O

o.e.

Oljeekvivalent. Oljeekvivalent er en angivelse som brukes for å få olje, gass og NGL på samme måleenhet.

OBS-liste

Miljømyndighetenes tidligere liste over helse- og miljøfarlige stoffer som man anså kunne representere særlige problemer på nasjonalt nivå. Målet var at bruken av slike stoffer skulle reduseres hvis det var risiko for helse og/eller miljø ved bruk, produksjon, lagring eller håndtering av avfall.

ODP

Ozone Depleting Potential. Ozonnedbrytende potensiale eller ozonreduserende evne. Stoffenes ulike evne til å bryte ned ozon.  ODP angir stoffenes relative evne til å bryte ned ozon i forhold til KFK 11, som er satt lik 1. Et stoff med ODP lik 10 har dermed ti ganger så stort potensiale til å bryte ned ozon som KFK 11.

Okerutfelling

Utskilling av jernhydroksid (oker), Fe (OH)3. Oker ses som et gulbrunt belegg når jern går over fra toverdig til treverdig form. I et toverdig stoff kan hvert atom binde eller erstatte to hydrogenatomer. Treverdig stoff har atomer som kan binde eller erstatte tre hydrogenatomer. 

Oljeekvivalent

1 standard kubikkmeter (Sm3) olje= 1standard oljeekvivalent= 1000 Sm3 gass. Ressursene i form av gass og kondensat omregnes til oljeekvivalenter for å bli sammenlignbare. 

Ombruk

Ny utnyttelse av et produkt i dets opprinnelige form.

Oppkonsentrere

Om biologisk mangfold: Opptak og lagring av stoff i organismer eller i næringskjeden, slik at konsentrasjonene av stoffet blir vesentlig høyere enn i miljøet ellers.

Oppredningsprosess

Kjemisk prosess der metallene som skal utvinnes, skilles fra andre metaller. Dette foregår ved tilsetning av ulike kjemikalier.

Ordinært avfall

Alt avfall som ikke er farlig avfall.

Ordinært vedlikeholdsnivå (om kulturminner)

Tilstand som krever at bare planlagt vedlikehold er nødvendig, jf. norsk standard for tilstandsanalyse av fredete og verneverdige bygninger (NS 3423).

Organiske forbindelser

Kjemiske forbindelser som inneholder karbon og visse andre elementer som for eksempel hydrogen.

Organiske miljøgifter

Stoff som er giftige, lite nedbrytbare og kan bioakkumulere. Disse egenskapene gjør at de er svært skadelige for ulike organismer.

Organiske stoffer

Se organiske forbindelser.

Organiske tinnforbindelser

  • Omfatter en stor gruppe stoffer
  • prioritetslisten: Tributyltinnforbindelser (TBT med flere) og trifenyltinnforbindelser (TFT med flere), dibutyltinnforbindelser (DBT med flere) og dioktyltinnforbindelser (DOT med flere)
  • I naturen kan TBT brytes ned til di- og monobutylforbindelser (MBT)
  • TBT, TFT, DBT og DOT står på prioritetslisten
  • TBT og TFT er forbudt i produkter og det er restriksjoner på DBT og DOT i forbrukerprodukter
  • CAS-nummer:
    TBT: 688-73-3
    TFT: 900-95-8
    DOT: 3542-36-7
    DBT: 683-18-1

Organisme

En organisme er enkeltindivid av planter, dyr, sopp og mikroorganismer, inkludert alle deler som er i stand til å formere seg eller overføre genetisk materiale.

Overbeskatning

For sterk utnytting. Større høsting av en art enn den årlige tilveksten gir grunnlag for. Overbeskatning kan enten føre til uønsket reduksjon av antall avkom eller uønsket bestandssammensetning. Se beskatning.

Overflatevann

Kystvann, brakkvann og ferskvann, unntatt grunnvann.

Ozon

  • Form av oksygen med egenartet lukt, som skiller seg fra vanlig oksygen ved at molekylet inneholder tre atomer (O3) i stedet for to. Ozon dannes i atmosfæren ved at kortbølget ultrafiolett stråling (UV-B) fra solen spalter oksygenmolekyler (O2) til oksygenatomer (O), som igjen danner ozon (O3)
  • Ozon både dannes og brytes naturlig ned av UV-stråling fra sola.

Ozonlaget

Den delen av stratosfæren hvor det finnes mest ozon kalles ozonlaget. Ozonlaget er ca. 15 til 35 km over bakken. 90 prosent av all ozon i atmosfæren finnes her. Ozonlaget beskytter livet på jorda mot skadelig ultrafiolett stråling fra sola.

Ozonreduserende stoffer

  • Ozonreduserende stoffer er stabile klor- eller bromholdige forbindelser som transporteres uendret opp til stratosfæren før de blir brutt ned. KFK og haloner er for eksempel svært stabile. De når helt opp til stratosfæren hvor UV-strålingen fra sola er så intens at KFK og haloner spaltes.
  • Når stoffene når opp til stratosfæren frigjøres klor fra KFK, og brom fra haloner. Disse frigjorte klor og bromatomene kan reagere med ozon. Et kloratom alene kan spalte store mengder ozon før det bindes i andre kjemiske forbindelser.
  • Bromholdige forbindelser bryter ned ozon enda mer effektivt enn de klorholdige. 
  • Mange andre klor- og bromholdige stoffer brytes ned ved jordoverflaten og vil dermed ikke nå opp til stratosfærens ozonlag.