Billen som ble funnet etter hundre år

Eremittbillen var antatt utdødd i Norge. Så i 2008, etter hundre år med leting, ble den funnet på en kirkegård i Tønsberg i 2008. Men det er grenser for hvor ensom selv en eremitt kan være – hvis den skal overleve.

En julidag i 2008 ble et eksemplar av eremitten oppdaget på en gravstøtte på en kirkegård i Tønsberg - i praksis etter over 100 års leting. Noen måneder etterpå ble vertstreet dessverre ribbet for biller og larver, trolig av samlere.

Den 22. august 2008 fastsatte derfor daværende Direktoratet for naturforvaltning, nå Miljødirektoratet, en forskrift om midlertidig vern av eremitten.

Tremateriale og larver som var gravd ut av det gamle asketreet i alléen i Tønsberg, ble i tillegg lagt på plass. Åpningen ble deretter murt igjen for å beskytte den sjeldne arten.

1125px-Osmoderma_eremita-mf_wikimedia.jpg

Slik ser den sjeldne eremitten ut. Den kan bli opp til 3,2 cm og er dermed en av Norges største billearter. Foto: Magne Flåten, Wikimedia Commons

På jakt etter nye eremitter

I 2009 ble Vestfold nærmest saumfart med blant annet feierkamera, på jakt etter flere eremitter. Men ingen ble funnet - bortsett fra noen funn på den samme kirkegården i Tønsberg.

Omfattende søk etter arten har ikke gitt noen flere funnsteder, verken i nærheten av kirkegården, eller andre steder.

naturarkivet_eremittavføring_KA_090511_0792.jpg

Det er avføringen, som kan minne om muselort, som avslører eremitten. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no

Dufter av fersken

Norge har fem billearter på Bernkonvensjonens såkalte liste II over dyrearter som skal beskyttes. Eremitt er en av disse, og kanskje den mest sjeldne og eksotiske.

Den brunsvarte billen kan bli over tre cm lang. Den bor i gamle, hule løvtrær, der larven gnager ganger og lever av den råtne veden på innsiden av hulrommet.

Størstedelen av en eremitts liv består i å være larve. Det er den i tre til fire år. Som ferdigutviklet insekt har den bare noen få, som regel to til fire, uker å leve.

I denne siste fasen i livet, tar ikke billen til seg næring. Da jobber den utelukkende med å tilrettelegge for nye generasjoner av eremitter.

Trenger gamle hule trær

Hovedtrusselen mot eremitten er at antall og kvalitet av gamle, hule trær stadig reduseres. Det hører med til forklaringen at den store, tunge billen heller ikke er noen dyktig flyger, slik at spesielt hunnen, som er tyngst, ikke kan forflytte seg særlig raskt.

I motsetning til mange andre insektarter, er det derfor hannen som sender ut luktstoffer hos eremitten. Han sender ut en tydelig ferskenduft for å friste hunnen. Dette kan føre til at hun forlater treet hun har levd i og bosetter seg i et nytt, dersom dette ikke er for langt unna.

KA_eremita_side.jpg

Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no

Skarabidefamilien

Eremitten tilhører familien skarabider, en av de mest artsrike dyregruppene på jorda, med sine om lag 35 000 arter. Her finner vi en mengde spesialiserte insekter, blant annet gjødselbiller, møkkskarabider, praktskarabeer, pilletrillere og oldenborrer. Også Norges tyngste bille, den majestetiske neshornbillen, tilhører denne gruppen.

Skarabidene finnes i alle verdensdeler, bortsett fra i Antarktis. Men den store utbredelsen hjelper ikke for eremitten. Den finnes spredt i Europa, men viser sterk tilbakegang og er truet i hele sitt utbredelsesområde.

Nøkkel til Aladdins hule

Eremitt er klassifisert som kritisk truet på ”Norsk rødliste for arter 2015”. Det gjenstår å se om arten overlever i Norge. Det er grenser for hvor ensom selv en eremitt kan være – hvis den skal overleve.

Skarabidefamilien har gitt opphav til den hellige skarabé i egyptisk mytologi, der man så for seg at den hellige skarabé trillet sola over himmelen på samme måte som noen skarabider triller kuler av gjødsel. Skarabéen brukes også som ”nøkkel” til Aladdins hule, der hulen åpnes når de to delene av skarabéen settes sammen.

Vi får håpe hulene i askealléen i Tønsberg får være i fred, og at ingen igjen prøver å bruke eremitten som "nøkkel til rikdom".

Denne artikkelen ble først publisert på Regjeringen.no 20.mai 2011.