Støyplageindeks

Publisert av Miljødirektoratet

Folk opplever støyplager fra ulike kilder. Noen typer kilder oppleves som mer plagsomme enn andre. For eksempel viser en rekke undersøkelser at støy fra togtrafikk oppleves som mindre plagsom enn støy fra veitrafikk ved samme lydnivå. Derfor er det behov for en felles indikator som tar hensyn til forskjeller mellom kildene. Støyplageindeksen er en slik indikator.

Basert på internasjonale undersøkelser

Støyplageindeksen (SPI) er basert på dose-responsundersøkelser fra en rekke nord- og mellomeuropeiske land, samt USA, Canada og Australia. Undersøkelsene har blitt sammenstilt av et internasjonalt anerkjent fagmiljø i Nederland, forskningsinstituttet TNO.

Til sammen 58 000 personer har blitt intervjuet og har oppgitt hvor plaget de er. Samtidig har støynivået personene var utsatt for blitt målt eller beregnet. Dette har gitt grunnlag for å lage dose-responskurver for veitrafikk, jernbane og fly.

Plagegrad

TNO har også brukt resultatene fra de internasjonale undersøkelsene til å utarbeide kurver over gjennomsnittlig plagegrad ("annoyance score") for ulike støykilder ved ulike støynivåer. Ulike skalaer for plagethet i de forskjellige undersøkelsene er konvertert til en felles skala fra 0 til 100, hvor 0 er ingen plage og 100 er maksimal plagegrad.

Figuren under viser sammenhengene mellom gjennomsnittlig plagegrad og støynivå for veitrafikk, togtrafikk og flytrafikk.

Gjennomsnittlig støyplagegrad fra fly, tog og veitrafikk

For industri er dose-responsforholdene noe dårligere undersøkt, men nye undersøkelser viser at jevn industristøy har samme plagegrad som veitrafikk.  

Tiltak rettet mot reduksjon av innendørs støynivå, for eksempel fasadetiltak, registreres også i støyplageindeksen. Dette gjøres ved hjelp av en forenklet metode, hvor reduksjon i innendørs støynivå vektes med 70 prosent av reduksjon i utendørs støynivå. Følgende eksempel kan illustrere dette: 10 dB reduksjon inne tilsvarer 7 dB reduksjon utendørs. Dette skyldes at vi ikke reduserer plagen like mye ved å kun redusere støynivået inne i boligen.

Gjennomsnittlig plagegrad

Støyplageindeksen beregnes ved at vi multipliserer antall personer utsatt for ulike støynivåer fra en kilde med gjennomsnittlig plagegrad for det aktuelle støynivået. Gjennomsnittlig plagegrad kan vi finne ved å bruke ligningene for de ulike plagegradskurvene.  

Likninger for gjennomsnittlig plagegrad

En dose respons kurve vil per definisjon ha et S-formet forløp og nærme seg asymptotisk til ytterpunktene for responsen ved lave og høye støynivå. SINTEF har i SINTEF rapport STF40 A02052; Dose-respons-sammenhenger i støyregelverket november 2002, vist at man med god tilnærmelse kan benytte enkle lineære funksjoner som vil være gyldige innenfor de nivåintervall som er aktuelle for vanlige boligformål. Miljødirektoratet benytter derfor disse lineære funksjonene i beregning av plagegrad:

(1) Gjennomsnittlig plagegrad= 1,58*(DENL+Kkilde)-62,25

eller for hver enkelt kilde;

Gpvei = 1,58(Lden - 39,4)

Gptog = 1,58 (Lden -45,4)

Gpfly = 1,58(Lden-33,4)

Disse kurvene er også omregnet til å kunne brukes på døgnekvivalent støynivå og tar høyde for at det er regnet med fasaderefleksjon på 3 dB(A) for vei og jernbane

Gpvei = 1,58(Leq - 39,4)

Gptog = 1,58 (Leq -44,4)

Gpfly = 1,58(Leq-31,4)