Radioaktivitet på land og i ferskvann

Publisert av Statens strålevern Lag rapport

Jorda i Norge inneholder fortsatt radioaktiv forurensning fra Tsjernobyl-ulykken. Sopp og planter tar opp denne forurensningen og dermed kan også dyr få i seg stoffene. Radioaktivitet overvåkes regelmessig i forskjellige vekster og dyr, og i noen tilfeller gjennomføres tiltak for å begrense stråledosen til befolkningen.

Langvarig radioaktiv forurensning i naturen

Land og ferskvannssystemer i Norge inneholder fortsatt radioaktive stoffer som falt ned over Norge i tiden etter kjernekraftulykken i Tsjernobyl i 1986. I landmiljøet overføres stoffene ved at planter og sopp tar opp radioaktive stoffer fra jorda og overfører det til planteetere, som så overfører stoffene videre til rovdyrene. Når organismene skiller ut stoffene igjen eller råtner, føres radioaktiviteten tilbake til jorda. Slik holdes den radioaktive forurensningen i landmiljøet i sirkulasjon. Nedgangen i naturen går nå svært langsomt, og nivåene i dyr kan variere fra år til år.

Ferskvannssystemer er spesielt sårbare for radioaktiv forurensning. Selv om mye av forurensningen transporteres ut av innsjøene og nedover vassdragene, kommer det stadig nye tilførsler fra innløpselver og gjennom avrenning fra landjorda. Stoffene som lagres i sedimentene frigjøres også gradvis til vann og tas opp i vannlevende organismer. Derfor kan høye nivåer av radioaktivitet vedvare også i ferskvannssystemene.

Tsjernobyl-ulykken viktigste kilde til forurensning

Radioaktiv forurensning i norsk natur stammer i hovedsak fra Tsjernobyl-ulykken i 1986. Ulykken er den mest alvorlige atomkraftverk-ulykken hittil. Vindretningen gjorde at radioaktiviteten nådde Norge. Nordland, Trøndelag, Hedmark og Oppland ble hardest rammet av radioaktivt nedfall fordi det regnet i disse områdene da luftmassene fra Tsjernobyl nådde Norge. Nedfallet bestod av en rekke radioaktive stoffer, men cesium-137 er det stoffet som er mest problematisk i dag.

Noe av dagens forurensning stammer også fra atmosfæriske prøvesprengninger på 1950- og 1960-tallet. Nedfall fra prøvesprengninger av kjernevåpen ble spredd over hele kloden, men spesielt på den nordlige halvkulen. Nedfallet fulgte i stor grad nedbøren, og i Norge kom det derfor mest i de nedbørsrike områdene langs kysten.

Følger fortsatt utviklingen

Siden Tsjernobyl-ulykken har Statens strålevern gjennomført omfattende undersøkelser av radioaktiv forurensning i blant annet meieriprodukter, småfe, reinsdyr, sopp og ferskvannsfisk. Resultatene viser at radioaktiv forurensning fra ulykken fortsatt tas opp fra jorda av sopp og planter og overføres i næringskjedene. Kunnskapen om hvordan radioaktiv forurensning oppfører seg i miljøet vil være viktig i håndteringen av nye forurensningssituasjoner.