Støyretningslinje

Publisert av Miljødirektoratet

I 2005 vedtok Miljøverndepartementet en retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Retningslinjen ble revidert i 2012. Alle de største støykildene omfattes av retningslinjen. En samlet retningslinje gjør det lettere for kommuner og utbyggere å planlegge slik at støyproblemer unngås.

Støysoner

Retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging innfører støysoner som virkemiddel. For alle støykilder henstilles anleggseierne om å utarbeide kart med rød og gul støysone. Til disse sonene er det knyttet klare anbefalinger for ulike typer arealbruk.

Synliggjøring av støysoner på kart gjør det lettere for både kommuner, utbyggere og publikum å sikre at det tas nødvendige hensyn til støy i planarbeidet.

Retningslinjen anbefaler også kommunene å kartlegge stille områder som er viktige for rekreasjon, natur- og friluftsinteresser. Dette skal bidra til å sikre at verdifulle stille områder blir bevart. Opplevelse av stillhet er en viktig del av kvalitetene i friluftsområder og kulturmiljøer

Veileder til støyretningslinjen

Det er utarbeidet en veileder til støyretningslinjen som gir en utdyping av prinsipper, metoder og anbefalinger i retningslinjen. Veilederen vil også kunne gi bakgrunnsinformasjon for behandling av andre typer saker, for eksempel konsesjonssaker, saker etter forskrift om miljørettet helsevern osv.

I tillegg til en utdyping av de anbefalingene som er gitt for støykildene som omfattes av retningslinjen, inneholder veiledningsmaterialet også orienterende stoff om flere andre typer støykilder. Her gis det eksempler på hvordan slike saker kan løses og henvisninger til aktuelt regelverk.