G

Generalist

Om biologisk mangfold: Art som kan leve i mange typer miljø og som lett tilpasser seg endringer i miljøet. Slike arter finnes gjerne i mange ulike naturtyper. Som eksempel kan nevnes kråke, som kan leve fra fjell til kyst, i byer og i skog.

Generasjonstid (arter)

Den gjennomsnittlige alderen til reproduserende hunner. Generasjonstiden skal oppgis i år.

Genmodifiserte organismer (GMO)

Genmodifiserte organismer (GMO) er dyr, planter eller mikoorganismer som har fått endret sin genetiske sammensetning ved hjelp av gen- eller celleteknologi (jf genteknologilovens § 4b). Formålet med genmodifisering er vanligvis å legge til nye trekk eller fjerne uønskede trekk ved en organisme. 

Genpool

Den totale mengden arvestoffer for en art.

GHS

GHS står for Globally Harmonized System of Classification and Labelling of Chemicals. GHS er FNs felles kriterier for klassifisering og merking av kjemikalier i alle medlemsland.

Giftig

Giftvirkninger som kan være både akutte og kroniske. Med kroniske giftvirkninger menes at stoffet har egenskaper som over tid fremkaller bestandtruende sykdom eller nedsetter livsfunksjoner hos organismer.

Giftighetstest

Prøver som tas for å se på miljøegenskaper.

GIS

Geografiske informasjonssystemer. System for forvaltning, presentasjon og analyse av stedfestet digital informasjon i form av databaserte kart.

Gjenvinning

Nyttiggjøring av avfall og andre restprodukter. Gjenvinning kan inndeles i ombruk, materialgjenvinning, forbrenning med energiutnyttelse og kompostering.

Gjenvinningsstasjoner

Betjente eller ubetjente mottak av avfall. Abonnenten transporterer selv avfallet og sorterer det i tilviste konteinere.

Globalt oppvarmingspotensial (GWP)

Klimagassers angitte oppvarmingseffekt på atmosfæren, over et valgt tidsrom, sammenlignet med CO2.

Fordi gassene har ulik levetid i atmosfæren, vil GWP for de ulike gassene variere avhengig av tidshorisonten. I Kyotosammenheng benyttes et tidsperspektiv på 100 år.

Les mer om GWP og drivhuseffekten

Grunnvann

Grunnvann er det vannet som finnes i bakken under oss og som fyller porer og sprekker i løsmasser og fjell. Grunnvannets overflate kalles grunnvannsspeilet og defineres som den flaten der grunnvannstrykket er lik atmosfæretrykket. Under grunnvannsspeilet, i grunnvannssonen, regner man at alle hulrommene er fullstendig fylt med vann. Sonen omtales derfor ofte som mettet sone.

Grønnstruktur

Veven av store og små naturpregede områder i byen eller i tettstedet. Den kan være mer eller mindre sammenhengende og bestå av mange ulike arealtyper:
1) Overgangsonen mellom by og land, dvs. de nærmeste 1-2 km. inn i de store natur- og kulturlandskapene rundt byen.
2) Store og små naturområder i byen inkludert strandområder, kystsonen, sjøer, tjern, elver og bekker.
3) Parker, institusjonsområder, skolegårder, kirkegårder, alléer og andre opparbeidede grønne områder.
4) Jordbruksområder og kolonihager i byen.
5) Private hager/fellesarealer i boligområdene.
6) Grønne "restområder" som kan ha kultur- og naturpreg, for eksempel rivetomter og fyllinger.

Gråvann

Den del av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kan tilbakeføres til avløp fra kjøkken, bad og vaskerom. Klosettavløp er ikke inkludert.