Radioaktivitet hos reindriftsutøvere

Publisert av Statens strålevern Lag rapport

Siden 1965 har radioaktivt cesium blitt målt i reindriftsutøvere. Målinger ble satt i gang i Kautokeino som en følge av atmosfæriske prøvesprengninger av kjernevåpen på 1950- og 1960-tallet. Etter Tsjernobyl-ulykken har det også blitt foretatt jevnlige målinger av reindriftsutøvere fra de hardest rammede områdene i Midt-Norge.

Fortsatt radioaktiv forurensning i reindriftsutøvere

Det radioaktive nedfallet etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 var vesentlig større enn nedfallet fra de atmosfæriske prøvesprengningene, og rammet Midt- og Sør-Norge hardest. Likevel har ikke gjennomsnittsnivåene hos reindriftsutøverne i det sørsamiske området vært høyere enn hos reindriftsutøverne i Kautokeino på 1960-tallet. Det skyldes utstrakt bruk av forskjellige tiltak i de sørsamiske reindriftsutøvernes dagligliv.

I Kautokeino var konsentrasjonene høyest i 1965

I Kautokeino ble de høyeste konsentrasjonene målt i 1965. Tilsvarende målinger fra Sverige (der de startet målingene noen år tidligere) viser at 1965 var året med høyest konsentrasjoner også der. Siden har konsentrasjonene gått jevnt nedover, med unntak av en økning etter Tsjernobyl-ulykken. I hele perioden etter ulykken har konsentrasjonene av cesium-137 i reindriftsutøvere fra Kautokeino vært mye lavere enn hos reindriftsutøvere i Midt-Norge.

Målinger i Midt-Norge etter Tsjernobyl-ulykken

Målingene i Midt-Norge ble satt i gang i 1987, året etter Tsjernobyl-ulykken. De høyeste konsentrasjonene av cesium-137 ble målt i 1988. Den aller høyeste konsentrasjonen som ble målt var 3500 Bq/kg, noe som tilsvarer en stråledose på ca. 8,5 mSv/år. Konsentrasjonene som ble målt i årene etter ulykken var svært påvirket av omfanget av tiltakene som ble gjennomført. Fram til midten av 1990-tallet var det en jevn nedgang i de mest forurensede områdene (Snåsa-regionen).

Figuren under viser gjennomsnittlige konsentrasjoner av radioaktivt cesium i reindriftsutøvere fra forskjellige landsdeler. Snåsa-regionen fikk betydelig mer nedfall fra Tsjernobyl enn Røros-regionen, men tiltakene mot forurensningen gjorde at forskjellene som ble målt ikke var så store de første årene.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Lite endring i radioaktivt cesium i reindriftsutøvere i Midt-Norge

Undersøkelsene av radioaktivt cesium i reindriftsutøverne i Snåsa-regionen det siste tiåret tyder på liten nedgang i konsentrasjonene. Dette antar vi skyldes at færre personer bruker mottiltak nå enn tidligere, siden konsentrasjonene i reinkjøtt i de fleste reinbeitedistrikter er under tiltaksgrensen for omsetning (3000 Bq/kg).

Konsentrasjonene i reinkjøttet i Snåsa-regionen har endret seg relativt lite siden slutten av 1990-tallet. I Kautokeino og Røros-regionen går verdiene i reindriftsutøverne jevnere nedover, i takt med reduksjonen i forurensningen i reinsdyrene.

Ingen påvisbar økning i kreftforekomst

De stråledosene reindriftsutøvere har blitt utsatt for er ikke så store at det kan forventes noen påvisbare helseeffekter, som økning i kreftforekomst.

I en studie av kreftforekomst i den nordsamiske befolkningen i Norge etter nedfallet på 1950- og 1960-tallet ble det ikke funnet overhyppighet av noen kreftformer. Tvert i mot hadde den samiske befolkningen betydelig lavere krefthyppighet enn den øvrige befolkningen. Dette skyldes sannsynligvis samenes livsstil og kosthold. Disse funnene er i samsvar med tilsvarende studier i Sverige og Finland.

En del sørsamiske reindriftsutøvere har fått større stråledoser enn de nordsamiske, siden sørsamene i tillegg til nedfall fra prøvesprengningsperioden også ble utsatt for betydelig radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken.

En studie av kreftforekomst i Sverige tyder på at det er noe høyere kreftforekomst i områder med høyest nedfall etter Tsjernobyl-ulykken. En svakhet ved den svenske undersøkelsen er at det ikke skilles mellom befolkningsgrupper, og vi vet at kostholdet påvirker stråledosen mer enn mengden nedfall.

Selv om vi ikke har sett noen påvisbar økning i kreftforekomst, har Tsjernobyl-ulykken medført store konsekvenser for reindriftsutøvelsen og samisk kultur- og levesett, noe som må tas på alvor.

Kostholdsråd og grenser for radioaktivitet i mat 

Etter Tsjernobyl-ulykken ble det fastsatt tiltaksgrenser for radioaktivt cesium i mat. Dersom nivåene overstiger disse grensene skal matvarene ikke omsettes.

Gjeldende grenser for radioaktivt cesium i Norge:

Reinsdyrkjøtt, vilt og ferskvannsfisk: 3000 Bq/kg
Melk og barnemat:  370 Bq/kg
Andre matvarer:  600 Bq/kg

 

Myndighetene anbefaler at tilleggsdoser fra radioaktivt nedfall ikke overstiger 1 mSv/år. Dette tilsvarer et årlig inntak på ca. 80 000 Bq av radioaktivt cesium.

Tiltak mot radioaktiv forurensning i sørsamiske områder

Etter Tsjernobyl-ulykken ble det satt i verk omfattende tiltak mot forurensningen i de sørsamiske områdene. Viktige tiltak er:

  • slakting av rein om høsten i stedet for vinteren
  • nedfôring av dyr ved å gi dem ”rent” fôr noen uker før slakting
  • valg av matrein med lavt innhold av cesium-137
  • kostholdsråd

Mange reindriftsutøvere la om tradisjonelle levemåter på grunn av den radioaktive forurensningen etter Tsjernobyl-ulykken. Uten disse tiltakene ville de blitt utsatt for opptil 10 ganger høyere stråledoser de første årene etter ulykken.