Støy og helse

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Ca. 200 000 nordmenn oppgir at de har problemer med nattesøvn på grunn av støy. Støy kan gi hørselsskader, søvnforstyrrelser og stressreaksjoner.

Støy virker sammen med for eksempel luftforurensning

I Norge har 200 000 problemer med nattesøvnen på grunn av støy. Følsomheten for støy kan variere mye fra person til person, og det er vanskelig å fastlegge en grenseverdi som garanterer mot helseskade for alle.

Støy virker ofte sammen med andre belastninger som for eksempel luftforurensning. Derfor er det vanskelig å skille klart mellom støyens effekter og effekter fra andre miljøutfordringer.

Undersøkelser har imidlertid vist at søvnproblemer, depresjon, følelse av nedtrykthet, fordøyelsesbesvær, nervøsitet og rastløshet er større i områder med mye trafikkstøy, enn i område med lite trafikkstøy.

Folkehelseinstituttets beregninger av støy fra veitrafikk viser at:

  • Sterk støyplage og søvnforstyrrelser utgjør henholdsvis 4 512 og 10 245 tapte friske leveår i Norge hvert år
  • Andelen av hjertekarsykdom eller død som kan knyttes til trafikkstøy kan summeres til om lag 198 tapte friske leveår

Sammenheng mellom støy og dårligere helse

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at minst én million år med god helse går tapt årlig på grunn av trafikkstøy i Vest-Europa 1.

De mener eksponering for støy, spesielt om natten, har en negativ innvirkning på menneskers helse, trivsel og velvære.

Støy kan gi hørselsskader og søvnproblemer

Sammenhengen mellom eksponering for støy og risiko for hørselsskader er relativt godt kartlagt. Risiko for hørselsskade oppstår hvis eksponeringen for støy overstiger følgende nivåer i lange perioder:

  • et gjennomsnittlig lydnivå på 70 dBA gjennom døgnet
  • et gjennomsnittlig lydnivå på 75 dBA gjennom en åtte timers arbeidsdag

Arbeidsmiljøloven setter en grenseverdi på 85 dBA for en åtte timers arbeidsdag. Etter 40 år med denne eksponeringen er risikoen for hørselstap mellom 10 og 15 prosent.

Støyskader merkes ofte ikke før man blir eldre og hørselsskaden kommer i tillegg til den nedsatte hørselen man får med alderen.

Skarpe smell er spesielt farlig

Enkelthendelser – eller støytopper - kan gi risiko for skade når de overstiger 130-150 dBC peak. Når øret utsettes for kraftig støy, senkes følsomheten. Skarpe smell er spesielt farlig, fordi øret ikke rekker å justere ned følsomheten før smellet kommer.

Dersom du mistenker at du er utsatt for støy, kan du ta kontakt med kommunen for å se hvem som er ansvarlig for støyen og at grenseverdiene for støy ikke overskrides.

desibelskala-01.jpg

Søvnforstyrrelser på grunn av støy

Forstyrrelse av søvn regnes blant de mer alvorlige virkninger av støy. Støy kan gi dårlig søvnkvalitet og redusert velvære.

Søvnforstyrrelser på grunn av støy innebærer vekking, forsinket innsovning og redusert omfang av nødvendige søvnfaser.

Syke, eldre, personer med søvnvansker og skiftarbeidere regnes som spesielt følsomme for søvnforstyrrelser. Barn og unge som sover er mindre følsomme for støy enn voksne. Personer som oppgir å være generelt følsomme for støy, påvirkes mer av støy når de sover enn andre.

Ikke-viljestyrte stressreaksjoner som økt puls, blodtrykksøkning og utskillelse av stresshormoner kan også skje, selv om personen selv ikke mener seg plaget av støy.

Stillhet er et knapphetsgode

Tilgang på stille områder kan redusere plagene i støybelastede områder. Bevaring og opprettelse av stille soner er et viktig tiltak for å redusere støyplagene. Fravær av uønsket lyd i frilufts- og rekreasjonsområder er viktig for selve utnyttelsen av disse områdene.

Spesielt i områder der forventningene til støyfrie omgivelser er store, vil terskelen for å føle sjenanse og mistrivsel være lav.

Tilvenning til støy

Personer som er vant til støy om natten kan oppleve at de etter hvert vekkes mindre av støyen, men de kan fortsatt oppleve mindre dyp søvn og opplevelse av nedsatt søvnkvalitet.

Ifølge WHOs retningslinjer bør utendørs støynivå om natten ikke overstige 40 dBA.