S

Sanitært avløpsvann

Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende.

Sediment

Sedimenter er løsmasser på sjøbunnen som består av for eksempel sand, leire eller grus i tillegg til større eller mindre mengder organisk materiale fra døde dyr og planter.

Sedimentering

Prosess for avskilling av suspendert stoff fra væske (for eksempel avløpsvann) ved hjelp av gravitasjon, vanligvis ved å redusere avløpsvannets hastighet så den blir så lav at den ikke kan transportere det suspenderte stoff. Prosessen skjer også naturlig, f.eks. ved elvemunninger.

SEFRAK-bygning

■ Betegnelsen brukes om bygninger som ble registrert i regi av SEFRAK (Sekretariatet for registrering av faste kulturminner) i årene 1975-1995.
■ Registreringene omfatter i prinsippet alle bygninger bygget før 1900, men enkelte områder ble grensen satt noe lenger fram i tid, for eksempel i Finnmark alle bygninger før 1945.
■ Det eneste kriteriet for registrering var antatt alder på bygningen.

SEFRAK-register

Register over bygninger i Norge fra perioden 1537 til 1900 (i noen tilfeller 1920 og 1940).

Seismikk

Metode for å kartlegge geologiske formasjoner under sjøbunnen ved hjelp av lydbølger.

Semi-naturlig naturtype

Naturtype som er påvirket, men ikke skapt, av menneskelig aktivitet og som ved opphør av påvirkning går i retning av naturlig vegetasjon.

Sikrede kulturminner

Fysiske tiltak på eller ved et kulturminne for å verne kulturminnet mot skade og tap, og for å ta vare på kulturminnet på stedet eller for å sikre det vitenskapelige kildematerialet.

Sikring av friluftsområder

Sikring av arealer for friluftsliv for allmennheten. Arealene sikres ved at offentligheten kjøper dem, eller inngår bruksavtaler med grunneier.

Sjøisutbredelse

Om polarområdene: Areal av Polhavet som er dekket av sjøis.

Sluttbehandling (om avfall)

Deponering og forbrenning av avfall uten energiutnyttelse.

Slåttemark

Med slåttemark menes åpen eller spredt tresatt eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som fortsatt bærer preg av slått. Med lauveng menes slåttemark med spredte lauvtrær som er styvet/hamlet.

Slåttemark som utvalgt naturtype er:

  • slåttemark inkludert lauveng klassifisert som «svært viktig» (A-lokalitet) og «viktig» (B-lokalitet) av Miljødirektoratet
  • For lauveng omfattes også forekomster klassifisert som «lokalt viktig» (C-lokalitet)

Slåttemyr

Med slåttemyr menes myr med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått og som fortsatt bærer preg av dette.

Slåttemyr som utvalgt naturtype er slåttemyr klassifisert som «svært viktig» (A-lokalitet) og «viktig» (B-lokalitet) av Miljødirektoratet.

Sm3

Standard kubikkmeter.

Smolt

Lakseunger.

Snitt (om miljøovervåking i havet)

Et snitt er en linje (vanligvis rett) mellom to faste steder hvor det gjøres målinger i faste posisjoner, og som gjentas med faste tidsintervaller, for å overvåke situasjonen i dette området. Eksempel: Hydrografiske snitt der det foretas målinger av temperatur, saltholdighet, osv. på ulike dyp langs snittet, og der det gjerne regnes ut en gjennomsnittlig verdi for disse målingene som representerer hele snittet. 

Spesialist

Om biologisk mangfold: Art som stiller bestemte krav til miljøet, og som ikke tåler store endringer i sine omgivelser, som for eksempel klima, jordsmonn, lystilgang, føde osv. Slike arter finnes gjerne bare i en bestemt eller noen få naturtyper. Se generalist.

SPI

Støyplageindeks. Støyplageindeksen er en indikator som sier noe om støyplagen hos befolkningen.

Spillolje

Spillolje omfatter brukte smøremidler, transformatoroljer og foredlede oljer som ikke lenger kan brukes til sitt opprinnelige formål. I andre sammenhenger kan spillolje brukes som samlebegrep for alle typer oljeholdig avfall.

Stasjonær fisk

Fisk som lever hele sitt liv i ferskvann. Se også anadrom fisk og katadrom fisk. 

Stedegen art (i Norge)

Art som har vært etablert i norsk natur før år 1800 (synonymer: hjemlig art, indigen art).

Steinbreer

En bre som får bevegelse og egenskaper påvirket av at store mengder stein er innbakt i isen eller ligger oppå den. Steinbreer har ofte et karakteristisk utseende: Sett ovenfra er fronten tungeformet. Den er oftest bratt i fronten og med et lite søkk i tuppen. Steinbreen kan ha ulik sammensetning avhengig av måten den er dannet på:

Issementerte stein dannet ved sig av isrik permafrost, vanligvis knyttet til urer

Issementerte stein dannet fra kombinerte snø- og jordskred

Steinmasse med is i kjernen, dannet når en isbre med stein i smelter, f.eks. i forbindelse med morener.

Steinhuggermerke

Monogramformet tegning i tilhogget stein. Steinhuggermerket viser muligens hvor mange steiner en håndverker har hogd, eller det kan blitt brukt som nummerering for de forskjellige steinene i bygget.

Stoff

Om kjemikalier: Grunnstoffer og deres kjemiske forbindelser med andre grunnstoffer, slik de forekommer naturlig eller industrielt fremstilt.

Denne definisjonen omfatter også tilsetningsstoffer som er nødvendige for å bevare stoffenes stabilitet, og urenheter som oppstår i produksjonsprosessen.

Definisjonen omfatter ikke løsemidler som kan skilles ut uten at det påvirker stoffets stabilitet eller endrer det sammensetning.

Stoffblanding

Oppløsninger eller faste, flytende og gassformige blandinger som består av to eller flere kjemiske stoffer.

Stoll

Gruvegang.

Stormflo

I perioder med lavt lufttrykk og kraftig vind fra én retning, kan vann bli stuet opp inne ved kysten, og værets virkning på vannstanden blir dermed stor. Dersom dette faller sammen med en springperiode, kan vannstanden bli ekstra høy, og dette kalles stormflo.

Strandsone

  • Delen av landet som grenser mot sjøen
  • Bredden på strandsonen kan variere fra kommune til kommune og omfatter de land- og sjøområder som står i innbyrdes direkte samspill økologisk og/eller bruksmessig
  • Det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevares som et natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle
  • Strandsonen som nasjonal interesse er tydeliggjort ved det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen

Stratosfære

Den del av atmosfæren som befinner seg ca. 10 – 50 km over jordoverflaten. I stratosfæren øker temperaturen med høyden. Stratosfæren ligger over troposfæren.

Stratosfæreisk ozon

Ozonlaget. Se ozon.

Stråledose

Stråledose er mengden ioniserende stråling (se definisjon av stråling) som absorberes i en organisme. Vanligvis snakker vi om den effektive stråledosen, som tar hensyn til hvor skadelig strålingen er for kroppen utfra hvilken type ioniserende stråling det er snakk om, og hvilke organer i kroppen som er eksponert. Enheten for effektiv stråledose er sievert (Sv).

Stråling

  • Forenklet sagt er stråling en mekanisme for overføring av energi fra en strålekilde til et annet materiale.
  • Ioniserende stråling har nok energi til å slå løs elektroner fra atomer og molekyler i materialet som blir truffet, og slik føre til biologiske skader i kroppen. Dette omfatter stråling fra radioaktive stoffer (se definisjon av radioaktive stoffer) og røntgenstråling.
  • Ikke-ioniserende stråling omfatter UV-stråling, synlig lys, infrarød stråling, samt elektriske og magnetiske felt.
  • UV-stråling kan føre til biologisk skade gjennom kjemiske endringer, men annen ikke-ioniserende strålingen har ikke annen påvirkning på kroppen enn oppvarming.

Strålingspådriv

Strålingspådrivet er forskjellen mellom hvor mye solenergi som treffer jorda og hvor mye energi jorda sender tilbake til verdensrommet.

Støy

Sur nedbør

Nedbør som inneholder forsurende forbindelser (svovel- og nitrogenforbindelser). Se forsuring

Svart karbon

  • Svart karbon dannes hovedsakelig ved ufullstendig forbrenning av fossile brensler, biobrensler og biomasse, i tillegg til slitasje på vei og dekk.
  • Svart karbon er en andel av fine svevestøvpartikler (PM2,5).
  • Mange bruker begrepet sot om svart karbon.
  • Svart karbon regnes som en kortlevd klimadriver. Den bidrar til global oppvarming og har kort levetid i atmosfæren, fra noen få dager til uker.
  • Det er de lysabsorberende egenskapene som gir oppvarmingseffekten. 

Svevestøv

  • Svevestøv, eller partikulært materiale (PM), er delt inn etter størrelsen på partiklene. De viktigste kategoriene er PM10-partikler som er mindre enn 10 mikrometer (µm), PM2,5-partikler som er mindre enn 2,5 µm og PM0,1-partikler som er mindre enn 0,1 µm
  • Svevestøv er en kompleks blanding av mikroskopiske partikler i lufta vi puster inn. Slike partikler kan dannes ved forbrenningsreaksjoner og mekanisk slitasje, virvles opp av vind, eller dannes direkte i atmosfæren ved kondensering av gasser
  • De største partiklene avsettes i øvre luftveier. Mindre partikler, med en diameter på under 2,5 µm, kan følge med lufta vi puster inn og helt ned i lungene

Sysselmann

Betegnelse på den øverste offentlige tjenestemann på Svalbard.

Systemiske egenskaper

Systemiske egenskaper er noe som virker inn på et helt system eller en hel organisme.