Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Publisert av Statens strålevern Lag rapport

Tsjernobyl-ulykken våren 1986 fikk betydelige konsekvenser for Norge, siden fjellområdene som ble rammet i stor grad brukes som utmarksbeite for småfe og storfe.

Fortsatt spor etter Tsjernobyl-ulykken

Den første høsten etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 måtte 320 000 sauer i 117 kommuner nedfôres før slakting. I tillegg ble det innført forbudssoner i 35 kommuner. Kjøtt fra 100 000 sauer ble ikke godkjent som mat for mennesker.

Antallet sauer på nedfôring gikk ned i 1987, men gikk opp igjen i 1988. Årsaken var først og fremst at 1988 var et godt soppår, og at ekstra mange dyr ble forurenset på grunn av høye konsentrasjoner av radioaktivt cesium i sopp. For å redusere de høye konsentrasjonene ble saltslikkestein tilsatt berlinerblått (som binder cesium) tatt i bruk i beiteområdene i 1989. Dette førte til at antall sauer som måtte nedfôres ble redusert fra 360 000 i 1988 til 109 000 i 1989.

Etter 1989 har antallet sauer på nedfôring har gått ned, men det har vært store svingninger fra år til år. Siden 2007 har imidlertid antallet hvert år ligget på under 20 000 sauer.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Nedfôring av småfe i 13 kommuner i 2015

I 2015 var det nedfôring av småfe i deler av 13 kommuner i fylkene Oppland, Nord-Trøndelag og Nordland. Det er en god del mindre enn i 2014, da hele 31 kommuner var berørt.  I 2014 var det også nedfôring i fylkene Hedmark, Buskerud og Sogn og Fjordane; disse slapp dette i 2015.

Sopp inneholder generelt mer radioaktivt cesium enn grønne beitevekster. Lite sopp var hovedårsaken til at det var generelt lave nivåer av radioaktivt cesium i småfe i 2015.

I noen besetninger måtte det likevel gjennomføres tiltak (nedfôring) for å redusere nivåene i kjøttet før slakting. Nedforingstiden varierte fra 1–4 uker i 2015, mens den i 2014 var på hele 8 uker for noen besetninger.

Følgende fylker hadde ingen nedfôring i 2015: Hedmark, Buskerud, Sogn og Fjordane, Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Troms, Finnmark.

Det har gått 30 år siden deler av Norge ble forurenset av radioaktive stoffer fra Tsjernobyl-ulykken. Den langsiktige utviklingen viser en nedgang i antall sauer med for høye nivåer av radioaktivt cesium i kjøttet. Det er likevel store variasjoner fra år til år, og flere steder vil det være behov for kontroll og tiltak i mange år fremover.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Mengden radioaktivt cesium i dyrene kan variere fra år til år

Mengden radioaktivt cesium dyrene får i seg avhenger av konsentrasjonene i de beitevekstene de spiser, og kan variere fra år til år. Sopp tar opp mer radioaktivt cesium enn planter, og dyr som spiser sopp får i seg denne forurensningen. Gode soppår resulterer derfor i høyere radioaktivitetsnivåer i dyr på utmarksbeite enn dårlige soppår.

Fortsatt cesium-137 i kjøtt og melk

Snart 30 år etter Tsjernobyl-ulykken er det fortsatt behov for tiltak for å redusere innholdet av radioaktiv forurensning i kjøtt og melk. Spiser vi forurensede matvarer, får hele kroppen stråledoser.

Radioaktiv forurensning fra Tsjernobyl-ulykken

I april 1986 eksploderte en av reaktorene i kjernekraftverket i Tsjernobyl i nåværende Ukraina. Radioaktiv forurensning ble spredt utover store deler av Europa. På grunn av vindretningen da ulykken skjedde, ble Norden hardt rammet.

I Norge var det fjellstrøkene i Sør-Norge, Nord-Trøndelag og sørlige deler av Nordland som fikk størst nedfall av radioaktiv forurensning etter ulykken.

Radioaktivitetsmålinger og nedfôring

I forbindelse med slaktesesongen om høsten blir det hvert år gjennomført radioaktivitetsmålinger på småfe som har beitet i områder som ble berørt av Tsjernobyl-ulykken for å sikre at nivåene ligger under de fastsatte grenseverdiene for radioaktivt cesium. På bakgrunn av slike målinger blir landet delt inn i frisoner og tiltakssoner.

  • Frisoner er områder der det ikke er nødvendig med restriksjoner eller tiltak før dyrene kan sendes til slakting.
  • Tiltakssoner er områder hvor det er nødvendig med tiltak som nedfôring før kjøttet kan godkjennes som mat for mennesker.

Dersom dyrene inneholder nivåer av ceisum-137 over fastsatte grenseverdier, blir slakting utsatt til nivåene er redusert til under fastsatte grenser. Dette gjøres ved å ta dyrene ned fra beite og gi dem fôr med lite eller ingen radioaktiv forurensning. Dette kalles nedfôring. Noen steder blir kraftfôr og saltslikkesteiner tilsatt berlinerblått, et stoff som binder radioaktivt cesium og hindrer opptak i tarmen.

Grenseverdier for radioaktivt cesium i Norge

Tamrein, vilt og vill ferskvannsfisk:

3000 Bq/kg

Melk og barnemat: 

 370 Bq/kg

Andre matvarer (inkludert honning, sopp og bær): 

 600 Bq/kg