Radon

Publisert av Statens strålevern Lag rapport

Radon er medvirkende årsak til om lag 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsaken til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking.

Høye radonkonsentrasjoner i Norge

Alle nordmenn utsettes for en viss mengde stråling fra naturlige og menneskeskapte strålekilder. Omtrent halvparten av den totale stråledosen en gjennomsnittsnordmann utsettes for kommer fra radon. Gjennomsnittlige radonkonsentrasjon i norske boliger er anslått til 88 becquerel per kubikkmeter luft. Ved nivåer på over 100 becquerel per kubikkmeter luft i boligen bør tiltak iverksettes.

Hvorfor er det høye radonkonsentrasjoner i Norge?

Områder med løsmasser i grunnen kan være svært utsatt for radonproblemer. Det samme gjelder områder med alunskifer og andre radiumrike bergarter.  

 

Dette nasjonale aktsomhetskart for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. Klikk deg rundt i kartet for å se status for andre områder. 

I Norge er det behov for oppvarming av bygninger store deler av året. Oppvarmingen fører til økt innsug av radonholdig jordluft på grunn av lavere trykk innendørs sammenlignet med trykket i grunnen under bygningen.

Radon kan føre til lungekreft

Statens strålevern har anslått at radon er medvirkende årsak til om lag 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge.

Risikoen spesielt stor for røykere og tidligere røykere

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsaken til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Risikoen for lungekreft forårsaket av radon er spesielt stor for røykere og tidligere røykere, men risikoen er heller ikke ubetydelig for personer som aldri har røykt.

Radongass kan sive inn i bygninger fra grunnen

Grunnforholdene er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radongass som dannes naturlig i berggrunnen, siver inn gjennom sprekker og utettheter mellom grunnen det bygges på og bygningen.

Bruk av stein som byggemateriale kan bidra til radon i inneluft, men i Norge er dette sjelden en viktig kilde. Derimot finnes det eksempler på at tilkjørte masser av radiumrik grus og pukk som brukes under og rundt grunnmurer har ført til radonproblemer.

Også husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon. Når vannet brukes til dusjing, klesvask og lignende vil radon frigjøres til inneluften. De høyeste konsentrasjonene av radon i vann finner vi der det er radiumholdig granitt i grunnen.

Radonsikre bygninger og god arealplanlegging

Strålevernet anbefaler at alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier. For nybygg, skoler, barnehager og utleieboliger er grenseverdier og forebyggende tiltak forskriftsfestet i byggteknisk forskrift (TEK 10) eller i strålevernforskriften.

Strålevernets anbefalinger for radon

Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier:

  • tiltaksgrense på 100 becquerel per kubikkmeter
  • så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen
  • maksimumsgrenseverdi på 200 becquerel per kubikkmeter
  • alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger
  • Mer om grenseverdiene hos Statens strålevern

Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret med sporfilmmetoden. Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig. For nybygg stiller byggteknisk forskrift krav til forebyggende radontiltak og grenseverdier.

Arealplanlegging

Noen områder i Norge er mer utsatt for radon enn andre. Det er i hovedsak to årsaker til at et område kan være ekstra radonutsatt: Området består av uranrike bergarter (som for eksempel alunskifer) eller permeable løsmasser. I slike tilfeller være viktig at radon tas hensyn til i kommunens arealplanlegging.