Går det rett vei med miljøet? Publisert av Miljødirektoratet

Hva er miljøstatus for Norge i dag? Står det bedre eller dårligere til enn tidligere? Riktig svar er at det meste nå er «annerledes».

Miljøstatus.no skal gi innbyggerne deres grunnlovfestede rett til informasjon om miljøet i Norge og hvordan det utvikler seg. Noen ganger har vi triste budskap om nedgang i dyrebestander og økning i klimagassutslipp. Men veldig mye går også bra, og mye gammel forurensning er borte fra miljøet vårt.

«Se på oss – vi forurenser!»

I dag kan det være litt rart å tenke at noen som helst ville plassert en fabrikkpipe med røyk på en reklameplakat eller brosjyre for å skryte av seg selv. Men helt siden den industrielle revolusjon på slutten av 1700-tallet, har framskritt og utvikling vært tett knyttet til industrien – og det som fulgte med av fabrikkpiper og store produksjonsanlegg.

Industrien ga arbeidsplasser og velferd. Helse- og miljøeffektene av det som kom ut av pipa, var mindre kjent den tida.

 

akerselva_h.png

Akerselva var en viktig forutsetning for Oslos industrialisering på 1800-tallet, og fabrikker, sagbruk, spinnerier og veverier vokste opp. Etterhvert ble nederste del av elva sterkt forurenset av avfall fra bedriftene og av kloakk. Her ser vi et av de største industrianleggene, Nydalens Compagnie. Foto: Riksantikvaren

 

Fra jordbruk til industri

På slutten av 1800-tallet var nordmenn vant til å leve av det naturen hadde å by på. Vi var ennå et utpreget jordbrukssamfunn av selvforsyningshusholdninger. Jordbruk og fiske var lenge hovednæringene våre, før befolkningsvekst og vannkraft la grunnlaget for industriutviklingen på 1900-tallet. Norge gikk fra å være et av de fattigste landene i Europa til å starte oppbyggingen av et moderne industrisamfunn.

Tilgangen på elektrisitet fra vannkraften gjorde det mulig å etablere smelteverk og kjemisk industri. Også skipsbygging og treforedlingsindustri vokste fram, og fiskerinæringen ble motorisert og industrialisert. Vi fikk velstand og velferd, men også miljøproblemer. Industrien hadde en skyggeside.

Miljøtrusler i Norge – før

Tettsteder og byer vokste raskt fram rundt industriområdene, og svart røyk, åpen kloakk og skitt begynte å forpeste miljøet. Bevisstheten rundt forurensning var liten, men det gikk ikke lenge før folk kjente effektene direkte på kroppen. Sammenhengen mellom forurensing, sykdom og epidemier ble etter hvert tydelig.

Allerede året etter at Årdal verk i 1947 startet opp, merket bøndene i Utladalen at trærne deres var skadet, og skjelettet til kyrne var ødelagt på grunn av fluorforgiftning. De gikk til sak mot eierne av verket, som måtte betale dem en halv million kroner i erstatning. 50 år senere blir 99,9 prosent av fluorgassen fra ovnene på Årdal verk renset.

Felles for miljøutfordringene for 50, 100 og 150 år siden var at:

  • Forurensningen kunne ses og luktes
  • Utslippet kom ofte på ett punkt, enten fra en pipe eller et rør
  • Miljøutfordringene var lokale, og kunne derfor også løses lokalt.

Sur nedbør fra Europa

Forsuring

Prosess som fører til endring av pH (surhetsgrad) som følge av atmosfæriske avsetninger av forsurende forbindelser.

Allerede på 1920-tallet oppdaget vi effektene av det som skulle bli det neste store miljøproblemet i Norge og Europa – sur nedbør. Surt vann gjorde at fisken døde, men ingen visste riktig hvorfor vannet var så surt. Flere begynte å peke på industrien, men problemet så ikke ut til å bare være enkeltutslipp fra fabrikkpipene våre. Også store områder av skog i Sentral-Europa døde på grunn av forurensning. Miljøproblemene fra industrien ble derfor gitt full oppmerksomhet på 1960-tallet, i Norge som i hele Europa. Den massive industrisatsingen i gjenreisingen etter andre verdenskrig hadde gjort forurensing til et problem for mange land.

I Norge opplevde vi aldri den samme skogdøden som på resten av kontinentet, det var fisken vår som fikk problemer. Mer enn 15 000 fiskebestander døde ut eller ble alvorlig påvirket av surere vann i elver og innsjøer. 25 laksestammer gikk tapt, og minst 20 andre ble påvirket.

Løsningen ble å tilsette kalk i elver og innsjøer for å gjøre vannet mindre surt. Man fikk på plass internasjonale avtaler om å redusere utslipp av svovel og nitrogen. I dag er forsuringen forsuring fortsatt et problem, selv om problemet og utslippene er betraktelig redusert.

Miljøgifter fra industri og avfall Problemet med miljøgifter fra industrien påvirket både byluft, ferskvann, elver og fjorder i Norge. Lenge var det også vanlig å kaste avfallet vårt på store søppelfyllinger med de rotte-, lukt- og utlekkingsproblemer det skapte i lokalmiljøer rundt i Norge. I dag har vi forbud mot å deponere matavfall og lett nedbrytbart avfall i Norge, og vi utnytter i stedet ressursene som er i avfallet.

Sett inn alt-bildetekst
“Vi fikk velstand og velferd, men også miljøproblemer.”

Vi har også redusert utslippene av mange av de mest alvorlige miljøgiftene fra industrien kraftig, som PCBkvikksølvdioksiner og bly. Mange av utslippene ble halvert fra 1995 til 2010, og for mange miljøgifter er utslippsreduksjonene enda større.

Også lokalmiljøet i Europa har blitt bedre. Den siste oppsummeringen av miljøtilstanden i Europa fra 2015 viser at miljøet rundt industriområder og byer i dag kan regnes for å være i vel så god stand som det noen gang har vært siden starten på den industrielle revolusjon. Mye er gjort for å løse miljøproblemer de siste 40 årene – og både mindre forurensning, naturvern og bedre håndtering av avfall har bidratt til et bedre miljø. Samtidig kommer det stadig nye stoffer, hvor konsekvensene for miljøet er ukjente. Å fortsette å forske, overvåke og kontrollere utslippene fra industrien, er viktig.

 

Transport av tømmer ned Nidelva i Trondheim var postkortmotiv tidlig på 1900-tallet. Foto: Municipal Archives of Trondheim, Flickr

Transport av tømmer ned Nidelva i Trondheim var postkortmotiv på tidlig 1900-tallet. Foto: Municipal Archives of Trondheim

 

Vernet for ettertida

Verneområder

I Norge blir naturvernområder opprettet etter naturmangfoldloven, som kom i 2009. Målene med vern er å ta vare på:

  • hele variasjonen av naturtyper og landskap
  • arter og deres genetiske mangfold
  • truet natur
  • større intakte økosystemer
  • områder med særskilte naturhistoriske verdier
  • natur preget av menneskers bruk gjennom tidene (kulturlandskap)
  • økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt
  • referanseområder for å følge utviklingen i naturen

(Se naturmangfoldloven § 33)

Tanken om å verne natur for å beskytte den mot ødeleggelser, kom på slutten av 1800-tallet. I 1884 kjøpte staten Laurvig bøgeskov, primært som et turområde for befolkningen. Det første lovverket knytta til naturfredning for naturens skyld, kom i 1910. Motivet var først og fremst estetisk, og områdene som ble fredet for ettertida var gjerne små – som for eksempel et spesielt tre eller en art.

I 1954 ble loven om naturvern etablert. Våre to første nasjonalparker, Rondane og Børgefjell, ble opprettet i 1962 og 1963. Men det var først etter naturvernloven av 1970 at arbeid med vern av natur skjøt fart.

I 2009 ble lovverket ytterligere modernisert gjennom naturmangfoldloven. Da ble reglene om forvaltning av arter, områdevern, fremmede organismer, utvalgte naturtyper og prioriterte arter samlet.

Til nå er ca. 2 800 områder med norsk natur vernet gjennom for eksempel nasjonalparker og naturreservat. Disse utgjør ca 55 000 kvadratkilometer, eller 17 prosent av Norges fastlandsareal. Vern av høyfjellsområder dominerer. Flere viktige naturtyper er ennå ikke fanget godt nok opp, blant annet i lavlandet, kyst- og sjøområder.

Vannkraften som hadde gitt grunnlaget for industrialiseringen av Norge, hadde også påvirket livet i vassdragene. I etterkrigstida var det mye konflikter mellom vern og utbygging i vassdragene, og de negative miljøkonsekvensene av de store vannkraftutbyggingene ble raskt anerkjent.

Stortinget diskuterte spørsmålet om vern av vassdrag allerede i 1960 og vedtok for første gang et samlet vern for vassdrag i 1973. I dag er 388 vassdrag vernet, hovedsakelig mot kraftutbygging.

 

akerselva.png

Akerselva i Oslo i dag. Foto: Anne Elisabeth Scheen

 

Miljøet i dag og i morgen

Historien har vist oss at vi klarer å løse miljøproblemer som har tydelige og alvorlige konsekvenser for oss – og har en tydelig avsender. Dagens miljø- og klimautfordringer kan ofte virke som de er litt motsatt: Enkle tiltak som å plassere et rensefilter på en fabrikkpipe, eller å kalke et surt fiskevann, er ikke lenger nok.

Klimaendringer, tap av naturmangfold og en blanding av flere miljøgifter er typiske for de veldig «annerledes» miljøutfordringene vi står overfor i dag.

De er:

Mål om et godt miljø

Men vi skal selvfølgelig feie for egen dør. Og miljøforvaltningen i Norge vurderer hele tiden om vi er på rett vei til å oppfylle målene som Norge har satt seg på miljøområdet. Miljøstatus.no er det eneste stedet du finner en samlet oversikt over miljømålene som Stortinget har bestemt og hvordan vi ligger an til å nå dem.

Vurderingene har enten et ansikt som smiler, er sur, eller er usikker.

Denne artikkelen er basert på heftet Miljøutfordringer før og nå. I denne brosjyren kan du lese mer om de største miljøutfordringer vi står overfor i Norge. Heftet ble laget i forbindelse med Miljøets dag i 2013.