Deltakelse i friluftsliv

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport Read in English

Nordmenn er svært aktive deltakere i friluftsliv. Deltakelse i enkle aktiviteter – som spaserturer og fiske – er jevnest fordelt i befolkningen.

Fotturer og bading mest populært

Hovedtrekkene i det norske friluftslivet har vært relativt stabilt de siste 20 årene. Nordmenn driver stort sett med mye forskjellig friluftsliv, med alt fra spaser- og sykkelturer til padling og fiske. I 2017 var fotturer, spaserturer og bading de mest populære aktivitetene, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

I 2017 gikk åtte av ti nordmenn på kortere spaserturer nær hjemmet, i gjennomsnitt to ganger i uka. 21 prosent av nordmenn driver friluftsliv minst tre ganger i uka. Fem prosent deltar ikke i friluftsliv, og åtte prosent deltar ikke, eller sjeldnere enn en gang i måneden.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Aktivitetene varierer med alder

De over 55 år er mer aktive i friluftsliv i dag enn på 1970-tallet, fotturer, spaserturer og bær- og soppturer er blant de mest populære aktivitetene i denne aldersgruppen. Den generelle deltakelsen i friluftslivet ser imidlertid ut til å falle når vi blir eldre.

Ungdom har i tidligere undersøkelser vist frafall fra det tradisjonelle friluftslivet. Alpint og off-piste skikjøring er eksempler på nye friluftslivsaktiviteter som yngre driver mer med. Bading, båtturer og fisketurer er også aktiviteter som er typisk for yngre mennesker.

Nordmenn som bor i by deltar i mye av de samme aktivitetene som folk som bor på bygda. Unntaket er de tradisjonelle høstingsaktivitetene jakt, fiske og bærplukking, hvor bygdene er noe overrepresentert. 

Deltakelse varierer med sosial bakgrunn

Deltakelsen i friluftslivet i Norge øker med utdanningsnivået – spesielt når det gjelder skiturer, terrengsykling og soppturer. Sosial bakgrunn er imidlertid mer avgjørende for deltakelsen i organisert idrett enn for deltakelsen i friluftsliv.

Jakt, fiske-, skøyte- og spaserturer er aktivitetene hvor deltakelsen er jevnest fordelt blant befolkningen med tanke på utdanning og inntekt. 

Totalt deltok 87 prosent av de lavest utdannede i friluftsliv i 2017, mens tallet var 98 prosent for de høyest utdannede. I 1970 var tallene henholdsvis 56 og 76 prosent.

Friluftsliv gir god livskvalitet

Friluftsliv har betydelig positiv effekt på helsen, både psykisk og fysisk. Å ikke være i aktivitet er en risikofaktor både for sykdom og for tidlig død. De fleste nordmenn sier at de driver med friluftsliv for å få trim, oppleve naturens stillhet, fred og ro og komme bort fra mas og stress.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Et aktivt friluftsliv bidrar også til å utvikle forståelse og interesse for natur- og miljøvern.

Muligheten for friluftsliv reduseres

Barn og unges muligheter for å drive friluftsliv har avgjørende betydning for utviklingen av friluftslivet. En svært stor del av hverdagen for barn og unge er i dag organisert og inneholder andre aktiviteter enn friluftsliv.

Også voksnes deltakelse i friluftsliv påvirkes av endringer i samfunnet, og mange kan oppleve tidspress som gjør at de deltar mindre i friluftsliv enn de kanskje skulle ønske.

Tilgangen til friluftslivsarealer er avgjørende for friluftslivet – både i byer, strandsonen, markaområder og større skog- og fjellområder. At områdene har visse kvaliteter, som for eksempel fravær av støy og søppel, har også stor betydning for bruken.

Ivareta områder og ferdselsårer for friluftsliv

Turstier, turveier og lysløyper er anlegg som treffer en bred gruppe av befolkningen. Å finne muligheter for gange og sykling, områder for friluftsliv i nærmiljøet og uteanlegg ved skoler og barnehager er tiltak som kan gjøre det lettere for flere å delta i flere friluftslivsaktiviteter.

I tillegg er det viktig å: