Indirekte helseffekter av støy

Publisert av Miljødirektoratet

Indirekte helseffekter av støy avhenger av vår opplevelse og vurdering av støyen. Adferdssendring, stressutløste helseplager, samt påvirkning av ytelse og motivasjon regnes som indirekte helseffekter. Den viktigste sammenhengen mellom støy og helse går via stressreaksjoner.

Støy kan gi adferdsendring

Støy gjør at vi blir mindre hjelpsomme og øker aggresjonen. Vi får nok med oss selv og er mindre åpne for andre. Barn i barnehager viser mindre aktiv deltakelse og mer aggressiv adferd når støynivået øker.

De som bor i trafikkerte områder utvikler visse strategier for å leve med belastningene. De lufter boligen mindre, sover mer med lukkede vinduer og oppholder seg mindre utendørs enn folk i lite trafikkerte områder.

Støy kan gi helseeffekter

Støy kan utløse en rekke reaksjoner i kroppen. Støy kan, på linje med andre faktorer som stimulerer sentralnervesystemet og den hormonelle aktiviteten, gi en stressreaksjon. Stressreaksjonen kan i neste omgang utløse eller forsterke sykelighet. 

Sammenhenger mellom støy og redusert helse er dokumentert. Undersøkelser har vist at forekomst av søvnproblemer, depresjon, følelse av nedtrykthet, fordøyelsesbesvær, nervøsitet og rastløshet er større i områder med mye trafikkstøy, enn i område med lite trafikkstøy. Ny forskning har gitt bedre dokumentasjon av at støy gir helseplager.

I 2011 publiserte Verdens helseorganisasjon (WHO) en rapport hvor det for første gang var kartlagt hvor mange friske leveår som går tapt på grunn av trafikkstøy. Her anslår de at minst en million år med god helse går tapt årlig som følge av trafikkstøy i Vest-Europa.

I 2009 ga WHO ut sin retningslinje for nattestøy for Europa. Her konkluderer de tydelig med at eksponering for støy, og da spesielt nattestøy, har en negativ innvirkning på menneskers helse, trivsel og velvære.

Folkehelseinstituttet har gitt ut en rapport om helsebelastningene som følge av støy fra veitrafikk i Norge. Beregninger fra Folkehelseinstituttet viser at:

  • Sterk støyplage og søvnforstyrrelser hvert år utgjør henholdsvis 4 512 og 10 245 tapte friske leveår.
  • Andelen av hjertekarsykdom eller død som kan knyttes til trafikkstøy kan summeres til om lag 198 tapte friske leveår.

Støy kan bidra til sykdom

dBA-veiet lydnivå

  • Hørselen vår er ikke like følsom for alle frekvenser. Den er best i området for talefrekvens, dårligere for basslyder og diskantlyder. For at beskrivelsen av lydnivået skal ta hensyn til dette, brukes dBA-veiefilteret
  • Når filteret brukes, summeres lydnivåer i de ulike frekvensene, med størst vekt på de frekvensene hvor vi hører best
  • Det summerte lydnivået kalles dBA

Det er registrert større utbredelse av høyt blodtrykk og hjerte/kar-sykdom der:

  • langvarig støybelastning i arbeidet overskrider et ekvivalent lydnivå  gjennom en 8 timers arbeidsdag på 85 dBA
  • belastningen fra veitrafikkstøy eller flystøy ved boliger overskrider et ekvivalent lydnivå  ute på dagtid på 65-70 dBA.

Det er spesielt hjernens funksjoner som påvirkes av søvnmangel. Utsettes du for støy når du sover får du dårligere søvnkvalitet, økt tretthet og prestasjoner dagen etter kan påvirkes. Prestasjoner ved kortvarige oppgaver påvirkes i liten grad, mens prestasjoner i langvarige monotone oppgaver er påvirkes i større grad.

Søvnmangel er en belastning som kan gi nedsatt stemningsleie og yteevne samt bidra til utvikling og forverring av sykdomstilstander. Økning av epileptiske anfall ved søvnmangel er velkjent. Man mistenker at påvirkningen på helsen er størst for dem som ikke har mulighet for å hente inn "det tapte" gjennom stille perioder ellers i døgnet.

Flere studier indikerer også at det er rimelig å anta at søvmangel på grunn av  støy kan ha en effekt på immunsystemet,og gi hormonelle og metabolske endringer. Her er likevel årsakssammenhengene usikre og på dette feltet trengs mer forskning.

Mange ulike negative reaksjoner på støy

Støy kan medføre en ubehagelig opplevelse av å bli forstyrret. Det finnes også andre negative reaksjoner som følger av opplevelsen av støyen:

  • apati, frustrasjon
  • depresjon
  • sinne
  • utmattelse
  • isolasjon
  • hjelpeløshet

Undersøkelser har vist at forekomst av søvnproblemer, depresjon, følelse av nedtrykthet, fordøyelsesbesvær, nervøsitet og rastløshet er større i områder med mye trafikkstøy enn i område med lite trafikkstøy. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til i hvilken grad støy er årsak til disse helseproblemene.

Den subjektive opplevelsen av støy i gitte situasjoner er viktig for egen vurdering av trivsel, velvære og helse. Med lik støyeksponering vil en støyplaget og en ikke-støyplaget person kunne vurdere sine livssituasjoner som helt forskjellige.

Kontroll over støyen er viktig

Kan du selv slå av støyen når du ønsker det - eller vet at støyen opphører om 10 minutter - kan du kanskje ta dine egne forholdsregler. Da tåler du oftest mer enn om du mangler slik kontroll og informasjon.

Lyd med påtrengende karakter er særlig irriterende. Støy som oppleves som nødvendig tolereres bedre enn støy som oppleves som unødvendig. Andre forhold som virker sammen med støyen slik som luftforurensning, vibrasjon og estetiske forhold, kan påvirke og forsterke støysjenansen.

Reaksjoner på støy er knyttet til det spesielle ved selve støyen slik som varighet, styrke, karakter og hyppighet, og støykilde. Støy fra ulike kilder skal derfor som hovedregel beskrives og vurderes hver for seg.

Støy påvirker ytelse og motivasjon

Støybelastning påvirker måten vi løser oppgaver på. Dette gjelder både ubevisst og ved strategiske valg. I de fleste situasjoner bruker vi lenger tid eller mer krefter på å løse oppgaver når vi utsettes for støy. Barn som utsettes for støy hjemme eller på skolen, bruker lenger tid på å lese, er mindre oppmerksomme, dårligere motiverte og gir oftere opp.