Lyd og støy

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Støy er definert som uønsket lyd. Hva som er uønsket lyd, vil variere fra person til person, og fra situasjon til situasjon. Det som er ønsket lyd (vellyd) i et tilfelle kan være støy i et annet tilfelle.

Lyd er det vi oppfatter når raske variasjoner i lufttrykket kommer til trommehinnen i øret vårt og setter den i bevegelse. Disse trykkvariasjonene sprer seg fra lydkilden som små bølger i lufta.

Trykkbølgene er i det hørbare området når svingningene skjer oftere enn 20 ganger i sekundet, og mindre enn 20 000 ganger i sekundet. Antall svingninger per sekund er det vi kaller lydens frekvens, og har enheten Hz (hertz). Frekvensen bestemmer lydens tonehøyde.

Lydstyrke

Størrelsen på lufttrykksendringene beskriver lydstyrken. For at vi skal høre en lyd, må endringen være minst 0,000 000 000 2 ganger normalt atmosfæretrykk (atm), mens ubehagsgrensen for hørselen nås ved 0,002 atm.

Fordi hørselen har så stor spennvidde, med forholdet 1: 10 millioner mellom høreterskel og ubehagelig lyd, er det upraktisk å bruke atmosfæretrykket som direkte mål på lydstyrke. I stedet bruker vi en desibelskala, som er en logaritmisk skala.

Lydnivåer kan måles eller beregnes

Måling av lydnivå krever både kompetanse og relativt kostbart utstyr. I de fleste tilfeller stilles det krav til at målingene skal skje etter bestemte standarder. Værforhold og lignende kan spille en betydelig rolle, og dette må det tas hensyn til.

I mange situasjoner kan beregning av lydnivå være mer hensiktsmessig enn måling, og i planleggingssituasjoner er støyberegninger et svært nyttig verktøy. Dette gjøres for eksempel rutinemessig ved nye veiprosjekter. Det finnes en rekke databaserte beregningsprogrammer til forskjellige formål, både enkle verktøy til oversiktsberegninger og tunge verktøy til mer detaljerte beregninger.