Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Publisert av Statens strålevern Lag rapport

Tsjernobyl-ulykken i 1986 fikk betydelige konsekvenser for sauenæringen i Norge ettersom mange av fjellområdene som ble rammet brukes som utmarksbeite for sau.

Fortsatt forurensning etter Tsjernobyl-ulykken

Det radioaktive nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken rammet mange områder som brukes som sommerbeite for sau. I slike utmarksbeiter tas cesium-137 fortsatt opp i planter og sopp.

Dette fører til at sauekjøttet overskrider grenseverdien for stoffet i flere områder. Det er store variasjoner i forurensingsnivået i sauekjøttet fra år til år, og store geografiske forskjeller. Flere steder vil det være behov for kontroll og tiltak i mange år fremover.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Mer forurensning i dyr i gode soppår

Mengden cesium-137 dyrene får i seg avhenger av konsentrasjonene i beitevekstene de spiser, og kan variere fra år til år.

Sopp kan inneholde opptil 1000 ganger mer radioaktivt cesium enn planter, og dyr som spiser sopp får i seg denne forurensningen. Gode soppår resulterer derfor i høyere radioaktivitetsnivåer i dyr på utmarksbeite enn dårlige soppår.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

Lav risiko for forbrukerne

Stråling fra radioaktive stoffer kan øke risikoen for å utvikle kreft, og risikoen øker i takt med stråledosen. Derfor bør stråledosene holdes så lave som mulig, og den effektive stråledosen fra menneskeskapt forurensning bør ligge under 1 mSv i året.

Norge har grenseverdier for cesium-137 i mat til omsetning for å bidra til at stråledosene fra radioaktiv forurensning holdes lave og under 1 mSv/år.

Grenseverdien for cesium-137 i sauekjøtt er 600 Bq/kg. Sauer som ligger over denne verdien må gis rent fôr en periode for å redusere nivået før slakting. Sauekjøttet du kjøper i butikken er under grenseverdien, og kun en liten andel av det stammer fra sterkt forurensede områder.

Risikoen knyttet til radioaktiv forurensning i norsk sauekjøtt for en vanlig forbruker er lav.

Radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken

I april 1986 eksploderte en av reaktorene i kjernekraftverket i Tsjernobyl i nåværende Ukraina. Radioaktiv forurensning ble spredt utover store deler av Europa. På grunn av vindretningen da ulykken skjedde, ble Norden hardt rammet. Mange av de radioaktive stoffene som falt ned over Norge i 1986 hadde kort halveringstid og er nå borte fra naturen, men cesium-137 har en halveringstid på 30 år og vil derfor være tilstede i naturen i flere tiår til.

I Norge var det fjellstrøkene i Sør-Norge, Nord-Trøndelag og sørlige deler av Nordland som fikk størst nedfall av radioaktiv forurensning etter ulykken. I naturlige økosystemer er forurensningen spesielt langvarig. Dyr som beiter i forurensede utmarksområder får derfor i seg langt mer cesium-137 enn dyr som bare går på innmark

Tiltak reduserer nivåene i sauekjøtt

I forbindelse med slaktesesongen om høsten gjennomfører Mattilsynet radioaktivitetsmålinger på sau som har beitet i områder som ble berørt av Tsjernobyl-ulykken. Målingene skal sikre at nivåene ligger under de fastsatte grenseverdiene for radioaktivt cesium.

Dersom cesium-137-innholdet overskrider grenseverdien, må bøndene utsette slaktingen til nivåene er redusert. Dette gjøres ved å ta dyrene ned fra beite og gi dem fôr uten radioaktiv forurensning en bestemt periode, såkalt nedfôring.

Noen steder blir kraftfôr og saltslikkesteiner tilsatt berlinerblått,  et stoff som binder radioaktivt cesium og hindrer opptak i tarmen.

Grenseverdier for radioaktivt cesium i Norge

Tamrein, vilt og vill ferskvannsfisk:

3000 Bq/kg

Melk og barnemat: 

 370 Bq/kg

Andre matvarer (inkludert honning, sopp og bær): 

 600 Bq/kg

 

Statens strålevern overvåker ukentlig nivåene i ku- og geitemelk samt målinger av én sauebesetning gjennom sommersesongen. Dette blir en indikator på forventede nivåer i dyr på utmarksbeite.

Dersom målingene indikerer spesielt høye nivåer et gitt år, kan bøndene bruke denne informasjonen til å hente sauene tidligere ned fra beite og vurdere behov for tiltak før slakting.