Direkte helseeffekter av støy

Publisert av Miljødirektoratet

Direkte helseeffekter av støy gjelder selve hørselsfunksjonen som hørselsskade, kommunikasjonsforstyrrelse eller umiddelbare reaksjoner som søvnforstyrrelser.

Hørselskade

Hørselsskade er permanent ødeleggelse av sanseceller i det indre øret. Sammenhengen mellom eksponering for støy og risiko for hørselsskade er relativt godt kartlagt. Det er risiko for hørselsskade hvis støyeksponeringen ved øret i lange perioder overstiger:

  • et gjennomsnittlig lydnivå på 70 dBA gjennom døgnet
  • et gjennomsnittlig lydnivå på 75 dBA gjennom en 8 timers arbeidsdag

Ved lavere støynivåer vil risikoen for hørselstap være ubetydelig.

Arbeidsmiljølovens forskrifter om støy på arbeidsplassen har satt en grenseverdi på 85 dBA for en 8 timers arbeidsdag. Etter 40 år med denne eksponeringen er risikoen for å utvikle et hørselstap mellom 10 og 15 prosent.

Enkelthendelser kan gi risiko for skade når de overstiger 130-150 dBC peak. Når øret utsettes for kraftig støy, senkes følsomheten. Særlig farlig er skarpe smell. De skjer så raskt at øret ikke rekker å justere ned følsomheten.

Støyskader merkes ofte ikke før man blir eldre og skaden kommer i tillegg til den nedsatte hørselen man får med alderen.

Kommunikasjonsforstyrrelse

Kommunikasjonsforstyrrelse betyr forstyrrelse av samtale eller lytting.

Oppfattelse av budskapet: For å kunne oppfatte innholdet i en setning, er det ikke nødvendig å oppfatte alle ordene. Når språket og temaet er kjent, kan vi gjette oss til ord og vendinger vi ikke oppfatter helt på grunn av støy. For vanlig samtale regner vi at forholdene er tilfredsstillende når 95-97 prosent av alle setninger blir forstått. Da blir i praksis budskapet forstått.

Hørselstap gir behov for lavere støynivå: Vanlig samtale krever at støynivået ikke overstiger ca. 60 dBA. Dersom språket er fremmed eller stoffet ukjent er kravet til setningsforståelse opp mot 100 prosent og kravet til støynivå strengere (ikke over 45 dBA).

For folk som har hørselstap av en eller annen type blir forholdene vanskeligere. Ca. 10 prosent av befolkningen, med aldersnedsatt hørsel eller hørselsskader, krever 10-20 dB lavere støynivå for å ha tilfredsstillende forståelighet.

Kompensasjon ved å heve stemmen: I enkelte situasjoner er det mulig å kompensere for støyen ved å heve stemmen eller gjenta budskapet når støyen er mindre. Er støyen vedvarende, kan slik kompensasjon ta mye krefter og slite på stemmen.

Folk som må bruke stemmen mye i omgivelser med mye støy, som for eksempel barnehagepersonell, lærere og militærpersonell, pådrar seg stemmelidelser oftere enn andre.

Søvnforstyrrelse

Forstyrrelse av søvn regnes blant de mer alvorlige virkninger av støy. Støy kan gi dårlig søvnkvalitet, redusert velvære og dårligere prestasjoner neste dag. Søvnforstyrrelser som skyldes støy innebærer vekking, forsinket innsovning og redusert omfang av nødvendige søvnfaser.

Ulik følsomhet for støypåvirkning: Syke, eldre, personer med søvnvansker og skiftarbeidere regnes som spesielt følsomme for søvnforstyrrelser. Barn og unge som sover er mindre følsomme for støy enn voksne. Personer som oppgir å være generelt følsomme for støy, påvirkes mer av støy når de sover enn andre.

Men ikke-viljestyrte stressreaksjoner som økt puls, blodtrykksøkning og utskillelse av stresshormoner skjer også uten at personen selv er klar over det og selv ikke mener seg plaget av støy.

Tilvenning til støy: Selv etter flere års eksponering for støy skjer det ingen fullstendig tilvenning til støy under søvn. Personer som har vært utsatt for støy i lang tid har fortsatt:

  • redusert andel drømmesøvn og dyp søvn
  • opplevelse av nedsatt søvnkvalitet
  • reaksjon på støy med hjertefrekvensøkning og økning i kroppsbevegelser.

Hvis du er vant til å bli utsatt for støy når du sover, reduseres trolig risikoen for å bli vekket noe med tiden.

Anbefalt støynivå om natten: Verdens helseorganisasjon (WHO) har en utarbeidet en retningslinje for nattestøy. I følge retningslinjen bør støynivået utendørs om natten ikke overstige 40 dBA. I vurderingene sine antar WHO at folk har vinduet på gløtt for å få nødvendig utlufting.