Mikroplast

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport Read in English

Verdenshavene fylles med plastavfall som sakte brytes ned og blir til mikroplast. Bittesmå plastbiter fra bildekk, tekstiler og hygieneprodukter, havner også i havet.

Mikroplast fra plastavfall, bildekk og pleieprodukter

Plast brytes svært langsomt ned. Når plast ender opp i havet vil mangel på oksygen, lave temperaturer og lite sollys føre til at nedbrytingen går enda langsommere enn på land. UV-stråler, vær og vind gjør derimot at plastavfallet over tid fragmenteres og deles opp i mindre biter, før de til slutt ender opp som mikroplast.

I dag blir mikroplast funnet i alle havområder, og vi antar at mikroplast kan spre miljøgifter til hittil uberørte havområder.

I en undersøkelse av europeiske havområder fant forskerne marint avfall, inkludert plast, på dyp ned til 4500 meter – og på bunnen av de fjerneste steder ute i Atlanterhavet. Vi trenger derfor mer kunnskap om hvordan mikroplast sprer seg og hvor mye miljøgifter den kan spre i havet.

Mye plast «mangler»

I havet kan man finne plast og mikroplast i vannoverflaten, vannsøylen, i sedimenter på bunnen, innefrosset i arktisk is og på strender langs kysten. Likevel mener forskerne at det tatt i betraktning all plast som er produsert, strengt tatt burde finnes mer plast i miljøet. Mye av plasten kan rett og slett ikke gjøres rede for.

Dette skyldes sannsynlig en kombinasjon av at store deler av mikroplasten synker til bunns, i tillegg til at den deles opp til nanostørrelse. 

Dette er så ørsmått at det er vanskelig å måle. Ti hydrogenatomer ved siden av hverandre utgjør én nanometer.

Én milliard biter mikroplast i timen

Mange av de små plastbitene vil føres gjennom avløpet via renseanlegget og ut i havet. Undersøkelser viser at det største avløpsrenseanlegget i Norge hver time får inn over én milliard bittesmå plastbiter. Selv om de mest avanserte renseanleggene kan holde tilbake mellom 87 og 97 prosent av de større mikroplastpartiklene, vil likevel flere millioner mikroplastpartikler slippes ut per time.

Mikroplasten som blir renset ut havner i avløpsslammet. Fordi avløpsslam brukes på grøntarealer i Norge, vil mikroplasten som renses ut av avløpsvannet likevel bli spredd i naturen.

Bildekk den desidert største kilden fra land

Et første anslag over de viktigste utslippskildene fra land viser at den største mengden mikroplast oppstår ved at plastavfall i havet slites ned til stadig mindre biter. Ifølge undersøkelsen, slippes det i tillegg ut over 10 000 tonn mikroplast fra ulike prosesser på land i Norge hvert år. Nesten halvparten av dette ender opp i havet.

Figuren viser hvor mikroplasten som finnes på land og mikroplasten som havner i havet, kommer fra.

Mikroplast_kilder2_2017-01.png

Dekk

Slitasje av bildekk er den største kilden til mikroplast og danner ca. 5000 tonn mikroplast per år. Dekkslitasje regnes som mikroplast fordi dekk inneholder ca. 60 prosent syntetisk materiale.

Dekkslitasje ender opp sammen med veistøvet, som også består av asfaltslitasje og partikler fra veimarkeringer. Det antas at deler av veistøvet som ikke samles opp når veiene børstes, skylles bort av regnvann og ender opp i havet. Resten blir liggende på bakken utenfor veibanen.

Gummigranulat

Den nest største kilden er gummigranulat fra kunstgressbaner. Kunstgressbaner består av syntetiske gressmatter som blir tilsatt små gummigranulater, som er laget av gjenvunnede bildekk.

Gummigranulat kan derfor også inneholde miljøgifter, som PAH, ftalater, tungmetaller og fenoler. Ca. ti prosent av gummigranulatet havner utenfor banene hvert år.

Maling

Maling regnes som mikroplast fordi den inneholder polymerer, som er byggesteinen i plast. Maling kan ende opp som mikroplast ved at utendørsmaling flasser av, ved skraping og nymaling, eller ved at malingrester dumpes i naturen eller skylles ut i avløpet.

Tekstiler

Fibre fra syntetiske tekstiler ender opp som mikroplast i havet når klærne vaskes i vaskemaskinen. Det kan løsne 1900 små partikler fra hvert eneste plagg ved hver vask. Mesteparten ender i avløpsslammet, og resten tilføres havet.

I tillegg vil fibre løsne fra klær og møbler ved bruk. Dette utgjør en del av støvet innendørs, og kan enten ende opp i støvsuger, eller i avløpet.

Kosmetikk

De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt mikroplast i kosmetikk. Produsentene tilsetter små plastbiter for å få fram en slipeeffekt i tannkrem og kremer. Bitene havner i sluket og fraktes videre med avløpet. Mye ender opp i havet.

I tillegg finnes det flere mindre kjente kilder som bidrar til mikroplastforurensningen.

Mikroplast sprer miljøgifter 

Plast kan spre miljø- og helseskadelige stoffer, både fordi plasten i seg selv inneholder slike stoffer, og fordi miljøgifter kan feste seg på overflaten til mikroplasten. Når plast blir spist, kan både kjemikaliene i selve plasten og miljøgiftene som binder til den, frigjøres. Konsentrasjonen av miljøgifter kan derfor mangedobles.

Plastpartikler kan bli en betydelig kilde til opptak av miljøgifter i organismer i havet.

Mikroplast funnet i fisk som spiser dyreplankton, tyder på at plasten fraktes oppover i næringskjeden. Derfor trenger vi å få mer kunnskap om hvordan mikroplast påvirker dyrelivet.

Jo mindre plastfragmentene er, jo større er potensialet for opptak av miljøgifter i dyrene som spiser dem. Det er fordi mange små plastbiter har mye mer overflate som miljøgifter kan feste seg på, enn én stor plastbit.

Dyr kan også lett forveksle plastbiter med mat. Det kan gi indre skader, forgiftning, fordøyelsesproblemer og falsk metthetsfølelse.

Grenseoverskridende løsninger må til

Det er svært vanskelig og ressurskrevende å fjerne avfall når det først har havnet i havet. Når avfallet i tillegg er brutt ned til mikroplast, er det tilnærmet umulig. Forebygging av videre utslipp er det viktigste og mest hensiktsmessige tiltaket.

Ettersom mikroplast spres over store avstander med havstrømmene, er internasjonalt samarbeid et av de viktigste tiltakene for å redusere problemet med marin forsøpling. Norge bidrar aktivt inn i ulike internasjonale samarbeidsarenaer både regionalt, i EU-sammenheng og globalt.

Hva kan du gjøre for å redusere utslipp av mikroplast?

Kjør mindre bil. De gangene du må kjører bil, kan du dessuten kjøre så «riktig» som mulig, såkalt «økokjøring», for å redusere slitasjen på dekkene. Også riktig lufttrykk i dekkene bidrar til mindre slitasje.

Nye plagg slipper ut mest mikroplast, så det er bra å unngå å kjøpe mye nye klær og heller bruke plaggene lengst mulig. Dessuten bør man ikke vaske dem oftere enn nødvendig.

Det er også mulig å montere på et eget rensefilter på vaskemaskinen, eller vaske klærne i en spesiallaget filterpose som reduserer utslipp av fiber.

De små gummigranulatene fra fotballbanen som gjerne følger med hjem etter trening og kamp, bør støvsuges opp, fremfor at de havner i vaskemaskina. Du kan også sjekke hvilke rutiner klubben har for oppsamling av gummigranulat som er på vei bort fra kunstgressbanen. Gode oppsamlingsrutiner kan spare miljøet for store mikroplastutslipp.

Unngå å skylle malerkoster i vasken, og prøv å samle opp mest mulig av malingrestene når du skraper, slik at de ikke havner i naturen, men leveres inn som farlig avfall.

Skal du pusse båten din, kan du legge en presenning under båten, samle opp støvet og kaste det i beholder for farlig avfall. Du kan også bruke en støvsuger når du sliper. Støvsugeren må ha HEPA-filter, og støvsugerposen må kastes som farlig avfall.

Generelt er det bedre at rusk og rask havner i avfallet i stedet for i avløpet.

Svanemerkede produkter

Selv om kosmetikk ikke er den største kilden til mikroplast, er det likevel et område hvor forbrukerne selv kan bidra til å gjøre en forskjell. I 2014 annonserte Svanemerket  at hudpleieprodukter, såper og tannkrem som vil merkes med den grønne Svanen, må dokumentere at de ikke inneholder mikroplast.

Å kjøpe svanemerket kosmetikk er derfor en enkel måte å skåne miljøet mot miljøfarlige plastbiter.