Støyregelverk

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

De ulike støykildene er regulert i en rekke lover og forskrifter. Kommunene, forurensningsmyndighetene og sektormyndighetene har ulike roller og ansvar i forhold til lovverket. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging og forurensningsloven med tilhørende forskrift er sentrale regelverk.

Plan- og bygningsloven og støyretningslinjen

Plan- og bygningsloven gir kommunen myndighet og ansvar i plan- og byggesaker. Støy er et av de temaene som skal vurderes og tas hensyn til.

Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen brukes av kommuner og/eller utbyggere ved planlegging av ny infrastruktur og ny bebyggelse inntil støykilder. Retningslinjen angir utendørs grenser for støy, og kommunene har ansvar for at støy er tilstrekkelig utredet og vurdert før vedtak fattes.

Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk, teknisk forskrift, setter også krav til innendørs støy ved ny bebyggelse eller rehabiliteringsarbeid som krever byggesaksbehandling.

Forskrift om konsekvensutredninger, som er hjemlet i plan- og bygningsloven, er også relevant i mange utbyggingssaker.

Forurensningsloven

Støy er definert som forurensning i forurensningslovens § 6, og er derfor i utgangspunktet forbudt etter § 7. Støy kan være tillatt dersom det faller inn under vanlig forurensning i § 8, tillates etter forskrift i medhold av §9 eller det blir gitt tillatelse til virksomheten etter § 11. Forurensning fra transport, som flyplasser, veier, jernbaner, havner og terminaler er unntatt fra forurensningslovens bestemmelser, jf. lovens § 5.

I forurensningsforskriftens kapittel 5, som omhandler støy, er det gitt egne bestemmelser som også gjelder for transport. Her er det bestemmelser om innendørs støynivå, og det er stilt krav om kartlegging av utendørs støy som følge av EUs rammedirektiv om støy.

Ansvarsfordeling

Kommunen er planmyndighet, og er ansvarlig for å følge opp støy i alle arealplaner. Den enkelte sektormyndighet har også et ansvar for å se til at støyretningslinjen T-1442/2012 og forurensningsforskriften kapittel 5 følges opp. 

Fylkesmannen er forurensningsmyndighet etter forurensningsloven, og kan rette innsigelser til kommunale planer, dersom de mener støyhensynet ikke er tilstrekkelig ivaretatt.

Mer om støyregelverket

Mer utdypende beskrivelse av blant annet disse regelverkene finner du her: