Stråling

Publisert av Statens strålevern Read in English

Vi er alle omgitt av stråling. Størsteparten av strålingen vi utsettes for er naturlig, som stråling fra sola og fra radioaktive stoffer i berggrunn og jordsmonn. Menneskelig aktivitet kan gjøre oss mer utsatt for stråling. 

UV-stråling

Sola er vår viktigste strålekilde. Uten den ville det ikke vært noe liv på jorda. Sola har stor betydning for menneskers helse. Men sola og sollyset har også sine ulemper. Blant annet har forskning påvist en sammenheng mellom soling og økt risiko for føflekk-kreft.

Sollys består blant annet av UV-stråling. Du får også UV-stråling kunstig i solarier. UV-strålingen i solarier er mye mer intens enn norsk sommersol. UV-stråling kan føre til solforbrenning, raskere aldring av huden, nedsatt immunforsvar, hudkreft, snøblindhet og utvikling av øyesykdommen grå stær. I små doser har UV-stråling en positiv helseeffekt, ved at UV-stråler danner vitamin D.

Strålevernet har et landsdekkende målenettverk for UV-stråling i Norge. Strålevernet er også myndighetsorgan for godkjenning og bruk av solarier i Norge.

Radioaktiv forurensning

Det er flere kilder til radioaktiv forurensning i norsk miljø, men nivåene av de ulike radioaktive stoffene er stort sett lave. Statens strålevern vurderer derfor den helsemessige betydningen av radioaktiv forurensning i Norge som liten.

Det er nå 30 år siden Tsjernobyl-ulykken, men fortsatt overføres radioaktive stoffer fra jord til planter, dyr og mennesker i Norge. For å sikre trygg mat blir kjøtt og melk fra småfe, storfe og tamrein som beiter i de hardest rammede områdene kontrollert for radioaktivt cesium.

Norske havområder tilføres radioaktive stoffer fra flere kilder. Blant annet følger radioaktive stoffer som finnes naturlig i berggrunnen med vannet når olje og gass hentes opp. I havet tas radioaktive stoffer opp i tang, fisk og skalldyr. Stråledoser kan overføres til mennesker som spiser fisk og sjømat. Dosene for et menneske som spiser vanlige mengder norsk fisk og sjømat, er lave.

Radon

Radon øker faren for lungekreft, og risikoen er spesielt stor for røykere og tidligere røykere. Statens strålevern har anslått at radon er medvirkende årsak til om lag 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Det er enkelt å måle radon, og dersom radonnivåene skulle vise seg å være for høye, finnes det effektive radonreduserende tiltak.

Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til høye radonkonsentrasjoner i bygninger. Vi finner bygninger med høye radonkonsentrasjoner over alt i landet, men i noen områder i Norge finner vi flere enn andre. Dette kan for eksempel være i områder som består av uranrike bergarter (f.eks. alunskifer) eller i områder med permeable løsmasser. Også radon i husholdningsvann og eller tilkjørte masser under bygningen kan bidra til radon i inneluft.

I 2009 fikk vi en nasjonal radonstrategi i Norge. Denne har regjeringen nylig forlenget frem til 2020. Statens strålevern arbeider, sammen med flere etater, for å nå målene i strategien. Det vil si at vi arbeider for at radonnivåene i alle typer bygninger og lokaler skal ligge under gitte grenseverdier, og generelt arbeider for å redusere radoneksponeringen i Norge så langt som praktisk mulig.