørge for at tiltak som gir gevinst ett sted ikke fører til økt belastning et annet sted.

Krever fundamentale endringer

Miljøbyrået sier at små forbedringer i dagens politikk ikke vil være nok å få til «det gode liv innenfor planetens grenser». Skal målet nås, kreves mer ambisiøs politikk, bedre kunnskap og smartere investeringer for fundamentalt å endre hvordan vi skaffer oss mat, bor og reiser, og hvordan vi skal drive blant annet helse-, finans- og utdanningssektorene.

– Vi har 35 år på oss til å sikre at vi lever i en bærekraftig verden i 2050. Dette kan virke som en fjern framtid, men for å nå målene våre, må vi handle nå. Vi må sørge for at tiltak og investeringer blir enda mer ambisiøse og helhetlige. Mange av beslutningene vi tar i dag vil avgjøre hvordan vi kommer til å leve i 2050, sier EEAs direktør Hans Bruyninckx.