Dårlig miljø – dårlig helse? Publisert av Det europeiske miljøbyrået (EEA)

Luftforurensning, forurenset vann og støy påvirker helsa til millioner av mennesker hver eneste dag. Morgendagens helseutfordringer vil henge sammen med klimaendringer, livsstil, forbruk, kjemikalier og teknologi.

Når EUs miljøbyrå (EEA) oppsummerer hvordan miljøet utvikler seg i Europa, retter de mye oppmerksomhet mot sammenhengen mellom miljøutfordringer og helseproblemer. Denne artikkelen er basert på kapittelet om miljøhelserisiko i rapporten Miljøstatus i Europa 2015.

 

Foto: Pirjo Jha, Environment & Me /EEA

Foto: Pirjo Jha, Environment & Me /EEA

En inuitt har skinntrukkede klær, spesialsolbriller av tre og annet vinterutstyr for å hjelpe seg gjennom en lang, mørk og kald vinter. De lever tross alt i arktisk kulde, med temperaturer ned til 40 kuldegrader. Takket være hjelpemidlene vi lager oss, har vi mennesker en utrolig evne til å tilpasse oss miljøet vi lever i.

Samtidig blir all verdens hjelpemidler nyttesløse dersom grunnleggende og nødvendige tjenester vi får fra naturen og miljøet, endrer seg eller forsvinner.

Bosetningene på Grønland – og alle vi andre - er avhengige av at miljøet er i god stand. Dårlige omgivelser kan i ytterste konsekvens gjøre oss syke.

Det Europeiske miljøbyrået (EEA) snakker om «miljøhelse». Andre bruker uttrykket «miljømedisin». Felles for begge er at de handler om sykdommer hos mennesker som skyldes omgivelsene.

Ikke alle blir syke

Historier om miljø

Dette er fortellinger og artikler for deg som vil ha mer innsikt og fakta om miljø og natur i Norge.

Et dårlig eller skittent miljø ikke nødvendigvis bli et helseproblem. Så lenge grensa for hva kroppen vår naturlig kan beskytte oss mot ikke overskrides, holder vi oss friske.

Dette er heldigvis tilfellet for mange av miljøproblemene i Europa i dag. Men dersom vi påvirkes ofte eller lenge nok - eller miljøproblemet er mer alvorlig - går vi over denne grensa for de biologiske forsvarsmekanismene våre. Det er da miljøet kan gå på helsa løs.

Dersom miljøproblemer bli tilstrekkelig store og langvarige, vil som regel også andre mer vanlige sykdommer påvirke – sammen med påvirkningene fra miljøet. Noen mennesker kan dessuten være mer følsomme for påvirkninger fra miljøet enn andre, enten fordi de av genetiske årsaker er mer mottakelige, eller fordi de er mindre motstandsdyktige på grunn av for eksempel alder eller helsetilstand.

Miljøtrusler i dag og i morgen

EEA oppsummerer miljøhelsetilstanden i Europa i rapporten Miljøstatus i Europa 2015. I dag er hjerte- og luftveissykdommer, kreft, diabetes, fedme og psykiske lidelser de viktigste årsakene til dårlig helse Europa.

Morgendagens helseutfordringene kan også inkludere nevrologiske utviklingsforstyrrelser hos barn og problemer med reproduksjon.

Samtidig blir vi utsatt for flere smittsomme sykdommer - spesielt i sammenheng med klimaendringer og globalisering. Klimaendringer, utarming av naturressurser og tap av biologisk mangfold kan få omfattende effekter på helsen vår.

Sett inn alt-bildetekst
“Hjerte- og luftveissykdommer, kreft, diabetes, fedme og psykiske lidelser er de viktigste årsakene til dårlig helse Europa”

Forurenset vann flere steder

I dag har vi oppnådd mye når det gjelder å redusere utslipp av forurensing til vann i Europa. Likevel er kvaliteten på drikkevannene i Europa fortsatt påvirket av næringsstoffer, sprøytemidler og kjemikalier fra industri og husholdninger. Også kjemikalier fra legemidler og forbrukerprodukter påvirker vannet i havene, på land og grunnvannet vårt.

I Norge er det nå omtrent 100 år siden første gang den norske turistforeningen gikk ut med anbefalinger om å ikke drikke vann fra naturen i perioder med mye smågnagere. På samme tid begynte vi for alvor å desinfisere drikkevannet vårt – selv om filtrering og rensing av vann har vært viktig i lange tider.

Vannkvalitet påvirker helsa

Mangel på godt drikkevann, gamle kloakk- og vannforsyningssystemer, forurenset badevann og forurenset ferskvann og sjømat påvirker også helsa til europeere i dag. Problemet med sykdommer som smitter via vann er sannsynligvis undervurdert, ifølge EEA-rapporten.

Størrelsen på problemet vil også trolig forsterkes av klimaendringene, blant annet fordi et våtere miljø kan gi mer erosjon og forurensing av drikkevannskildene våre.

Bymiljøet viktig

Utfordringene for helse og miljø henger tett sammen med hvordan vi bosetter oss. Byene vokser, både i Norge og Europa. I dag bor 73 prosent av europeere i byer. I 2050 forventes tallet å være 82 prosent. Utfordringene med transport er store, både når det gjelder dårlig luftkvalitet og problemer med støy.

Teknologisk utvikling og strengere krav til utslipp har gjort at mange av de verste stoffene som forurenset lufta vår tidligere, er redusert. Men fortsatt bidrar forurenset luft til lungekreft og hjerte- og luftveissykdommer i Europa.

En betydelig andel av Europas befolkning utsettes for skadelige nivåer av forurenset luft.

Trafikk, industri, kraftverk, jordbruk og husholdninger bidrar til forurensningen, og blant annet svevestøv (PM), bakkenært ozon (O3), nitrogendioksid (NO2) og kreftfremkallende polysykliske hydrokarboner er fortsatt et problem.

Støy anses som folkehelseproblem

I dag er veitrafikk er den største kilden til støy i Europa i dag. 125 millioner europeere ble utsatt for støy fra trafikk som ligger over de tillatte grenseverdiene i 2012. I tillegg ble mange mennesker utsatt for støy fra jernbane, fly og industri, særlig i byer og tettsteder.

Veitrafikk alene ble i 2006 anslått å være ansvarlig for minst én million tapte leveår per år, ifølge EEA.

BB 14 0047.jpg

Støy er også den forurensningen som rammer flest mennesker i Norge, og kan blant annet gi hodepine, stress og muskelspenninger. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no

EEA viser at støy utendørs kan knyttes til større risiko for hjerte- og karsykdommer, som hjerteinfarkt og slag. Senere er støy anslått til å bidra til 10 000 tilfeller av tidlige dødsfall på grunn av hjertesykdom og slag hvert år. Trolig er tallene enda høyere.

Klimaendringer – også et helseproblem

Klimarelatert ekstremvær som kuldeperioder og hetebølger påvirker allerede helse og samfunn i Europa i dag. Ekstremvær, spredning av sykdommer, endringer i miljøet og større sosial ulikhet er de viktigste konsekvensene klimaendringene vil ha for helsa til europeere.

Eldre og barn, personer med kroniske sykdommer og ressurssvake grupper er mest utsatt.
Fordi vi sannsynligvis får flere og mer intense hetebølger på grunn av klimaendringer i Europa, kan vi få 60 000-165 000 ekstra varmerelaterte dødsfall per år i EU innen 2080, ifølge forskere.

Effektene kan bli ekstra ille i tette byområder som har mange varmeabsorberende overflater, dårlig nedkjøling om natta og lite utskifting av luft.

Klimaendringer påvirker også spredningen av visse smittsomme sykdommer, blant annet de som overføres av mygg og flått. Også sykdommer som rammer dyr og planter vil påvirkes. Luftkvalitet og spredning av pollen er også vanlige miljøproblemer i dag som kan forverres av klimaendringene.

Helsebringende miljøkunnskap

I dag vet vi en del om hvordan luftforurensning, støy, vannkvalitet og farlige kjemikalier påvirker helsa vår. Å forstå hvordan slike miljøpåvirkninger virker sammen med sosial og demografisk utvikling, er vanskeligere.

I dag får vi stadig sterkere bevis på at det er en sammenheng mellom hvor mye miljøet kan påvirke helsa vår, og vår sosioøkonomiske situasjon og mulighetene våre til å tilpasse oss. EEA-rapporten viser hvordan dårlig miljø kan henge sammen med for eksempel fattigdom og vold.

Det er fortsatt mye vi ikke vet om hvordan helse og miljø henger sammen. Det også store hull i kunnskapen om hvordan kjemikalier påvirker mennesker, blant annet på grunn av manglende data.

Det forskes intensivt, blant annet på samspillet av forskjellige miljøgifter. Og hvordan klimaendringer forsterker spredningen av miljøgifter som allerede er i miljøet. Informasjon om hvordan det står til med miljøet er derfor helt avgjørende for å finne ut hvordan blant annet helsa vår påvirkes.

Nye utfordringer fra ny teknologi

Spredningen av miljøgifter og helse- og miljøskadelige stoffer er en av de største miljøutfordringene vi står overfor. Spesielt viktige er såkalte endokrine kjemikalier, som påvirker kroppens hormonsystem.

Innovasjoner som nanoteknologi, mer effektiv og inngripende genteknologi (syntetisk biologi) og genmodifiserte organismer (GMO) kan dessuten gjøre oss mer utsatt for nye stoffer som vi ofte ikke kjenner effektene av.

Gudbrandsdalslågen_Foto Marianne Gjørv.JPG

Gudbrandsdalslågen i Oppland. Foto: Marianne Gjørv

Enten man liker seg best i bitende kulde på Grønlandsisen, i storbyen Oslo, eller ei lita bygd i indre Troms: Jo renere miljøet vårt er, desto bedre trives vi med det.