Støy

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Støy er miljøproblemet som rammer flest mennesker i Norge. Nesten 2,1 millioner er utsatt for støy over 55 dBA utenfor huset sitt. Antallet har økt med ca. 700 000 siden 1999.

Flere utsatt for støy

Veitrafikk er den største kilden til støy i Norge. 1,9 millioner nordmenn bodde i boliger som er utsatt for støy fra veitrafikk på over 55 dBA i 2014.

Dette er en økning fra 1,2 millioner i 1999.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Beregningene er gjort gjennom den nasjonale støymodellen Statistisk sentralbyrå (SSB) har utviklet i samarbeid med Miljødirektoratet og sektormyndighetene.

Kartet viser gjennomsnittlig støy fra veitrafikk gjennom døgnet i Oslo. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere. Du kan også gå til "Utforsk kart" og velge kartet som viser støy fra jernbane, trikk og t-bane. Kartet viser støysituasjonen i 2011 og skal ikke brukes i forbindelse med arealplanlegging.

Færre utsatt for støy fra jernbane

Jernbane er den nest største kilden til støy i Norge etter veitrafikk. I 2014 ble 63 000 nordmenn utsatt for støy fra jernbane i Norge, som er en nedgang på 30 prosent siden 1999.

Jernbanestøy oppfattes som mindre plagsomt enn andre kilder, delvis fordi det er stille mellom togpasseringene, som kommer jevnt.

Trafikk i strekninger som går gjennom tett befolkede områder gir størst utslag, og spesielt innbyggere i Oslo og Akershus er mest utsatt.

Flere utsettes for flystøy

Flytrafikken i Norge har økt siden 1999, selv om det i noen år har vært en reduksjon ved enkelte lufthavner. Dette gjør at flere utsettes for flystøy, som ifølge undersøkelser vurderes som mer plagsom enn annen støy fra transport.
I 2014 ble 43 482 personer i Norge utsatt for flystøy.

De fleste støyutsatte boligene i Norge ligger ved de store militære flyplassene Rygge og Bodø. Støyen skyldes i hovedsak jagerfly. Stamflyplassene Sola, Flesland, Gardermoen, Værnes, og Tromsø gir også betydelig støy.

Til sammen var rundt 53 000 utsatt for støy fra industri og annen næringsvirksomhet.

Spesielt bransjer som metallurgisk industri, næringsmiddelindustri, papir/cellulose, petrokjemisk industri og grafisk industri er utsatt, og trafikk og vifter er hovedkilden.

Det moderne samfunnet gir mye støy

Noen kilder til støy oppleves som mer plagsomme enn andre. Flere undersøkelser viser at støy fra togtrafikk oppleves som mindre plagsom enn støy fra veitrafikk, selv om det er samme lydnivå. For å ta hensyn til forskjellene mellom kilder, har vi utviklet en indikator for støyplager, kalt støyplageindeks.

Støy_lyd-01.jpg

Spredningen av lyd varierer

Hvilken form kilden til lyd har, påvirker hvordan lyden sprer seg. Vi skiller mellom to typer lydkilder

  • punktkilder
  • linjekilder

Ekvivalentnivå og maksimalnivå

Ekvivalentnivået er et energimessig gjennomsnittlig lydnivå over en gitt periode, det vil si den gjennomsnittlige lydenergien man har vært utsatt for over for eksempel 8 timer eller 24 timer.

En dobling av lydenergien tilsvarer en økning i lydstyrken på 3 dB. En dobling vil derfor gjøre at påvirkningstiden må halveres dersom ekvivalentnivået skal være det samme.

Eksempel på lydnivåer og påvirkningstider som gir samme ekvivalentnivå:

  • 50 dB i 24 timer
  • 53 dB i 12 timer
  • 56 dB i 6 timer
  • 59 dB i 3 timer
  • 62 dB i 1,5 timer
  • 65 dB i 45 minutter
  • 68 dB i 22,5 minutter
  • 72 dB i 11 minutter
  • 75 dB i 5,5 minutter

Dersom lydkilden er liten - eller avstanden til mottakeren stor - kan vi gå ut fra at all lyd utstråles fra ett punkt. Ved en slik punktkilde avtar lydnivået med 6 dB per fordobling av avstand fra lydkilden.

Dersom en lydkilde er linje- eller sylinderformet, kaller vi det en linjekilde. Det gjelder for eksempel en vei, hvor mange punktkilder (kjøretøy) er i bevegelse langs en strekning. Fra en linjekilde avtar lydnivået 3 dB per fordobling av avstand fra kilden.

Spredningen påvirkes av omgivelsene

Spredningen av lyd påvirkes av faktorer som luftabsorpsjon, markoverflate, terrengformer, skjerming, refleksjon, vegetasjon og værforhold.

"Myke" markoverflater, som åker, eng og snø, vil gi en viss lydreduksjon, mens hard mark, som for eksempel betong, asfalt eller vann, ikke gir noen demping. Vegetasjon må ha en viss utbredelse før den bidrar vesentlig til lyddemping. Når lyden går gjennom minst 100 meter tett skog kan lydreduksjonen komme opp i 5-10 dB.

Støyskjermer

Effekten av støyskjerming avhenger av støyens frekvensspekter og lokale forhold, som terreng, skjermhøyde og plassering i forhold til mottaker. Det er sjelden vi oppnår skjermingseffekter på mer enn 10 dB.

Lydnivå kan beregnes eller måles

Det er ikke bare støynivået målt i desibel som avgjør om støy er skadelig eller ikke. Hvor lenge støyen varer og hvor ofte man blir utsatt, er også viktig. Derfor beregner vi støy over tid (se faktaboks).

Måling av lydnivå krever både kompetanse og relativt kostbart utstyr. I de fleste tilfeller stilles det krav til at målingene skal skje etter bestemte standarder. Værforhold kan spille en betydelig rolle..

I mange situasjoner kan beregning av lydnivå være mer hensiktsmessig enn måling, og i planleggingssituasjoner er støyberegninger spesielt nyttig, som for eksempel ved nye veiprosjekter.

De fleste lyder varierer over tid. Derfor er det vanlig å oppgi et gjennomsnittsnivå for støy over et gitt tidsrom.

Lden, Lnight og Lmax (støyindikatorer)

  • Lden er et ekvivalentnivå som gjelder for dag-kveld-natt. Ved bruk av Lden får all støy i en fire timers kveldsperiode et tillegg på 5 dB, og støy om natten (8 timer) får et tillegg på 10 dB. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld:19-23 og natt: 23-07
  • Lnight er et ekvivalentnivå for den 8 timers nattperioden fra 23-07
  • Maksimalt støynivå, Lmax, er et mål for de høyeste, vanlige toppene i en varierende støy. Dette blir først og fremst brukt i nattperioden for å beskytte mot søvnforstyrrelser.

For nærmere beskrivelse av disse og andre støyindikatorer, se veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging

Støy gir helseplager

I Norge har 200 000 problemer med nattesøvnen på grunn av støy, ifølge Folkehelseinstituttet. Forskning viser at støy kan gi psykisk stress, og helseplager som muskelspenninger og muskelsmerter. Støy kan også være en medvirkende årsak til høyt blodtrykk og utvikling av hjertesykdom.

Dersom du mistenker at du er utsatt for støy, kan du ta kontakt med kommunen for å se hvem som er ansvarlig for støyen og at grenseverdiene for støy ikke overskrides.

desibel-01.jpg

Handlingsplan mot støy

Norske myndigheter har satt et mål om at støyplagen skal reduseres innen 2020. Den nasjonale handlingsplanen mot støy angir hvilke tiltak som er nødvendige for å nå målene.

Det nasjonale målet er todelt:

1) Støyplaga skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til 1999.

2) Tallet på personer utsett for over 38 dB innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005.

Det første målet er retta mot den generelle støyplagen i Norge, mens det andre målet er rettet mot de som er utsatt for de høyeste støynivåene.

Mange av de mest støyutsatte boligene har fått fasadeisolering og støyskjerming, men for å nå målene må vi i tillegg redusere støyen der den oppstår. For å få ned støyen er det viktig med støysvake veidekker, motorer og bildekk.

I tilleggmå planretningslinjen for støy brukes mer aktivt.

Støyregelverk

Kommunene, forurensningsmyndighetene og sektormyndighetene har forskjellige roller og ansvar i forhold til lovverket.